“Før jeg ble mamma så snublet jeg aldri over leker eller glemte ord i en barnesang. Jeg bekymret meg aldri om plantene var giftige eller ikke. Bekymret meg ikke om dører var igjen eller om stikkontakter var sikret. Før jeg ble mamma hadde jeg aldri blitt gulpet på, bæsjet på,bitt på eller tisset på Jeg hadde fullstendig kontroll over mitt liv,å tankene mine.
Før jeg ble mamma,holdt jeg aldri fast et gråtende barn, så doktoren kunne sette sprøyte. jeg så aldri inn i tårevåte øyne som gråt. Jeg ble aldri fasinert over en dårlig grimase,jeg listet meg aldri inn på et barnerom,bare for å se et barn sove.
Før jeg ble mamma holdt jeg aldri et søvnig barn, bare fordi jeg ikke ville legge det ned. Jeg hadde aldri følt hvordan hjertet ble knust i tusen biter, når jeg ikke kunne stoppe smerten. Jeg trodde aldri noe så lite kunne påvirke mitt liv så mye.
Jeg visste ikke jeg kunne elske noen så høyt…
Før jeg ble mamma hadde jeg aldri visst om nærheten man føler når man ammer sitt barn. Jeg visste ikke om det spesielle båndet mellom en mamma og hennes barn. jeg visste ikke at noe så lite kunne få meg til å føle meg så viktig.
Før jeg ble mamma visste jeg mye, nå vet jeg mer… Før jeg ble mamma hadde livet mitt betydning, nå betyr det mer… Jeg visste ikke jeg kunne føle så mye før jeg ble mamma. Du er den som har åpnet denne verden for meg. Elsker deg lille engelen min”
Var ikke det en fin tekst? Jeg fant den et eller annet sted på nettet her om dagen. Den sier så mye! Jeg ble rørt av å lese den, men jeg tror det er bare mammaer som kan forstå den helt ♥ Jeg har forresten litt jord på haka på bildet over. Gudene vet hvordan jeg har klart det..
De siste treningsøktene mine har vært veldig annerledes. Jeg har fått meg en treningspartner og det er så gøy! Jeg har klart og fått S til å bytte treningssenter. Eller jeg har prøvd et halvt år uten å lykkes. En dag fikk han tilfeldigvis en tlf fra Elixia. Noen hadde visst tipset han om at han ville melde seg inn. He-he. To gratis PT-timer + gratis trening hele sommeren frem til august er en ganske grei deal! Ikke minst gratis barnepass! Nei, det var på tide, sier jeg bare! Før økten i dag laget jeg en avokadosmoothie full av proteiner. Egg, Youplait Double. ananas, cottage cheese, avokado, spinat og melk! Det så ganske fresh ut. Gjorde det ikke? Melinda elsket det. Hun har spist massevis bare nå. Da har hun frokost til i morgen også. Jeg og S derimot… måtte tvinge det ned. Det smakte forferdelig, men vi tenkte vi skulle få i oss rikt med proteiner før vi skulle trene. Til slutt så begge på hverandre og bare: “nei nå er det nok..”.
I går hadde jeg besøk av B hele dagen. Ååå, som jeg kunne ønske hun bodde nærmere<3 Vi hadde det så koselig i går. Alt blir gøy uansett hva vi gjør sammen. Det skal ikke så mye til. Hun flytter til USA om ikke alt for lenge. Når hun var her måtte vi knipse noen bilder sammen siden det blir lenge til neste gang. Jeg tenker å henge ett av dem på kjøleskapet. Hehe!:-D
Sjekk denne supersuper-fine cardigan! Jeg fikk øye på den i salgshjørnet på GT. Gjett om jeg rev den med meg. Halv pris, hallo! Den var så fin. Det er min nye favoritt. Den skal jeg bruke masse i sommer!! Nå kom jeg på at jeg har en svart jumpsuit den passer perfekt til. Jeg er en person som blir glad av fine klær. Denne gjør meg glad! Er det ikke litt rart? Bli lykkelig av klær? FORRESTEN! I går drev Melinda og gjorde alt mulig rart med fingeren min. Hun studerte den nøye, og puttet den til slutt i munnen. Det er helt vanlig, så jeg tenkte ikke så mye over det. Plutselig så skvatt jeg til fordi det var noe skarpt som trefte fingeren min. Da så jeg: HUN HAR FÅTT SIN FØRSTE TANN!! Vi var alene hjemme, men jeg tok fort opp tlf og ringte S. Dette er så stort! Hihi, lille jenta mi! Jeg har så klart notert ned dato og ført inn i minneboken hennes ♥
I går laget jeg en super rask, god og enkel middag. Vi var begge ferdig med dagens treningsøkt og husarbeid, så vi var ganske sultne. Jeg har lenge tenkt at jeg skal lage kyllingsalat med pesto til middag, men jeg har alltid glemt det. Helt til i går. Det er da så enkelt. Bare sleng oppi en pakke ferdigkylling i handlekurven og div grønnsaker. Riv kylling og kutt opp -og klart til servering! Mannen i hus var skeptisk når jeg sa vi skulle ha salat til middag. Haha, han trodde jeg hadde gått for langt da. Meen det var så godt! Det gikk over all forventning. Salat trenger ikke alltid å være så kjedelig! 😀
Jeg prøver å tvinge meg selv til og like tomat. Jeg har aldri likt tomat… men jeg møter på den fæle tomaten overalt. Når vi er på besøk kan jeg ikke begynne å plukke ut tomaten. Jeg syns rett og slett det er helt forferdelig! Jeg lager rare grimaser når jeg spiser det, haha. Jeg hadde cherry tomater i salaten. Jeg spiste en halv tomat, men jeg måtte bare gi meg. Det er så fælt! Nå er planen å spise en halv cherry tomat nå og da. Kanskje det blir litt bedre. Haha. Forresten, jeg elsker ketchup da.
Var det noe du hadde med i fødebagen du er veldig glad du hadde med og var det noe du savnet? Jeg pakket baggen min rundt uke 20. Når jeg ser tilbake på det nå, så var det ekstremt tidlig! Jeg gjorde det fordi jeg har folk rundt meg som har fått prematurbarn (bl. a i uke 25!!). Det fikk meg selvfølgelig til å tenke på at det kanskjee kunne skje meg. Det gjorde det heldigvis ikke. Melinda kom 13 dager før termin, 38+4. Tilfelle noe skulle skje, så pakket jeg ekstremt tidlig. Bekymret førstegangsfødende! Jeg er veldig glad jeg hadde med store løse klær! Jeg hadde bl. a med klærne i dette innlegget. Alt som var avbildet der, fikk jeg mest bruk for. Jeg hadde med mye mer. Den store deilige morgenkåpen ble aldri brukt. Jeg hadde med tøffler og noen andre sko, ikke crocs, men sandaler-lignende i samme materiale. Jeg fikk kun bruk for tøfflene. Jeg husker jeg hadde planer om å bruke joggebukse også en mellomtrang genser. Men altså?! Magen min rett etter fødsel var da så slapp! Den hang jo nesten på knærne mine. Det så ikke bra ut i halvtrang genser, så den ble aldri brukt. Det var synd, for det var en ammegenser. Jeg hadde med så masse at det var ingenting jeg savnet. Jeg hadde med alt for masse av alt. I innlegget som jeg linket til rett over her tok jeg bilde av hjemreisedressen hennes i str 50. Den ble heller ikke brukt. Eller den ble brukt som teppe. Den var alt for stor. Hun forsvant helt bort i den, husker jeg. Vi hadde med MASSE brus og godteri, men det fikk jeg ikke brukt under fødselen og meget lite etterpå. Mange har med seg hårføner fordi noen er veldig såre nedentil etter fødsel. Forståelig nok. Der slapp jeg billig unna. Jeg hadde også med det, men den brukte jeg aldri. Jeg hadde med mykt Lambi dopapir. Den kom til full nytte! Sykehuset hadde to alternativer til dopapir. Ene var vanlig dopapir, andre var sandpapir. Rett etter fødsel så er det MASSE, MASSE, MASSE blod. Jeg føler ikke at det blir så mye snakket om, men man blir overrasket over hvor mye blod man har i kroppen. Da er det bare å pakke med så mange mammatruser du finner. ÈN TING: dropp rosa blondetruser som Fotballfrue bruker rett etter fødselen. Før jeg var gravid selv brydde jeg meg ikke så mye når det ble så mye hysteri rundt bildet hennes. Nå har jeg opplevd en fødsel selv. Jeg kan si det er så urealistisk som det går an å få. Jeg brukte ikke blondetruser på lang tid. Når blødningen var på sitt værste de første dagene, brukte jeg like så godt sykehuset sine truser. Jeg orket ikke tanken på å vaske blodige truser. Æsj! Haha. Når jeg pakket fødebaggen googlet jeg selvfølgelig nødvendige ting. Jeg endte opp på Fotballfrue sin liste. Krølltang og rettetang ble med da. Haha, noe så latterlig. Det fikk jeg i alle fall ikke bruk for. Alt trenger ikke å være rosa og perfekt som hennes liste. Den rosa bobbla kan man ta senere. Når man pakker fødebaggen, så bør man tenkte på det mest praktiske. Ja f.eks store mammatruser!
Sover Melinda med dere eller har hun sitt eget soverom? Vi har kun ett soverom i leiligheten vår dessverre. Vi har vært på husjakt i ett år nå. Det har vært både gøy og slitsomt. Det har blitt noen tårer (et hav) når vi ikke har fått akkurat drømmehuset vi ville ha. Melinda har sovet mest i stuen alene, mens vi ligger på soverommet. Det har vært litt annerledes i det siste. Jeg har hatt eksamen og har fått sovet i fred på soverommet. Hun sover nok litt begge deler. Nå har vi nylig satt opp sprinkelsengen på soverommet, så nå kommer hun nok til å sove der. Det blir nok ikke lenge. Vi har forhåpninger om at vi skal få flytte inn i en ny leilighet i august med to soverom. Da får hun sitt eget rom 🙂
Anbefaler du at babyer sover på foreldre sitt rom i begynnelsen eller sitt eget rom? Absolutt på foreldrene sitt rom! Så kan det komme opp et nytt spm -hvor lenge er “i begynnelsen”. Her får man forskjellig svar ettersom hvilken person du spørr. Av erfaring, så vil jeg anbefale at babyen sover på rom med foreldrene i alle fall de tre første månedene. I “begynnelsen” hadde jeg planer om at Melinda skulle sove i en vugge ved siden av sengen. Det ble det ikke. Som tidligere skrevet var Melinda på grensen til å ha kolikk. I tillegg til amming, noe som føltes ut som jeg gjorde hele dagen. Det endte med at Melinda sov i sengen vår hele tiden til slutt. Av og til var jeg helt utmattet, så det var umulig å vekke meg. Da måtte S dytte Melinda inntill puppen min, siden jeg ikke reagerte. Helt sykt! Jeg kan ikke tro at jeg var så sliten at jeg ikke våknet av at barnet mitt ville ha mat. Alt dette her ble mye bedre etter tre måneder. Det var tøft, men så verdt det! ♥
Trives du som mamma? Jeg elsker å være mamma!!! ♥
Hvordan har du blitt så tynn? De to-tre månedene etter fødsel spiste jeg lite. Noe som ikke er bra med tanke på morsmelken. Jeg var så sliten. Ikke minst hadde jeg hundre andre ting jeg måtte gjøre i steden for å spise. Sultfølelsen ble borte. Med ammetåken husket jeg heller aldri sist gang jeg spiste. Nei, uff… det var absolutt ikke en sunn periode for kroppen min. Minimalt med søvn og mat. Når denne perioden var over, ble det brått annerledes. Jeg startet å spise mer, men aldri som før. Før graviditeten spiste jeg masse, alt for masse for min kropp, tror jeg. Ikke minst usunt. Jeg trente aldri. På nyåret var jeg klar for å melde meg inn i Elixia. Siden jeg meldte meg inn og til nå har jeg trent 5-7 ganger i uken, hver uke. Jeg hadde ikke klart det uten PT som jeg fikk. Som nå forresten er en venninne av meg. Jeg hadde som mål å bli kvitt fødselsmagen jeg følte hang på knærne og bli kvitt kiloene fra graviditeten. Jeg spiste masse laks og brokkoli. Jeg startet å ta måltidserstatter fra Mealtech hver morgen. Jeg er mamma og husmor, så jeg sitter sjelden i ro! Da har kiloene rast av på en sunn måte! Nå vil jeg ikke miste flere kilo, så nå spiser jeg mer mat, mer proteiner og løfter tyngre! Nå vil jeg ha litt muskler!
Hvem/hvordan fikser du brynene dine? Jeg fikser dem selv med en pinsett som sikkert er 10 år gammel. Deretter tegner jeg med en penn fra H&M. That’s it!
Høyde? 1.69
Går du sommerskole? Ja, eller jeg er akkurat ferdig. Jeg bestod ikke matte når jeg gikk på vgs, så jeg ville ta det opp igjen. Jeg gruet meg veldig til sommerskolen, men jeg har blitt kjent med så mange flotte mennesker. Jeg klikket med mange av dem allerede på dag 1! På fredag som var tok vi alle eksamen. Jeg har aldri jobbet så hardt med matte før og følte det gikk veldig bra på eksamen. Det gjenstår å se på mandag. Da får vi vite resultatet vårt:-D Jeg syns helt ærlig det var litt trist når det var over..
Tenker du å fullføre vgs.? Ja. Jeg har bare satt skolelivet litt på pause 🙂
Hvordan forandret livet seg da du fikk Melinda? Det forandret seg veldig masse! Før jeg fikk Melinda var det masse fest og alkohol i livet mitt. Jeg reiste rundt omkring i Europa og festet til solen sto opp! Jeg var en skikkelig partyløve. Brått så møtte jeg jo verdens kjekkeste mann. Da ble jeg heldigvis værende i Norge. Hehe. Brått så fikk vi Melinda også. Er jeg alene en lørdagskveld utnytter jeg heller tiden til å hvile ut enn å dra på fest 🙂 Jeg er kanskje ung til å si dette, men jeg har fått nok av å drikke hver helg! Tenk noe så slitsomt. Haha, jeg er blitt til en person jeg så på som “kjedelig” for 3 år siden! Livet mitt har blitt mye bedre på alle mulige måter. Jeg har fått et mye sunnere forhold til kroppen min. Jeg har forandret meg ganske mye som person også, syns jeg. Jeg brydde meg ikke så mye om ting før. Jeg bryr meg mer og er mere omtenksom. Ikke minst bekymret. Bekymring. Det følger med det å få barn!
Når ska du til filipinnene igjen? Neste sommer. Da blir det både Melinda og S sin første tur!
Hvordan er formen på kroppen etter du var gravid? Den har faktisk aldri vært bedre!:)
Har du fortsatt kontakt med Enzo? Oi her er det noen blogglesere som har fulgt med en stund. Her snakker vi tilbake til 2011 hvor jeg var 14 år på ferie. Jeg klarte selvfølgelig å forelske meg og ble knust når jeg måtte dra hjem. Det var “puppy love” hvor det var stort å holde hender. Vi har ikke noe kontakt lengre.
Er den biologiske faren din filippinsk eller norsk som stefaren din? Han er norsk.
På facebok er jeg medlem av mange “kjøp og salg”-sider. Bl.a “kjøp og salg -barneutstyr”. Det er så masse fint! Ikke minst penger å spare. Jeg har både kjøpt, solgt og gitt bort veldig masse på disse sidene. Leker til barn og babyer er jo helt vanvittig dyrt. Jeg får hakeslepp hver gang jeg går forbi en rangle til 250 kr. For litt siden kjøpte jeg en kjempe stor pose full av babyleker! Det var en billig penge, men selger kunne gjerne informert om at lekene var veldig møkkete. Jeg vet ikke jeg hvor mange timer jeg har brukt på å rense og vaske alt. Nå er alt så godt som nytt i alle fall 🙂 Melinda er storfornøyd med alt sammen! Er hun fornøyd, er vi foreldre fornøyde også!
Denne ranglen hun holder her var S sin leke da han var baby. Morsomt og ha!
Det er 26. juni. 2016 og i dag er Melinda 8 måneder!! Hun blir bare større og større. Det går fort! Hun fikk smake på lasagn for første gang i dag. Lasagn på glassboks for babyer, om dere skulle lure. Den er det biter i, og det liker ikke Melinda! Hun har ikke fått noen tenner enda, så det var kanskje ikke det smarteste. Hun likte det veldig godt, men bitene var problemet. Hun holdt på å kaste opp stakkar! I går var vi ute å spiste lunch med et vennepar av oss som har en baby som er litt over to mnd eldre enn Melinda. Hun har allerede fått 5 tenner!! Hun spiste pannekaker som bare det. Melinda skulle også få smake en liten bit. Jeg troor hun likte det, men biter er problemet! Da gikk det ikke så bra til slutt da heller. Ups! Men det vil jeg tro kommer seg snart:-) Hun krabber ikke enda, men hun åler seg bakover. Hun har ikke kommet så langt med den delen. Og det er heeelt greit! Hun skal få tiden sin. Jeg skjønner meg ikke på mødre som stresser med at babyene deres skal krabbe, gå og alt som følger etter. Kan man ikke bare nyte barna sine som de er der og da? Alt dette kommer senere uansett. Jeg syns det bare er positivt jeg! Da trenger jeg ikke å bekymre meg like mye om alt mulig akkurat nå. Helsesøster sier det er like før det skjer store ting her, og det ser vi også. Enn så lenge nyter vi denne tiden ♥
For noen måneder siden ble leppene mine ganske så hovne. Det var litt rart, men jeg syntes det var litt fint også. Så gikk hevelsen ned. Det var helt ærlig litt skuffende. Haha. Jeg har hørt ganske mye om fillers. Ja, hvorfor ikke prøve en gang, tenkte jeg? Det var litt spontant, men jeg fikk fort time med en sykepleier. Ble jeg missfornøyd var det bare å ta det ut igjen. Jeg bruker Juvederm som filler. Det er en slags gele som har hyaluronsyre i seg. Det stoffet finnes naturlig i kroppen og gir huden mer volum og fuktighet. Ikke noe farlig stoff med andre ord. Det som er veeldig viktig når du skal ta fillers ER å være 100% at det ikke er juks. Da er det farlig. Gå til noen du har hørt mye bra om og gjør research! Viktig! Jeg gjorde det her på Lillehammer. Jeg var først på et sted jeg var sikker på var bra. Jeg fikk så dårlig service der at jeg droppet hele greia. Det var samme filler, men servicen var elendig. Det har masse å si når det kommer til injeksjoner. Jeg booket time på et helt annet sted. Det er jeg SÅ glad for. Jeg fikk en sykepleier som var så snill, flink, hyggelig, dyktig og med masse erfaring! Skulle jeg gjøre det en gang til, er det ingen tvil om hvor jeg går 🙂
Klokken nærmer seg 03 på natten, men jeg er i tenkemodus. Jeg må skrive. Jeg tenker på den dagen jeg fant ut at jeg var gravid. Så har det seg slik at man enten blir glad for å bli gravid, eller så blir man lei seg. Jeg vet ikke hva jeg var når jeg tenker tilbake. Kanskje en miks av begge deler. Eller først var jeg lei meg, så ble jeg glad, så ble jeg lei meg igjen. Ja, en rar miks. 26. februar. 2015 kl 06:31 fikk jeg svaret på graviditetstesten som sjokkerte livet av meg. Da hadde jeg lille Melinda i magen. Tanker og bekymringer strømmet på. Jeg klarte ikke å stå på beina. Jeg klarte ikke å puste! Med de to spinkle, skjelvende beina mine, klarte jeg å komme meg stille og forsiktig ut av leiligheten. Jeg var så redd! S lå og sov når jeg klarte å snike meg ut. På den tiden hadde vi ikke vært sammen så lenge. Jeg følte meg kanskje ikke helt trygg. Jeg turte ikke å si noe.
Når jeg hadde fått tilbake pusten ringte jeg B, som på den tiden bodde langt unna meg. Hun skjønte det med en gang. Hun klarte å roe meg ned. Hva skulle jeg gjort uten bestevenninnene mine? Jeg er så inderlig glad jeg har to gode bestevenninner som jeg har hatt siden barndommen! Når vi snakket dukket emne om abort opp. Jeg husker jeg sa med en gang til henne når hun spurte: Abort, nei det kommer ikke på tale!! Jeg hadde nettopp fylt 18 år, var vettskremt og sjokkert. Tenk at jeg sa det da så bestemt! Jeg husker ikke helt hva B svarte, men noe slik som: så bra! Jeg skal bli tante!!
Så hva skulle jeg gjøre videre nå? Jeg trengte bestevenninnen min, Anh. Hun er så fornuftig, bare hun vil! Snill, omtenksom og grei å snakke med<3 Jeg ringte henne og slo rød alarm. Da droppet hun absolutt alt hun hadde av planer de neste dagene for meg. Hun bor flere mil fra hvor jeg bor. Jeg hoppet rett på neste tog. Jeg hadde noen timer å tenke mens jeg satt på toget. Det var så surrealistisk. Jeg fikk så mange sommerfugler i magen når jeg satt på toget, det føltes ut som en hel dyrehage. Jeg tror kanskje jeg gledet meg litt også? Det var så mange følelser og tanker som bare spinnet rundt i hodet mitt. Jeg hadde også dårlig samvittighet fordi jeg plutselig bare dro. Jeg trengte rett og slett litt tid for meg selv. Jeg måtte fordøye det selv før jeg fortalte S. Ikke minst trengte jeg bestevenninna mi. Jeg fortalte ikke Anh på tlf hvorfor jeg slo rød alarm. Det trengte jeg ikke. Hun skjønte det hun også. Når jeg endelig kom frem til Sarpsborg tok vi runden med å kjøpe graviditetstester. Alle viste det samme som den første.
Jeg skulle overnatte hos Anh et par dager. Eller, det var planen. Jeg var helt utkjørt etter alt dette, så jeg var veldig klar for å bare slappe av. Hjemme hos Anh var det et familiemedlem på en “ikke-så-bra-dag”. Det var jeg vandt med for h*n har noen dårlige dager nå og da. For å føle seg bedre må den personen alltid ha noen å rakke ned på. Er det ikke trist når folk er slik. Denne nedtråkkingen startet på Anh. Anh har så bein i nesa og er så flink til å snakke for seg. Fy fader som jeg ser opp til den dama! Siden Anh er så tøff, så førte dette videre på meg. Jeg ble så verbalt angrepet av dette familiemedlemmet at jeg har ikke ord! Jeg har aldri i hele mitt liv opplevd noen som har sagt så stygge ting til meg! Jeg tror jeg aldri har vært så lei meg. Jeg var så overrasket og lei meg at jeg klarte ikke å si et ord. Tårene bare raste ned og jeg så sikkert ut som den svakeste personen på jord. Vet dere hva?! Akkurat DET er noe jeg angrer på i livet mitt. HVORFOR stod jeg ikke opp og snakket for meg. Dette var overhode ikke greit. Man skulle da tro at et voksent menneske i midten av 20-årene visste bedre. Jeg hadde hatt en lang dag. Ikke minst hadde jeg funnet ut at jeg var uforventet gravid!! Jeg hadde så mye annet som foregikk i hodet mitt. Jeg har verdens beste bestevenninne som sto opp og forsvarte meg! Jeg kjenner jeg får tårer i øynene når jeg skriver dette fordi… det eneste jeg tenker på er hvor fantastisk Anh er<3
Det endte med at jeg og Anh dro bort et par dager for å samle tankene. Det klarte vi. Vi danset, lo, sang, skravlet og så film til langt på natt. Til tross for den vonde dagen som var den 26.februar, så var alle andre dager fine. Viss vi ser bort i fra den ekstreme kvalmen jeg hadde i svangerskapet. Etter to dager, dro jeg hjem og var klar til å fortelle S den store nyheten. Han ble selvfølgelig overrasket. Det var han en stund også. Til slutt ble det en gladnyhet om at vi ventet en liten jente!:-) Muligheten for abort var der noen uker, men siden dag 1, så var jeg ganske klar på at det skulle ikke skje.
LYKKELIG SLUTT!! ♥
Hadde jeg tatt en test nå i dag som hadde vist positivt, så hadde det vært veldig annerledes!! Da hadde jeg hylt, danset, skreket og ropt av lykke!! Jeg og S har selvfølgelig lyst på flere barn sammen (edit: jeg har lyst på tre til, mens S greier seg med én til..). Vi planlegger ingen barn akkurat nå, eller i nærmeste framtid. Vi er ganske enige om at det passer Melinda å bli storesøster når hun er ca 3 år? Nå skal vi bare nyte hver dag mens den lille jenta vår fortsatt er baby<3
