nokkie i bartenderkonkurranse

Jeg fikk meg en ny venn som heter Jib når jeg var i Filippinene. Han var bare så kul! Elsket virkelig den ironiske humoren hans. Han jobber, eller jobbet på Fridays (siste jobbdagen hans var i går). Jeg og Jib dro til et nytt partysted i Davao for å støtte vennen vår, Nokkie i en bartenderkonkurranse. Konkurransen er slik at 1 og 2- plassen går videre til den internasjonale konkurransen. Er det ikke typisk at vennen vår, Nokkie fikk tredje plassen?! Noen av deltakerne har forberedt seg i uker, måneder og noen år! Nokkie forberedte seg på EN DAG! 
Jeg syns det var kjempe fascinerende å se på. Kunne virkelig ønske at disse skilsene bare kom rett til meg!  
Noe jeg ikke likte var at de to programlederne kom til meg med mikrofonen deres opp i trynet mitt. Det var masse folk, rampelyset var på meg og de spurte meg masse spørsmål. Tror jeg besto alle spørsmålene for denne gang, haha.  

Et instagram-bilde av meg og noen bartendere. Dere finner meg på IG som @caroiiz
Nokkie med rød t-skjorte til venstre for meg. Han til høyre for meg fikk første plassen og hadde syke skils!

solen steker

Solen steker virkelig her! Det er regnsesong, men det regner aldri, haha. I dag badet vi igjen. Solen var rett over oss, og vi følte oss som speilegg. Vi hadde det kjempe gøy og hoppet, stupte og solte oss på en flåte midt ute på vannet! 

Den store frukten er papaya. Hadde veldig lyst til å spise den, men følte liksom den var til pynt, haha. De små bak er mango! Filippinsk mango er virkelig favoritt frukten min. Åh, det smaker som en bit av himmelen. Kunne virkelig ønske de hadde slike i Norge. Eller, det er å finne på noen Asiamat butikker. Men det blir ikke helt det samme.

Mangler bare å binde den til båten!

Veronica

Solkrem må på!

Meg og Veronica.

Søte Rosita!

Vi tok frem den ”tynne båten” som jeg kaller det og begynte å padle.

Jeg og Rosita tok oss en liten tur langs korallene.

Når jeg var på Rosita sin alder var vi ganske så like! Får ofte høre -når Rosita blir eldre kommer hun til å bli lik deg. Åhh, det er så koselig å høre!

Når vi skulle gå tilbake kom det noen unger med en sjøstjerne, de sa at Rosita skulle holde den. Da sa Rosita: No, no, no. Men de insisterte, så da måtte hun. Hun var så søt da hun ga de plis-jeg-vil-ikke-blikket.

safety first

Denne blessingen av huset var jo større enn jeg hadde forventet. Er det velsignelse av et hus vet ALLE det. Velsignelse av hus = masse mat. Hørte at for denne velsignelsen var det kjøpt inn mat og drikke for 50 000 Peso! Det var mange viktige personer der i dag, blant annet: borgemesteren, politimester, millionærer, billionærer(!), Sir Alex (viktig person som eier nesten hele Samal øya), ordfører og masse andre folk. På grunn av alt dette her må man ha vakter og bevæpnet politi alltid i nærheten. Virkelig, folk er helt crazy her! 

Her har vi portvakten vår. Som sagt, er det velsignelse av et hus, vet ALLE det. Folk drar gjerne 3 timer for å tigge etter mat. Det at folk forsøker å bryte seg inn i gården og klatre over gjerde er noe man må forvente. Utenfor porten sto det en hel gjeng med ukjente mennesker som forventet og få mat av oss.

Det er ingen enkel sak å se på alle disse menneskene. Derfor begynte vi å sleppe inn litt og litt, men de måtte være nede. De fikk også litt mat og drikke.

Ellers til en helt ny sak: Søskenbarnet mitt Rosita (6 år) fant noen kattunger som hadde blitt forlatt av moren. Hadde hun ikke funnet dem hadde de antagelig vært døde. Når Rosita er i nærheten har de det helt supert. Jeg elsker dyr, jeg elsker katter! Jeg bare måtte kose med dem hele tiden og bære dem rundt. Her i Filippinene har de så lite respekt for dyr. Det at de tråkker på kattene, dytter dem, sparker de bort med foten eller koster dem bort som jeg har sett -nei det gjør ikke noe. DA EKSPLODERER JEG. Når jeg ser noe slikt eksploderer temperamentet mitt, og jeg skal love dere at de behandler dyra fint når jeg er i nærheten.

Den lille søte svarte tussen her har/ hadde problemer med øynene. Verk blant annet. Heldigvis (takke være Rosita) har de nå skaffet både øyedråper og salve som skal påføres. Åh, jeg er så stolt av henne. Hun er bare 6 år! Som alle vennene mine vet, så hater jeg barn, jepp. Alltid gjort det, og kommer ikke overens med barn. Nei. MEN, jeg liker virkelig Rosita. Hun er virkelig en solstråle.

Aww! Når jeg går rundt med dem så sovner de. Savner virkelig lille pus i Norge nå. Han er sikkert ikke så liten når jeg kommer tilbake..

Rosita ♥

blessing

Som skrevet i forrige innlegg dro jeg meg opp av sengen 03:30 for å dra på velsignelsen, eller blessing som det heter på engelsk. Jeg og den Norske siden av familien skjønner virkelig ikke vitsen med det, men vi gjør det så klart for de andre. Når jeg hørte det skulle være en velsignelse så tenkte jeg bare at familien og de nærmeste skulle komme. Neida, vi skulle forvente oss rundt 80 folk!

Det foregikk slik at det var en prest (mann i hvit kappe) og ni disipler, altså hjelpere. Alle hadde et lys i hånden. Før presten gikk inn sa han noen ord på filippinsk som jeg ikke skjønte mye av. Deretter begynte han å kaste hellig vann ut i kanter og kroker (og på oss). Han gikk fra rom til rom ganske fort og alle fulgte etter med lys i hånda. 

Presten

Her kaster presten sitt hellige vann ut i rommet. Jeg, Veronica og Renate tullet med at helt sikkert har funnet det fra springen. Haha!

Etter presten var ferdig med å sprute sitt hellige vann rundt om kring i rommene, så skulle penger kastes. Tanta mi hadde en pose full med 5 Peso -mynter (tilsvarer ikke en gang 1 kr). Det ble kastet hit og dit, og folk løp som et rovdyr som ikke hadde fått mat på fire uker etter myntene! No kidding. Både voksne og barn var like gale! Folk ble dyttet og det var masse hyling. Helt vilt!

Etterpå sette presten og hans ni disipler seg ved kjøkkenbordet og forventet å få mat. Her var det ingen kjære mor, her bare sette de seg ned og forventet at maten skulle komme på bordet. De ni disiplene gjorde ingenting. Eneste de gjorde var å følge etter presten når han velsignet, og så klart spise maten de forventet å få. Jeg og de andre fikk et inntrykk som -woow, så frekt! Det er litt annerledes her. Siden de har velsignet huset og drevet ut onde ånder, så må vi gi en gave tilbake (selv om de er noen tusenlapper de får betalt). 

Etter presten og disiplene hans hadde gått, så kunne vi andre spise!

beach house

Gjett når jeg måtte stå opp i dag! 03:30 på morningen. Det var hardt, men jeg fikk dratt meg opp. Vi skulle til Samal på en velsignelse. Samal er en diger øy her på Filippinene. Den ligger ca 2 timer unna Davao. Jeg skriver mer om velsignelsen senere. Familien til søskenbarna mine, Veronica og Renate har nettopp fått ferdigbygd et strandhus på Samal. Den Norske siden av familien ser ingen vits til velsignelse av huset, men så har vi den andre siden av familien som er veldig kristne.

Jeg likte veldig godt det nye strandhuset. Dette var virkelig luksus for meg, haha. Her har dere en hel bildedryss jeg tok litt rundt om kring i huset:

Hovedinngangen:

Overvåkningskamera er en kjekk ting og ha, iallefall i et land som Filippinene.

Rommet til Renate. De har 8 store soverom i huset.

Så har dere mitt favorittsted, baren!

Viss vi får tid, så skal jeg kidnappe med meg Enzo hit. Deretter skal vi tvinge han til å være bartenderen vår! ;-))

Her skal jeg ligge, haha!

Huset har forresten tre etasjer.

Slik ser baksiden av huset ut:

framtiden min

Her om dagen var det en dame i huset vårt. Hun kunne ikke engelsk, men hun spurte noen som kunne språket om hun kunne få lov til å spå meg. Ja, hvorfor ikke. Jeg tror så klart ikke på sånt, men det er gøy å høre hva de har å si. Denne dama spådde søskenbarnet mitt i fjor (hun er litt eldre enn meg). Spådamen sa at hun kom til å bli uforventet gravid om ikke så lang tid. April i år fikk hun en liten gutt. 

Hun spådde gjennom kort og håndflaten.

Hun krevde visst penger til slutt som jeg ikke visste. Dagen etterpå kom hun tilbake til huset vårt og var kjempe sint på meg! Jeg skjønte jo ingenting siden hun snakker Filippinsk. Da hadde jeg visst glemt å betale, wups.

Dette fikk jeg vite:
♥ Jeg kan være en skikkelig bitch til tider
♥ Jeg kommer til å bli avhengig av røyk
♥ Jeg kommer til å begynne med narkotika
♥ Jeg er ikke egnet til å ha barn
♥ Jeg kommer til å få ett barn
♥ Jeg kommer til å gifte meg med en rik mann
♥ Jeg kommer til å bli sammen med en klassekamerat.
♥ Det kommer til å bli en gutt som liker meg og spørr om vi kan bli sammen. Jeg sier nei, men til slutt så kommer jeg til å si ja.
♥ Det kommer til å være en periode i livet hvor jeg nesten ikke kommer til å spise.
♥ Jeg kommer til å få et langt liv (om jeg slutter med narkotika og røyk).
 
Ja, mye av det var negativt. Haha. Spådama sa til Aebykier at hun kom til å få to tvilinger. Da ble hun kjempe glad! Litt senere: men en av dem kommer til å være mye på sykehus, og til slutt kommer til å dø i en ung alder. Uff da! Spådamen sa til Veronica at hun kom til å droppe ut av skolen og gifte seg. Haha! 

Vi har også vært ute og spist. Koselig og romantisk resturang.

Dodoi og Rosita Mae

Tanten min, Alma og bestemoren min.

Har også kjøpt fargerike drinker. Må kjøpe noe om jeg ser farger! 

chill day

Det her kan være litt mindfuck. De har ikke gravd han såå langt ned i bakken. Denne fyren som er begravet i sanden har ikke bein. De hadde det kjempe gøy og lo, for det så ut som de hadde begravd hele han. Kjempe gøy å se denne gutten svømme og ha det gøy med vennene sine!

Jeg møtte noen som jeg hadde møtt ved baren på fredag. Jeg husket ikke han, men han husket tydeligvis meg! Jeg syns nesten alle asiatere ser nesten like ut så, haha. Neida, men de er veldig like. Jeg syns asiatere er veldig søte! Jeg ble i alle fall kjent med han, og det var da koselig.

Bestile cheese burger, bokstavelig talt. Osten var ikke smeltet en gang. Er man sulten, spiser man alt!

Noen har spist sjokolade, wups.

Elsker sekken min! (Fra Forever 21)

Tanta mi, Evan:-)

Fikk plutselig øye på en med veeeldig stort hår. Kunne ikke la være å ta bilde.

Det var så gøy når han kjørte på motorsykkel forbi oss. Håret hans ”flydde” opp. Haha.

Sleiker solen!

mergrande ocean resort

I dag har jeg og familien vært på Mergrande Ocean Resort. Det er en helt OK plass. Fint å dra dit siden vi bare bor 20 min unna 🙂

Her sitter vi og spiser.

Rosita Mae, søskenbarn.

Yolo, hahahah

Johan

Tenker så klart på den lille prinsen min hjemme i Norge hver dag! Savner lille Leo!

Merry Love. Vi gikk alltid med like klær når vi var små. Hihi

Tina

Tina sin unge er så søt, Crisha

DJ Broiler spilles på full guffe her i Filippinene!

Her sovna jeg i flere timer!

Veronica, meg og Renate. Vi lå og solte oss 40-60 min. Renate har blitt solbrent som bare det, mens jeg endte opp med et stort skille. Wihu. Folk tittet litt rart på oss siden vi var de eneste som solte oss. De lurer nok på hvorfor vi er så ”dumme” som soler oss siden her er det mest poppulært og være hvit og ikke brun. Haha.

Aebykier har skaffet seg strandhatt. Her er vi ved havet.

Jeg SMELTER når jeg ser søte hundevalper. Da må jeg bare gå bort til eieren å spørre om jeg kan få kose med den. Se på denne søte pitbull-valpen!

Åhh, jeg smelter! Savner min lille Leo nå!

resten av familien har kommet!

Hei! Resten av familien vår i Norge skal også hit til Filippinene. De kom i dag! Flyet deres skulle være her klokken 11 på dagen, men så ble det sagt kl 12. Vet dere hva? De kom ikke før 15! Det er bare to som ikke ble med hit til Filippinene, og det er stefaren min, Rune fordi han sliter psykisk. Også er det stefaren til Aebykier. Han ble ikke med fordi han hater varmen og den lange flyturen. Jaja! 

Her er søskebarna mine, Veronica og Renate på trysikad. Etter en 30 timers flytur var de sultne og ville til Fridays. Da ble det en tur til Abreeza Mall!

Renate og Veronica.

Her er den UTROLIG søte bartenderen, Neil! Virkelig, jeg digger han. Han er så søt, hihi. Før jeg tok bilde av han måtte han ordne capsen sin to ganger. Hehe! Man ser han alltid blid. Når jeg først er inne på bartender, så kommer snart Enzo tilbake til Davao. Han kommer 15 juli og jeg gleder meg masse til å se han. Det blir spennende. Vi har masse å snakke om!

Håret på armene mine reiste seg høyt opp i været etter jeg hadde sett dette showet. Det er en dansekonkurranse, street dancing. Masse hopp og saltoer i været. Jeg ble så fascinert!

I morgen er det fredag og baren roper. Gleder meg!

besøkte graven til bestefar

For litt over en måned siden døde bestefar uforventet. Det var trist, og jeg hadde ikke mulighet til å dra til Filippinene i begravelse pga skole. Men mamma dro. I kveld har vi besøkt graven hans og det var kjempe koselig. Det var veldig annerledes enn det vi gjør i Norge. Det var ikke nok å legge noen blomster på graven og tenke stille inni seg. 

Her ser dere søte Chrisha (tremenning).

Forrige gang jeg var her var hun nyfødt. Bildet til venstre tok jeg dag 1. Hun har blitt så søt!

Familie og venner! ♥

Meg: Når er vi på gravplassen?
Mamma: Nå.
Meg: Nei? Hvor er gravsteinene?
Mamma:…… 

Gravsteinene står ikke som i Norge, men de ligger. Her i Filippinene er det slik at du tar med hele familien, masse mat og spiser rundt graven til den avdøde (som vil si bestefar). Har aldri vært med på noe slik, så det var nytt. Man deler også fine ord, tanker og snakker om minner.

Det er ikke bare de som sitter rundt som skal ha mat, men det er også den avdøde (bestefar i dette tilfelle). Da legger de mat, dessert, drikke og røyk på graven siden bestefar røykte. Jeg hadde et blond moment hvor jeg trodde maten var til alle løshundene som gikk rundt oss. Så jeg stusset på hvorfor de la maten på gravsteinen. Haha.

Når vi skulle gå så sa de hade til bestefar. Noen kysset gravsteinen og fortalte hvor mye de savnet han. Noen klappet den og sa farvell.