Nå har vi bodd i den nye leiligheten i to uker. Det har gått fort, men samtidig sakte. For meg var det veldig trist å flytte fra den gamle leiligheten. Gamle, det føles så rart å skrive. Der var det så lite, koselig, varmt og trygt. Her i det nye er det dobbelt så stort, dobbelt så kaldt. Jeg savner veldig mye den gamle leiligheten. Det sier jeg til alle som spørr hvordan jeg trives her i den nye. Det er så nytt, så uvant, helt ny beliggenhet, nye naboer. Ja, nytt. Jeg er en person som ikke liker nye og store forandringer! Jeg liker ikke at det blir nytt design på sosiale medier, jeg liker ikke at det blir nytt treningsprogram på timene jeg pleier å være med på fast. Men… vi kommer ikke til å flytte tilbake fordi jeg ikke liker at alt er “nytt”. Viss jeg skal se positivt på dette, noe jeg prøver så hardt å gjøre -så liker jeg meg bedre her nå enn jeg gjorde de første dagene. De første dagene føltes det ut som jeg var borte, kanskje på besøk hos noen, jeg vet ikke. Av og til så jeg på klokka for å se hvor mye den var. Var det ikke på tide å reise hjem snart? Første uken var det så rart når jeg skulle dra hjem fra jobb. Jeg gikk en helt annen vei og gikk inn i denne leiligheten og alt føltes såå fjernt.
Sakte, men sikkert kommer ting på plass. Jeg følte vi hadde kommet bra i gang med oppussing, men dere vet kanskje hvordan det er. Når man først begynner med én ting, er det fort flere ting som baller på seg. Akkurat slik er det nå! Helt til slutt blir det nok knallfint her, det er jeg sikker på. Jeg gleder meg til å vise venner og familie vårt nye hjem når alt er på plass. Men.. det kommer ikke til å bli som før! Tenk så mange fine minner jeg har lagt igjen. Det var der jeg forelsket meg, der forholdet vårt utviklet seg, der jeg fant ut jeg var gravid og der jeg gjennomførte halve fødselen min(!). I den bitte lille 43 kvd store leiligheten♥
Et lite TB-bilde. Dette ble tatt i julen og her var vi klare for julebord. Stua vår var stort sett fullt opp med leker, men det syns jeg bare var koselig:-)
