“Før jeg ble mamma så snublet jeg aldri over leker 
eller glemte ord i en barnesang. 
Jeg bekymret meg aldri om plantene var giftige eller ikke. 
Bekymret meg ikke om dører var igjen 
eller om stikkontakter var sikret. 
Før jeg ble mamma hadde jeg aldri blitt gulpet på, 
bæsjet på,bitt på eller tisset på 
Jeg hadde fullstendig kontroll over mitt liv,å tankene mine. 

Jeg sov hele natta…. 

Før jeg ble mamma,holdt jeg aldri fast et gråtende barn, 
så doktoren kunne sette sprøyte. 
jeg så aldri inn i tårevåte øyne som gråt. 
Jeg ble aldri fasinert over en dårlig grimase,jeg listet meg 
aldri inn på et barnerom,bare for å se et barn sove. 

Før jeg ble mamma holdt jeg aldri et søvnig barn, 
bare fordi jeg ikke ville legge det ned. 
Jeg hadde aldri følt hvordan hjertet ble knust i tusen biter, 
når jeg ikke kunne stoppe smerten. 
Jeg trodde aldri noe så lite kunne påvirke mitt liv så mye. 

Jeg visste ikke jeg kunne elske noen så høyt… 

Før jeg ble mamma hadde jeg aldri visst om nærheten 
man føler når man ammer sitt barn. 
Jeg visste ikke om det spesielle båndet mellom en 
mamma og hennes barn. 
jeg visste ikke at noe så lite kunne få meg til å føle meg 
så viktig. 

Før jeg ble mamma visste jeg mye, 
nå vet jeg mer… 
Før jeg ble mamma hadde livet mitt betydning, 
nå betyr det mer… 
Jeg visste ikke jeg kunne føle så mye før jeg ble mamma. 
Du er den som har åpnet denne verden for meg. 
Elsker deg lille engelen min”
 

Var ikke det en fin tekst? Jeg fant den et eller annet sted på nettet her om dagen. Den sier så mye! Jeg ble rørt av å lese den, men jeg tror det er bare mammaer som kan forstå den helt ♥ 
Jeg har forresten litt jord på haka på bildet over. Gudene vet hvordan jeg har klart det..