God høstferie

God høstferie til dere!♥ Nå har endelig både jeg og S høstferie sammen. På en måte er dette vår aller siste ferie sammen “alene”, før det kommer en baby! Det er ganske rart å tenke på. Vi har tatt turen til mitt hjemsted, Kvam. Det har vært knallvær! Vi måtte følge min tradisjon -dra på Ottamartnan. Jeg måtte bryte litt på tradisjonen i år for jeg kan ikke ta mine faste karuseller høygravid. Hehe, det blir neste år! Sure lakrisstenger og belgisk vaffel med krem og sjokolade ble det iallefall! Mmm. I kveld var vi på bursdagsfeiring og vi fikk også besøk av Borghild og moren hennes. Dette var utrolig trivelig! Ferien går videre til Trondheim noen døgn og deretter -Vågå! Oh yes, nå skal vi kose oss!<3
GOD FERIE!

Uke 35 (34+4)  –  41 dager igjen

Plassbesparende

Vi har valgt en fin badebalje fra Stokke som er veldig plassbesparende. Det er veldig viktig for oss at det ikke tar mye plass når vi har en såpass liten leilighet. Jeg mangler  støttesetet til nyfødt, men butikken var utsolgt. Jeg la igjen nr mitt, så telefonen ringer så fort de får inn igjen. Da kommer jeg løpende, hehe! Ellers skal vi til Trondheim på mandag, og en eller annen plass må de ha den støtten som hører til Stokke-serien. Den er så praktisk for vi kan bare slå den sammen og ta den med oss:-D   

Størrelsen på leiligheten vår er ikke noe å skryte av. Men jeg eeelsker den! Jeg flyttet inn for ca ett år siden, og kunne ønske vi ble boende lengre. Det er veldig uaktuelt når vi venter ei lita jente som kommer veldig snart♥ Da må vi finne oss noe større og litt utenfor sentrum. Nå i starten når hun er så liten, tenker vi det går greit. Om ikke alt for lenge, må vi nok selge denne fine perlen. Hehhe, nå overdriver jeg nesten! Nei, men dere skjønner -jeg er veldig glad i denne leiligheten! 

Jeg vet ikke hva som går av meg om dagen, men jeg har støv på hjernen! Jeg må ha det ryddig og nyvasket hele tiden. Skittentøyskurven må være tom, og halvfull er grensen. Det første jeg gjør når jeg står opp er å rydde! Merkelig, dette er nytt! Jeg klarte forresten å kjøpe feil roser… eller rettere sagt -farge. Hvordan klarte jeg det?? Jeg skulle ha rosa! 

Your special day

Hei og god morgen! Jeg er meget lite en morgenperson, men lille vesla i magen bestemte seg for å starte full dans kl 05 i dag. Hun holder fortsatt på, hehe, godt å kjenne<3 Siden hun nå har vekket meg helt, tenkte jeg å fortelle dere hva jeg gjorde i går. 
Steinar hadde bursdag!! Jeg elsker bursdager! Det er noe å feire og pynte seg for. Han jobbet fra tidlig morgen til kveld, så jeg hadde masse tid på å forberede ting som gave. 
Først på dagen spiste jeg lunsj ute med familien hans. Jeg koste meg gløgg ihjel og føler meg så heldig som kan kalle dem for familie nå♥
Når jeg holdt på med gavejakten måtte jeg ta en telefonrunde å fortelle alle at S hadde bursdag. Hehhe, kunne tro dette var en-gang-i-livet-greie. Haha! 

 

Etter en del tenking frem og tilbake, ble det til slutt ny pc! Det er faktisk (til og med for meg) nokså irriterende og se at hans urgamle pc alltid skrur seg av. Får håpe denne varer noen år! Ja… også matboks da. Det har vi faktisk ikke i huset. Det blir mye mer miljøvennlig enn å bruke ny plastikkpose hver dag 🙂

Skal si jeg hadde en stooorfornøyd og blid kjæreste etter gaveåpningen. Hihi! Det gleder nesten mere meg!

Selv om det ble sent dro vi ut og spiste en bedre middag. Stilpyntet begge to! Jeg fant en kjole jeg klarte å presse på meg og S med skjorte og dressjakke. Som vi koste oss<3<3

(Om dere skulle lure, så driker jeg pepsi!)

Vognposen for små prinsesser

Nydelig ikke sant? Ååh jeg kan ikke ta øynene vekk fra denne nydelige vognposen fra RisaRosa! Noe jeg har fått bestemt på egenhånd er vogn og vognpose. Da var valget rimelig lett skal jeg si. Det aller første vi kjøpte til vår lille var faktisk vogn. Helt fra starten av graviditeten hadde jeg sett for meg en White Leatherette Emmaljunga -vogn sammen med en rosa RisaRosa vognpose. Jammen fikk frøkna som hun ville også! Iiik, jeg blir bare så glad av å se på dem begge! På bildene ser vognen litt mer ut som den er i fargen Vanilla, men lyset lyver litt. Den er hvit 🙂

Førsteintrykket er at den er rålekker. Det er lett å falle pladask når man titter innom siden deres. Den er håndlaget og det er så nøye gjort -umulig å finne noe man kan pirke på. Det er glidelås på siden og dundynen som ligger inni kan lett tas ut. Ikke minst er det 100% ull. 
Jeg er helt sikker på at vår lille prinsesse kommer til å sove så godt i denne posen. Det er så lunt, godt og mykt! Prisen er veldig stiv, men man får det man betaler for. Noen syns det kanskje er litt på kanten å betale 2999 kr for en slik pose. Denne kommer til å bli brukt hver dag. Med tanke på at vi venter et vinterbarn er denne perfekt. Det er helt sikkert andre vinterposer som er bra og hakket billigere. Meen jeg skal ikke legge skjul på at jeg betaler gjerne noen ekstra kroner for å få en som i tillegg er litt pen å se på. Hehe. 
Hvorvidt den er vanntett eller ikke, spiller ingen rolle. Uansett hvilken vognpose jeg hadde valgt, hadde jeg uansett kommet til å brukt regntrekket over når det regner 🙂

– Heeelt perfekt vognpose. Gleder meg til å se den lille jenta vår sovende nedi der♥ 

Oppdatering av svangerskapsuke 34

Termin: 8. november 2015

På vei: 34 uker (33+4)

Igjen til termin: 48 dager.

Kjønn: Jente ❤

Navn: Slik det ser ut nå står det mellom to navn. Hvilket av dem det blir er ikke sikkert enda. Det kan jo hende det blir noe helt annet enn hva vi har tenkt også. Vi har enda litt tid til å tenke på det, heldigvis. Jeg må si jeg har ett favorittnavn jeg krysser fingrene for! Hihi. Det blir ikke til å røpe enda:-)

Trimester: Tredje og siste.

Bevegelser: Åja, det kjennes nå! Forrige uke begynte jeg nesten å stusse på om hun aldri sov. Det er så masse bevegelser og liv inni der nå! Det er godt å vite og kjenne. Når jeg og Steinar sitter tett inntill hverandre, så er det ofte hun tar også poker han litt. I helgen har hun merkelig nok ikke vært like aktiv. Aktiv er hun jo uansett med alle disse bevegelsene. Hun har ikke sparket like mye, noe som var liiiiitt godt fordi da kunne jeg sove hele natten. Eller nesten da, hun presser alltid på blæra, så noen dobesøk må regnes med. Akkurat nå er hun tilbake til det vanlige. Det er godt det også♥

Siste innkjøp: I helgen var jeg og S på Babycare. Da ble en badebalje fra Stokke, ammegenser fra Boob og en gasklut med oss hjem. Nyfødt-luer kjøpte vi også på Cubus og H&M. Til barseloppholdet fikk jeg handlet inn store stygge truser (som skal kastes rett etterpå). Ellers har jeg nettopp fått tingene jeg bestilte på nett for litt siden. Bl.a ammepute fra Doomoo (den er superdeilig!), ammebh, salve til ammingen og sandaler fra Birkenstock som jeg skal bruke istedenfor crocs. 

Utålmodig: JA! Samtidig som det ikke gjør noe å vente litt til. Jeg vil at alt skal være klart til hun kommer og jeg mangler fortsatt noen småting. 

Vektøkning: Jeg har gått opp 7 kg. 

Strekkmerker: Ikke så mye av det. Ingenting på magen, men jeg ser det begynner å komme litt på siden.

Hevelser og vann i kroppen: Jeg har vært heldig med det så langt -ingenting! 

Humør: Alt med humørsvingninger og hormoner tror jeg var værst i starten. Nå i dag føler jeg selv at jeg ikke er så ille? Haha, kanskje dette er et spørsmål til mannen? Jeg har kanskje noen morsomme historier å komme med, som da jeg ble så sur på stefaren min at tårene ikke ville slutte å fosse ut. Jeg var så sint og frustrert at jeg måtte løpe forbi naboer og ned til søskenbarnet mitt for å få det ut. Alt dette fordi han hadde glemt å kjøpe brunost til meg når han først var på butikken. Det er helt på tryne når jeg tenker tilbake på det, haha. Akkurat der og da hadde jeg null kontroll som jeg husker. Jeg har en så fantastisk og snill kjæreste som tok bilen og kjørte på butikken og fikk kjøpt brunost til den hormonelle gravide. Happy ending der, alle ble glade! Ellers var jeg i Filippinene det første trimesteret. Der så jeg masse dyremishandling. Dere?! Jeg ble såå sint, sååå sint!! Tårene bare fosset ut og stemmen min ble helt skjelven når jeg prøvde å rope! Til slutt hadde jeg ingen stemme..

Hodet festet: Litt usikker der. Av og til føler jeg hun har festet hodet fordi det kan være flere dager på rad jeg kun blir sparket i ribbeina. Plutselig en dag mener jeg at jeg kjenner hodet på siden. Nei, der er jeg litt usikker. På neste kontroll skal jeg spørre hvordan hun ligger. Neste kontroll bør jeg egentlig dra på nå. Jeg avbestilte timen jeg hadde og bør ordne meg en ny så fort det passer. 

Kynnere: Ja! Bare på noen få uker har jeg merket at de har blitt sterkere når de først kommer. 

Cravings: Jeg trodde jeg skulle gå hele graviditeten uten og ha noen cravings. Men når jeg rundet uke 30, så begynte jeg å crave skikkelig på flatbrød! Jeg må ha det, bare MÅ ha det. Jeg spiser det mange ganger i løpet av en dag. Av og til må jeg ha det midt på natten også. Haha, jeg er jo helt gal! 

Plager: Kvalmen kommer og går som den vil. Det er veldig forskjellig fra dag til dag. Heldigvis er det ikke så ofte som før. På kveldene har jeg begynt og fått halsbrann. Noe som er veldig rart er at jeg aldri i hele mitt liv har hatt halsbrann. Jeg skjønte ikke hva det var første gangen jeg kjente det, men det brant skikkelig i halsen! Haha, det ligger noe i det. Det begynner å bli vanskelig og finne en stilling jeg er komfortabel i. Når jeg var på kino i helgen satt jeg med to sparkende bein i ribbeina over halve filmen. Hadde jeg vært de folkene som satt bak meg hadde jeg blitt skikkelig irritert fordi jeg rørte på meg konstant. Når jeg spiser kan jeg ikke sitte normalt å spise, eller det går, men det er ubehagelig. Da er det best å sitte med beina opp i sofaen, lent bak og bruke magen/ brystene som et bord og ha tallerken sin på. Det føles veldig trangt ut inni der nå, eller sammenpresset om jeg kan si det. 

Fødebagen: Den er nesten klar! Jeg mangler slike småting som ny tannbørste/ tannkrem. 

Privatklinikk – ultralyd

Er du gravid og tenker å dra på en privat ultralydundersøkelse? Da MÅ jeg tipse dere om en privatklinikk her i Lillehammer som er verdt hver eneste krone og øre du betaler. Uansett om du bor litt utenfor Lillehammer er klinikken som drives av Dr.Roald Lorentsen absolutt verdt et besøk! Nå høres det allerede ut som jeg skryter han opp i skyene -og ja det gjør jeg kanskje nå, men det er bare fordi han fortjener det! 

Dr.Lorentsen er lege på sykehuset på dagtid og driver sin egen klinikk på kveldstid. Fødselshjelp og kvinnesykdommer er spesialiseringen hans og han har hatt legeautorisasjon siden 1996. Da sier det sitt at han har peiling på hva han driver med! Det skal jeg skrive under på. Under et svangerskap, vil man helst gå til folk som har masse kunnskap. Nå er jeg i svangerskapsuke 34. I denne graviditeten har jeg vært innom leger og andre folk som burde hatt kunnskapen, men som ikke har hatt peiling! Da var det så fint å komme til Dr.Lorentsen og få vite akkurat det jeg lurte på og enda mer. 

Første gangen jeg besøkte klinikken hans i Storgata var jeg i uke 10. Jeg skulle ha en tidlig ultralyd som var innvendig. Med tanke på at han også er lege ved siden av er det ikke alltid klinikken hans er åpen. Dette visste jeg så klart ikke da, men ivrig som jeg var, tok jeg opp mobilen. Jammen var klinikken stengt og jeg hadde visst funnet hans private nummer. Jeg skulle på ferie rett etterpå til Filippinene og hadde så innmari lyst til å vite at alt var bra med livet inni der. Han satte seg inn i situasjonen min og sa vi kunne ordne en time med en gang selvom han egentlig hadde stengt! Snakker om service! 
I det jeg kom inn begynte jeg nesten å lure om jeg hadde gått feil. Var jeg kommet til et gynekologisk kontor, eller hadde jeg gått rett inn i en koselig stue? Venterommet hans hadde TV, lekre møbler, kaffe/ te og fersk bakst. Han kom også og håndhilset med en gang og var imøtekommende. Med Steinar ved siden av meg og en så koselig atmosfære han har klart og skapt der, så ble jeg mye mer rolig og avslappet. 
Jeg var redd jeg ikke skulle føle meg komfortabel, dette var da tross alt min aller første ultralyd, innvendig. Jeg hadde lest litt på nett først hvor det var noen som anbefalte og ha på seg en lang overdel. Dette rådet tok jeg med meg (eller på meg, haha) og anbefaler det videre. Det var fint å være litt dekket når man bl.a skulle reise seg igjen.
Komfortabel ble jeg med en gang! Trodde aldri jeg kom til å si dette om en gynekolog, men mannen er fantastisk! Han brukte god tid på oss. Jeg ble overrasket over hvor engasjert og entusiastisk han var med tanke på at han har gjort dette utallige ganger.
Vi fikk se det lille fosteret sprelle i 3D også. Når han pekte på hjertet som dunket kom tårene hos meg. Haha, disse hormonene<3  Flink, blid, dyktig, pratsom og han informerte oss bra!

Andre gangen jeg var hos Lorentsen var jeg i uke 18. Jeg kom rett fra sykehuset fra den ordinære ultralyden faktisk. Med andre ord -ikke fornøyd. Jeg slet en del med svangerskapskvalmen i den perioden. Følte meg veldig dårlig før jeg skulle inn og hadde nylig hatt en spyrunde. Ingen hadde spurt meg om det var greit at en ung jente under opplæring skulle undersøke meg først. Hun trykket, presset og surret rundt med denne “staven” hardt på magen min. Det var faktisk helt forferdelig når jeg var så kvalm. Etter en halvtime kom en erfaren jordmor og gjorde opp alt hun hadde gjort på noen få minutter. Når jeg dro fra der så følte jeg ikke at jeg hadde fått bra nok informasjon eller en bekreftelse på at alt var bra. Heller ikke noen bra bilder.
Da var Dr.Lorentsen bare en telefonsamtale unna! Jeg visste han hadde stengt, men jeg tok sjangsen på å ringe uansett. Det hastet fordi det var da jeg trengte bildene til kaken. Les HER.I telefonen fortalte jeg han om idén om kakeavsløringen. Da skal jeg si deg han ble kjempe interessert og ivrig! 
I det jeg ringte var han opptatt med å pakke til en hyttetur med kona som de skulle på samme kveld. Tre kvarter senere var jeg og Steinar på klinikken og ble godt tatt i mot av en entusiastisk og blid Dr. Lorentsen! Fy søren for en mann som elsker jobben sin! Kona hans som også er assistenten var med på ultralyden. Haha, det paret der altså! De kom med så mange gullkorn som vi lo så godt av i god tid etterpå. 
Vi var der nokså lenge fordi Dr. Lorentsen gir seg ikke før han selv er fornøyd! I tillegg var frøkna litt sjenert, men til slutt fikk jeg et saftglass. Da skal jeg si hun begynte å sprelle og vi fikk bildet vårt♥ Vi dro fra der med mange bilder i 2D og 3D samt flere videoklipp som vi fikk på en DVD-disk. 

Prisen er overraskende kun 700 kr. Da får du mye for pengene. Første gangen når jeg hørte det var 700 kr for en ultralyd ble jeg overrasket over hvor dyrt dette var. Når jeg har sjekket andre privatklinikker i nærheten hvor det koster 1400-1500 ble det plutselig ikke så ille. De hundrelappene du betalter hos Dr.Lorentsen er absolutt verdt det 🙂

 

Alle bildene er fra uke 18. Se som hun sparker!! For dere som ikke har sett så mange ultralydbilder ser nok dette bare rart ut. Hehe!

Her tar hun seg fart og sparker igjen! Det er så morsomt å se♥

Forberedelser

Halloisann! Håper dere har hatt en fin torsdag så langt. Det virker som jeg skriver det hver gang, men nå er jeg allerede i en ny svangerskapsuke igjen. Uke 32!! Tenk at det kun er to måneder før vi får hilse på vår lille prinsesse♥ Før den tid vil jeg dra på en privat ultralyd til og få se henne en siste gang. Tenk så morsomt det blir å få se i 3D når man er så langt på veg som jeg er nå! 
Nå har jeg begynt å forberede fødebagen. Jeg har skaffet meg en fresh Kari Traa 50l bag (denne). På bildet over ser dere alt av koseklær jeg har handlet inn og pakket ned. Jeg tror det skal holde? Jeg har også kjøpt meg verdens mest behagelige morgenkåpe som får bli med. Ellers har jeg et pysjsett jeg skal ha med, et par gensere til og et hjemreiseantrekk til meg selv. Jeg mangler fortsatt en del småting som myke tøfler og…. vent nå var jeg på tur til å skrive crocs. Det skal jeg ikke! Jeg leter ihjel meg i butikker og nett for å finne noe av samme materiale som ikke er crocs. Til den lille har jeg pakket med en del klær så langt, men jeg føler det aldri blir nok. Det blir nok en fullstappet bag til slutt, om ikke fler, hehe. Her om dagen kjøpte jeg en dress hun kan ha på seg når vi drar fra sykehuset. 
Når jeg blir helt ferdig viser jeg dere gjerne fødebagen min. Det virker litt rotete når jeg lister det opp her og nå. Jeg har en nokså ryddig liste som jeg har skrevet ned. Stellevesken vår fra Emmaljunga blir også med. Så langt er det kun bleier, gulpekluter og våtservietter i den. 

 

Når jeg handlet bukser i går ble det litt frem og tilbake. For det første er jeg veldig usikker på hvilken størrelse jeg har nå. For det andre vil jeg gjerne kjøpe noe som jeg kan bruke nå, som også kan brukes etter graviditeten. Det er altså snakk om kosebukser, ikke skinny jeans -hehe. Der ble jeg stående i butikken, gå litt frem og tilbake og kom sikkert med noen rare tenkegrimaser. En dame kommer bort til meg og sier: – Du ser så fortvilet ut, viss du leter etter gravidbukser har jeg noen råd om hvor du kan finne dem. Ååh, denne dama reddet dagen min! Hun sparte meg for masse tid, og det var såå koselig at hun tok seg tid til å snakke med meg. Vi ble da nokså bff´s på så kort tid! Haha. For gjett hva?! Vi har nesten samme termindato, men jeg har to dager etter henne. Så man må ikke se bort ifra at vi møtes igjen<3<3

Slik fortalte vi det

Det var en torsdag. Vi var kommet i uke 18 og det var tid for den ordinære ultralyden på sykehuset. Vi var såå spente! Vi skulle endelig få vite om det var jente eller gutt. Vi var på en privat ultralyd når jeg var 10+3, men da er det så klart for tidlig å se. Det visste vi, men det var mest for å se at alt var bra før jeg dro på ferie til den andre siden av kloden. 
Når man er kommet i uke 18 er man ganske langt på veg. Ikke alle av våre nærmeste hadde fått vite om den store nyheten! Litt treige var vi, men når det først skulle gjøres, skulle det gjøres skikkelig! Midt på natten en gang i starten av juni fikk jeg en idé om en kake. Hvorfor ikke printe ut et bilde og ha det på en kake med termindato?! Da ble det slik. Ett av bildene vi skulle ta på sykehuset måtte da være bra nok? Vi dro derifra med kun ett ultralyd bilde. Det var av ryggmargen hennes, såå, heheh kan ikke skryte på og si hun var fotogen akkurat da. 
Vi måtte ha bildet klart akkurat den dagen. Kaken skulle bestilles og lages. Alt skulle være klart på to dager. På ettermiddagen (samme dag) dro vi på privat ultralyd, så man kan trygt si det ble en dyr kake. Hehe! 
Vi fikk bildet vårt, mange bilder! Både 3D og 2D, men 3D-bilder er ikke særlig pene før man er rundt uke 28. Videosnutter fikk vi også med oss hjem. 

To dager senere: Denne kvelden som kom skulle vi fortelle det! Kaken var ferdig og vi hentet den nokså tidlig på dagen. Jeg tar meg et minutt, eller to og ser på kaken, nøye. Hva legger jeg merke til? Jo, FEIL termindato. Hahah er det mulig?! Vi venter barnet i november, ikke oktober. Det var vår feil, siden det var vi som skrev feil når den skulle bestilles. Dette ordnet vi på selv og til slutt ble alt fint. 
Når tiden nærmet seg og kaken skulle bli bært frem av S kom sommerfuglene. Eller de trampende elefantene var en mer passende beskrivelse. Jeg var så nervøs og en lang ull-cardigan var ikke et lurt klesvalg fordi jeg ble så varm! Ingen hadde sett kaken før den ble satt på bordet. Det første øyekastet var nok at det var mye dilldall på kaken, så reiste alle seg for å få en nærmere titt. Det tok litt tid, og det kom kommentarer som “oi, så fin pynt”, “vent det er en dato her også”. Min nydelige svigermor begynte å fundere på datoen først. Hun trodde kanskje dette var datoen vi ble sammen, men dette var jo en dato frem i tid! 
Jeg og S sa ingenting og lot dem få tenke selv. Plutselig roper S sin søster som var høygravid da: “Vent?!? ER DETTE ET ULTRALYDBILDE?!”. Det ble så masse glede og mange klemmer<3 
Hihi, denne kvelden glemmer jeg aldri ♥