Hagimit Falls ligger i Penaplata som er på den store øya, Samal. Det er omringet av så mange trær og planter at du kan få litt “jungelfølelse”. Ingenting er gratis på Samal, så her var det så klart inngangspenger som måtte betales. Det var ikke mer enn 40 peso som tilsvarer 7,5 kr pr pers. Etter du har betalt inngangspengene må du gå en kort stubb. Kanskje kort, men veldig bratt! Vi kom dit rundt 12-tiden som er da det er mest folk, i tillegg er det nå sommerferie her. Jeg kan tenke meg det er mye bedre å dra dit rundt kl 8 på morgen, men da vet vi det til neste gang! Planlegger du å besøke Hagimit Falls vil jeg så absolutt anbefale og ta med din egen mat. Her er det ingen restauranter eller café og finne. Du finner slike typisk filippinske boder også er det noen stakkar barn som prøver å selge frukt.
Det ser kanskje ikke så dypt ut, men det er det! Her kan du klatre opp på steinene og hoppe eller stupe fra dem. Overraskende nok er steinene ikke glatte og trygge å gå på.
… Eller hoppe fra klippene! Vannet her er veldig friskt og rent. Ikke noe saltvann som er jeg så lei av! Det var også utrooolig varmt, så jeg holdt meg i vannet hele dagen. Jeg elsker vann!
Liten jente som selger grillet banan strødd i sukker. Det er faktisk veldig godt!
Crocodile Park har veldig mye gøy å by på! De har blant annet fallskjermhopping, ziplining, rafting og globe riding!! Globe riding!! Jeg har hatt lyst til å gjøre det såå lenge! Viss dere ikke vet hva det er, så google it! Øynene mine lyste opp som et lite barn på julekvelden når jeg så alt. Mange morsomme aktiviteter med adrenalin. Den perfekte plassen for meg! Kunne tro jeg var i himmelen! Ellers har de noen mindre morsomme ting (kort sagt kjedelige) som hesteridning, stort fotballområde (med sikkert noen fotballaktiviteter), butterfly house-greier, dyrepark og ja… jeg trenger ikke nevne mer. Valget den dagen falt for to av tingene på den kjedelige listen. Dyrepark og butterfly house. Butterfly house var jo så kjedelig at jeg tror ikke jeg har bilder fra der en gang, haha. Grunnen til at det ikke ble noen av aktivitetene jeg gjerne ønsket var på grunn av følget mitt. Fortvil ikke -det kommer en neste gang! 😀
Dyreparken… hva kan jeg si om den? Forferdelig. Det du betaler for å se er dyr i bur og fugler som er lenket fast. Jeg har vært der før når jeg var et lite barn. Da syns jeg det var kjempe gøy. Det er det som er fint med å være barn -du slipper å bekymre deg for noe og du vet så lite. Her er jeg sikker på at ingen av dyrene har det så bra som de burde.
Foran buret til denne stakkar tigeren samlet det seg en del folk. Folk syns kanskje ikke det er så spennende å se på en tiger som sover. En ansatt i dyreparken ville da få tigeren til å lage litt liv. Mens tigeren sov tok han og slo på buret og fant en pinne og begynte å pirke på han. Det var heller ikke noe særlig “forsiktig” pirking. Tigeren hadde ikke noe valg enn å reise seg. Jeg kjente jeg ble helt rasende og kunne ikke holde kjeft. Jeg gikk opp til denne mannen og kjeftet han ned og ble kanskje litt for høylytt. Jeg er langt i fra den som lager en scene foran en hel haug med folk, men akkurat der og da kunne jeg ikke la være og brydde meg pent lite om det var to eller tjue folk tilstede. Mannen sa “sorry Miss”, også listet han seg forsiktig men sikkert bort. BOJA!! Den følelsen! Tigeren la seg tilbake for å sove.
Hver gang jeg er her i Filippinene er jeg dyrepoliti on duty 24/7. Her ser jeg så mange dyr som har det vondt, så jeg prøver å ta med så mange som mulig hjem og gi dem mat og kjærlighet. Det værste jeg ser er når mennesker behandler dyr dårlig. Det er også de eneste gangene jeg kan bli rasende sint om jeg ser noe slikt skje! Jeg blir så sint at tårene bare triller. Folk, spesielt nabolaget vet hvordan jeg er. Akkurat nå i dag har de alle skjerpet seg. Når de ser meg komme hører jeg de rope *et eller annet filippinsk…også til slutt Carolyn”. Da er det ikke måte på hvordan de oppfører seg når dyra er til stede og jeg kommer gående forbi. Masse kos til dyrene og av og til ser jeg dem gi mat til hundene. Da blir jeg så glad og gir dem skryt.
Søt flaggermus! Husker så godt når jeg var 9 år og de ikke var i bur. Da matet jeg dem med potetgull for hånd. Da var det ikke så strengt, men det har blitt strengere med årene.
Selvom det ikke var en så stor glede å se de stakkar dyrene, så var det mange koselige folk jeg møtte! Det lettet fort på humøret og jeg var fort blid igjen etter den tiger-episoden. Jeg drar til en dyrepark, men jeg bruker heller meste parten av tiden på å snakke med folk. Haha. Jeg stiller gladelig opp på bilder om noen spør. Det er bare koselig det! Jeg fikk høre av mange at jeg lignet på en fe! Haha! Under ser dere noen av de skjønne folkene jeg hilste på:
Kommer jeg til å dra tilbake til denne dyreparken? Nei. Vil jeg anbefale dere å besøke dyreparken i Crocodile Park? Nei.
Fra venstre: Christine (kjæresten til søskenbarnet mitt, Richard), Johan (søskenbarn), Crisha (tremening), meg, Merry Love (søskenbarn), Rosita Mae (søskenbarn) og Cecilie (tante).
Hallo! Nå må dere vel bli lei av at jeg kommer og går når jeg føler for det. Bloggen er bare ikke førsteprioritet mer, men jeg syns det er kjempe gøy og dra den frem av og til! Slik som nå! Akkurat nå befinner jeg meg i Filippinene. Jeg har vært her i 13 dager nå og skal dra hjem igjen om 8 dager. Jeg har full oversikt og kanskje en nedtelling til hjemreisedagen, hehe. Jeg må innrømme at jeg savner han hjemme veldig mye! Akkurat nå er det sommer her og det er utrolig varmt! Temperaturen er alltid over 30°c og jeg holder meg unna sola. Det er bare aaltfor varmt, spesielt på dagen. Dere som har fulgt meg siden starten som er 5 år(!!) nå vet litt om hvor jeg holder til osv. Meeen la oss ta en liten oppsummering likevel: Jeg er halvt Filippinsk og har en stor familie her nede. Når vi er i Filippinene bor vi i huset som vi eier. Det som er så koselig er at det alltid er så mange i huset, du har alle folkene samlet på en plass siden alle bor sammen. Vi bor i en av de reneste byene i Filippinene, Davao. Huset vårt ligger midt i sentrum omringet av fire gigantiske kjøpesentre. -Så det var en kort oppsummering! 🙂
Jeg må så klart vise dere de fine lekkerbiskene jeg dro med hjem fra min favorittbutikk, Forever 21! Jeg har vært her i ca to uker nå og dette er det eneste jeg har kjøpt! *Klapp på skuldra*. Forrige gang jeg var der som er 2 år siden kjøpte jeg så mye at jeg fortsatt ikke har fått brukt alt!
Vi spoler litt tilbake i tid til da tanten min hadde bryllup i Filippinene. Hun hadde et helt fantastisk bryllup som ikke kommer til å bli glemt på en stund. Jeg var brudepike i bryllupet, så jeg fikk dessverre ikke muligheten til å ta noen fine bilder. Jeg fikk nesten ikke tatt noen bilder. Jeg ga kameraet mitt til mamma, som ga det til noen andre. Når jeg så på kameraet når jeg fikk det tilbake var det noen bilder der. Hvem som har tatt dem vet jeg ikke, men jeg poster dem! 🙂
Hun hadde leid inn noen stylister som sto for hår og sminke. Noen dager før bryllupet kom denne mannen for å prøvesminke bruden. Eller kanskje jeg skal si henne siden han(hun) foretrekker det. Veldig søt, homofil stylist! Han var full av humor, likte han virkelig!
En liten shoot på suiten. Hun hadde fult av kameraer rundt seg hele dagen. Slitsomt, hehe. På bildet er det bruden Evan, og moren hennes (bestemor).
Stylisten var virkelig bak hælene hennes hele tiden, og ja, linselus. Haha.
Det store øyeblikket i et bryllup. Olav fortalte meg i ettertid at han ikke kunne gå nærmere når han skulle kysse henne fordi underskjørtet var i veien. Haha.
Hektisk i stuen! Vi var på The Grand Hotel forresten 🙂
Stylisten var så morsom! Her driver han å fikser håret til Alexander, men han gjorde navnet om til Alexandra. Han drev hele tiden å ropte:- Alexandra! Alexandra! Kom hit! Ja på Norsk, hehe.
Nasjonaldrakten for guttene.
Til venstre bilde har vi, Wilson og han stylisten som jeg ikke husker navnet på. Wilson var virkelig kul! Han var dekoratøren i bryllupet. Virkelig koselig å snakke med! Vi skålte og hadde det kjempe gøy og lo. Til høyre bilde har vi noen familiebilder.
Kirken.
Til venstre har vi så klart ekteparet. Til høyre har vi bryllupsplanleggeren.
Denne gangen når jeg var i Filippinene var det første gang jeg var med på en Filippinsk dåp. Det var interessant. Jeg hadde forventet at det skulle vare leeenge. Utrolig nok varte det bare 45 minutter! I Filippinene bruker det over halve tiden på å ta bilder. Slik var det på bryllupet til tanten min også. Denne gangen var det James som ble døpt. Som alle vet er jeg utrolig dårlig på å huske navn og jeg kan ikke en gang stave resten av navnet hans. Beklager for det. Arlene er mammaen, som også er søskenbarnet mitt. Hun er i sine yngre 20-årene og at hun ble gravid i fjor som kom som et sjokk på oss alle. Hun var heller ikke ferdig med skolen. Det blir litt vanskelig å skjønne når man ikke kjenner kulturen så godt, men når slike ting skjer blir det hysterisk drama. Hun hadde en veldig vanskelig periode. Faren er ikke i bildet, men hun har hatt flere støtter på sin side. Blant annet meg. Nå går alt mye bedre ♥
Fra venstre: Jay-ar (mitt søskenbarn, og nå onkel til James), James han selv og moren Arlene.
Jeg brukte en lang blondekjole. Synd jeg ikke har ordentlig bilde, for jeg likte kjolen veldig godt 🙂
Rosita Mae (søskenbarn)
Før alt startet var det en dame som snakket. Skjønte ikke et ord hva hun sa, men hun snakket mye mer enn det presten gjorde.
Carolyn. Ja, vi har samme navn og hun er oppkalt etter meg! Haha, syns det er både rart og morsomt. Har aldri opplevd når noen roper ”Carolyn!”, så er det ikke til meg, men til henne. I min gamle klasse hadde vi to som het Ingrid, og to som het Hanne. Fikk en liten smakebit på hvorden de hadde det. Haha.
Presten. Jeg skjønte ikke et ord av hva han sa, men han snakket utrolig kjedelig! Han snakket kjempe fort og i en tone uten stopp.
Det store øyeblikket i en dåp. Når barnet får vann på hodet. Som dere ser var det ikke så veldig enkelt å få bilde av det øyeblikket.
Det verste jeg vet er å si hade. Jeg hater det. Som flere ganger skrevet -tiden gikk så fort når jeg var i Filippinene. Det virket som jeg sa hei og rett etterpå hade. Jeg kan heller ikke si når jeg kommer tilbake, for det vet jeg ikke. Siste dagen min tok jeg hade-runden og sa hade til alle. Det tok sin tid. Det var trist, men koselig å høre at de ikke kom til å glemme meg ♥
Naboer. De kjører også tyrsikad. Greie gutter!
Det pleide å være så fint her…. men så kom kjøpesenteret rett ved siden av. De rev ned all den fine naturen, og bygget det gigantiske kjøpesenteret med hoteller rundt.
En byggefyr og han som alltid kjører meg på trysikad. Uff, jeg er så dårlig på navn. Jeg kjenner ikke han i blå genser, men han sa at han alltid så meg gå rundt. Han sa han kom til å savne og se meg gå rundt, haha. Jaja, koselig det! Han ved siden av roper alltid i øret mitt av en grunn, hehe, men han har syk humor! Det er også en nabo.
Disse så jeg hadde med kamera så det neste jeg hørte var: – PICTURE, PICTURE, TAKE A PICTURE!
Belle og Harphy. Utrolig snille mennesker som jobber på Fridays. Veldig usikkert om jeg får se dem igjen. Belle skal(skulle) flytte til Ohio fordi hun har kjæreste der. Hun fikk akkurat vite en sjokkerende nyhet, så nå vet hun ikke. Harphy skal oppfylle drømmen sin og dra på krus for å jobbe! Vil savne dem begge.
Yan, April og Nokkie. Åå, jeg digger virkelig disse tre musketerene! Jeg har kjent dem alle siden forrige gang jeg var her. Flott gjeng! April elsker virkelig melkesjokolade. Jeg hadde med en pakke melkesjokolade inn på Fridays. De skulle bare smake en liten bit, men før jeg fikk snudd meg tilbake var hele pakken borte. De er også så søte når de skal utale ”melkesjokolade”. Flott gjeng ♥
Yan. Åhh, hvor mye tid har ikke vi brukt på å snakke om mat. Vi begge elsker mat. Jeg har snakket mye om Norsk mat og vist han bilder. Han har så lyst til å komme hit for å smake maten vår, hihi! Jeg syns så synd på han fordi alle på Friday’s sier han må slutte å spise så mye. De bare tuller så klart, men likevell. Han bryr seg ikke da fordi han elsker mat. Jeg føler med han. Jeg har også fått kommentarer om at jeg har lagt på meg så mye, og at jeg var mye penere forrige gang jeg var der. Haha, men slik er Filippinske folk -ærlige. Litt for ærlige noen ganger, men det går bra. Man må tåle å få slike kommentarer slengt opp i trynet når man er der. Jeg og Yan er veldig enige om et ordtak ”Life’s too short to be in a diet”.
Hei! Her er noen få videoklipp fra Filippinene. Føler jeg ikke få vist frem hele turen siden jeg ikke hadde med kameraet ut så mye. Men jeg hadde det veldig fint! Dere får se det jeg har. Jeg klarte også å tukle med eksponeringen i premiere. Videoen er ikke så lang som 6 min og 25 sek, men på rundt 3 min. Beklager, skal ikke skje neste gang 🙂
Trykk på hjulet og endre kvaliteten til 1080p for å se i HD
Trykk på hjulet og endre kvaliteten til 720p for å se i HD
Hei! Tanten min, Evan giftet seg når hun var i Filippinene. Hun er også fra Norge, og har nylig giftet seg her, men hun ville også gifte seg i Filippinene. For et bryllup hun hadde. Virkelig annerledes enn Norske bryllup. Hadde det kjempe gøy. Jeg har noen bilder også, men ikke mange. Jeg var jo brudepike så jeg kunne ikke ta så mange bilder.
Et bilde fra Instagram. Vi var rosa brudepiker. Dere finner meg på IG som @caroiiz
Det var en kveld i Filippinene da jeg, Aebykier og søskenbarnet vårt Merry Love satt på Friday’s. Aebykier skyldte meg oreois som hun hadde lovet lenge. Hehe, min favoritt dessert hos Friday’s. Neste dag så jeg denne tweeten på Twitter:
Noen fra Norge visste hvem jeg var mens jeg var i Filippinene. Da tenkte jeg: -YESS, kanskje jeg endelig kan snakke Norsk med noen! Slik ble det. Jeg møtte denne søte bloggleseren som heter Aida. Wow, hun var så lik meg på såå mange måter. For det første er hun halvt Norsk og Filippinsk som meg. Jeg var blid og imøtekommende som jeg alltid er når noen vil møte meg, det samme var hun. Nei, jeg kan ikke si noe annet enn at denne jenta var helt herlig og snill!
Jeg husker for ett år siden da jeg og Enzo snakket på Skype. Om dere ikke husker Enzo, så er han bartender på TGIF. Enzo fortalte meg at det var en Norsk familie på Friday’s. Han snakket med dem og fortalte at han hadde kjæreste i Norge. Aida fortalte at hun visste om meg. For et sammentreff at jeg møtte denne jenta når jeg var i Filippinene. Jeg kan ikke tro at denne bloggen er grunnen til at jeg får nye venner her og der. Det er jo bare helt utrolig!
Aida
Planen var egentlig at jeg skulle sitte på Jollibee med kameraten min Jib (som også jobber på Fridays). Vi skulle egentlig spise masseee pai! Vår favoritt er Peach Mango Pie. Den er ubeskrivelig god. I stedenfor møtte jeg Aida. Vi spiste på Friday’s også gikk vi til Jollibee etterpå for å se om Jib var der. Der satt han alene på et bord og spiste masse pai…. alene. Uff!
De har ikke lov til å bruke uniform utenfor jobben, så de må dekke seg til med denne (mindre pene) jakken. Jib liker den ikke selv. I alle fall ikke fargen. Det er manageren som har designet dem, og hun valgte favorittfargen sin. Hahha
Skjønner meg ikke på poseringen hans. Hahha
Jib, meg og Aida 🙂
Aida skulle i bryllyp så jeg måtte hjelpe henne med å velge sko til kjolen. Noe jeg syns er bare helt utrolig kult med Aida er at hun har klart å lært det Filippinske språket helt på egenhånd!! Hun pugget mye når hun var liten. Hun kan begge dialektene, bisaya og tagalog (kan hende jeg skrev det feil…). Det er to dialekter som høres ut som to forskjellige språk. Alt høres ut som kinesisk for meg, men de andre sier det. Jeg var bare helt ”WOOOOW” når hun fortalte meg det. Hvorfor gjorde ikke det samme når jeg var liten?!
Det var så gøy i butikken når de ansatte snakket om oss. De trodde at vi ikke skjønte en dritt, men Aida skjønte alt de sa! De var også mange som trodde vi var søstre. Det tar i alle fall jeg som et kompliment:)
Aida ville ha nytt antrekk, så vi gikk til en drit kul butikk som selger kun ett plagg av hver modell. Jeg plukket ut et antrekk til henne som jeg gjerne skulle hatt i skapet selv. Skjørtet hun har på seg har jeg siklet etter i flere uker!
Etterpå dro vi hjem til meg for å fikse noen småting. Deretter dro vi til et nytt kjøpesenter, SM Lanang. Bare fordi vi skulle på Forever 21, hehe. Jeg fikk sagt hade til vennene mine der siden det var min siste dag i Davao. Vi dro også til Starbucks og kjøpte favoritt frappuccinoen min, som tydeligvis er Aida sin favoritt også. Senere ble vi hentet med bil, og jeg fikk møtt moren hennes, Ling. Merkelig. Mamma har akkurat det samme kallenavnet. Moren hennes var så søt og humoristisk. Jeg ble med dem til en restaurant hvor de hadde Norsk mat. Utrolig kult, visste ikke at de hadde det i nærheten. Jeg møtte også faren hennes som virket kjempe snill. Virkelig en koselig familie hele gjengen. Moren hennes inviterte meg til og med på besøk til dem i Nord Norge. Da ble jeg glad!
Her kommer noen bilder fra Butterfly Garden i Singapore. Vi mellomlandet der når vi dro fra Filippinene. Det var natt, og sommerfugler er ikke nattdyr. Derfor var det ikke så mange sommerfulger å se som flakset rundt. Men det var fint der! Dette var inne i flyplassen 🙂
