Til tross for at været var veldig merkelig måtte vi prøve parasailing når vi var i Boracay. Det står jo på bucket listen! Hehe. Det var ingen som hadde forklaring på hvorfor været var som det var. Det går mot sommertider i Filippinene nå. Da er det veldig uvanlig at det er såpass med skyer. Til og med litt regn! Vanligvis skal det være knall, blå og skyfri himmel på denne årstiden. Jeg har aldri opplevd dette og jeg har reist hit hvert år (frem til jeg ble gravid og fikk barn).
Parasailing var kjempe gøy! Og såå høyt oppe som vi var! Når vi var på tur opp ropte jeg til S: nå må vi være 50m over vannet! Han lo, og sa vi var i alle fall 30m. Hehe, det føltes mye høyere! Høyden gikk veldig bra, men jeg syns det var småskummelt med sikkerheten HER OGSÅ. Hadde jeg vært noen få kg tyngre, så hadde jeg falt rett ned følte jeg. Siden sikkerheten på snorene ikke så ut til å være sikre. Skjønner dere hva jeg mener? Dere kan se det på bildet rett under her. Det gikk veldig bra da 🙂
Se på disse tøffe trærne! Vi dro til Jack’s Ridge for å spise middag. Her er får man fin utsikt, men det er mye mer enn bare en middagsplass. Det er basseng, café, turmuligheter, fin natur, stor lekeplass… Ved siden av middagsbordet vårt hadde vi også en apekatt som selskap!
Hissig apekatt som ble lei av å bli fotografert. Til slutt angrep han kameraet mitt!:o Han ble blid igjen når jeg matet han med mango heldigvis 🙂
Jeg syns så synd på denne apekatten. Han burde vært satt fri…
Mandag på starten av denne uken var vi i Hagimit Falls. Et utrolig vakkert og friskt sted ikke så langt unna byen vår, Davao. Det er ikke så langt unna, men fy så lang tid det tar å komme dit. Derfor brukte vi en hel dag her. Hagimit Falls ligger på øyen Samal og vi må derfor ta båt dit, for så å kjøre videre. Jeg merker stooor forskjell på trafikken fra nå og noen år siden. Det har blitt mye, mye mer trafikk og det tar så lang tid å komme seg dit man skal. Hadde det ikke vært for den ekstreme varmen, skulle jeg gått dit jeg måtte. Det tar også veldig lang tid med båten, siden det er så lang kø (vi ventet over 1t) i bil uten aircondition. Minuttene blir lange da, meeen vi kom frem til slutt! Neste gang svømmer jeg over! Hehe.
Forrige gang jeg var i Hagimit Falls var jeg gravid. Jeg var under 3 mnd så det var fortsatt hemmelig. Dere kan lese innlegget mitt fra Hagitmit Falls HER fra 2015. Det var så mye finere der forrige gang jeg var der. Da strålte solen på himmelen og da blir vannet og alt mye finere! Sol eller ikke så er det lekkert her uansett! Jeg eeelsker å svømme i dette vannet. Det er så friskt som man kan få det!
Inngangsprisen har også forandret seg siden forrige gang jeg var her. Når jeg var her i 2015 var inngangen for en voksen 30 peso (5,26 kr) og nå var den jammen gått opp til 50 peso (8,77 kr). Veldig lite for oss, men stor økning for en lokal person.
Jeg hater, hateer når det kommer små barn som tigger/ prøver å selge noe. Jeg får så vondt. Dette skjer dessverre veldig ofte. Siden vi hadde bil uten aircondition kjørte vi med vinduene oppe. Plutselig var det en liten gutt som hang i vinduet vårt. Han var overhode ikke velstelt og var desperat. Jeg syns det er litt skummelt når de prøver å klatre inn i bilen til deg. Vi hadde akkurat spist ferdig fast food’en vår. Jeg fikk heldigvis gitt han noen rester, og da hoppet han ut av vinduet igjen og forsvant på sekundet.
Denne jenta her var så søt. Hun bare stirret deg inn i øynene, så var man solgt! Jeg vet ikke hva hun solgte, men vi kjøpte det i alle fall! 🙂
Hei fra Boracay!! Vi ankom denne fine øya i går, men vi har allerede gjort så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal starte! Vi måtte ta to fly for å komme hit. Når vi skulle ta første fly fra Davao, så ble hele flyplassen helt mørk før vi skulle sjekke inn. Jeg fikk jo de villeste tanker i hodet siden jeg har sett for mye film. Jeg sa til S med en gang: “OK vi må ha en plan i tilfelle noe skyting skulle starte nå!” Haha, det gikk bra altså. Det tok faktisk en stund før de fikk på strømmen, så vi gikk da rundt i mørket og så ut som noen spørsmålstegn. Bra ingen så noe. Når vi ankom flyplassen i Caticlan/ Boracay, eller skal jeg si rullebanen. Da ble vi hentet med buss når vi gikk av flyet som kjørte oss videre til selve flyplassen som var 10 min unna ca. Da sto en ivrig person med stort skilt fra hotellet som skulle ta oss i mot. Vi var de eneste fra det hotellet, som forresten heter COAST. Det nyeste hotellet på hele Boracay. To ansatte hadde blitt sendt fra hotellet for å hente oss. Jeg har aldri sett på makan til service! Jeg følte meg faktisk litt som en kjendis, haha. Det var så mange som ventet på å ta oss i mot! To hentet oss fra flyplassen for så å kjøre oss til båten. Ene kjørte bil, og den andre sin jobb var å ønske oss velkommen til Boracay og rett og slett snakke med oss. Videre ble vi overført til en speedbåt hvor vi ble møtt av to nye. Alle var så imøtekommende! Når vi hadde ankommet selve Boracay, ble vi IGJEN møtt av to nye som skulle kjøre oss så nærme hotellet det gikk an. Hotellet ligger midt på stranden, så det er ikke mulig å kjøre helt inntil. Vi kjørte så nærme som mulig og måtte gå de siste 3 minuttene. Det var ingenting, men det var så klart veldig varmt. Boracay er kjent for å være en veldig varm plass. Der vi ble slept av ventet det igjen en til ansatt fra hotellet som skulle følge oss de siste meterene. Ved inngangen ble vi møtt av blide resepsjonister og velkomstdrink. Dette ble veldig langt og kanskje litt rotete, men vi møtte iallefall ganske mange på den korte turen! Hehe. Vi ble fulgt hver cm og det er så mye bedre enn å prøve å finne frem selv. Syns jeg da. Alt dette helt gratis! Ikke rart det så og si ikke finnes dårlig feedback hos dem.
Frokosten på dette hotellet er ulikt alt annet jeg har sett! Det er skikkelig kult. Alt er i beach-style og maten? HIMMELSK. Her snakker vi nystekt pizza til frokost, og annerledes retter. Det var dårlig forklart fordi jeg ikke kan navnet på alt dette. Hehe. Jeg tror jeg heller skal knipse noen bilder!
Første dagen, som vil si i går, var vi litt slitne siden vi hadde reist hele natten. Men altså! Man kan jo ikke ligge å sole seg hele dagen når man ser listen over aktiviteter på denne øya. Jeg har lyst til å gjøre ALT! I går valgte vi å kjøre ATV off road. Jeg hadde aldri gjort det før, så jeg var litt skeptisk. Spesielt med tanke på at jeg hater å kjøre bil (det er derfor jeg ikke har lappen). Dette her, det var DRITGØY! Jeg vil gjøre det igjen!
Vi kjørte til en privatstrand. Der hadde vi en pause på 20 min ca? Eller det skulle være det, men guiden vår var så snill, så jeg tror vi var der litt lengre enn tiden. Hehe. Livet er så himla bra nå!! Kjøre rundt i ATV, bade, kjøre videre…
Vi er utrolig fornøyd med hotellet vi bor på nå. Boracay har 3 stasjoner i seg. Stasjon 1 holder backpackere til. Stasjon 2 (her er vi nå), her er White Beach, som vi bor på. White Beach er en 4 km lang strand med kun hvit puddersand. Det ligger vel i navnet, hehe. Det er også den lengste hvite stranden i Asia. Bildet rett over her er ikke White Beach. Stasjon 2 har en utrolig flott strandpromenade med masse liv. Stasjon 3 er det ganske rolig og fint. Dyre eksklusive hoteller.
Vi skal kun bo på COAST hotellet til i morgen. Da flytter vi opp til stasjon 3 på et helt vilt hotell som heter Shangri-La. Jeg har bodd på mange fine hoteller, men det hotellet tror jeg kommer til å ta kaka. Det har jeg skyhøye forventninger til! Flere har spurt hvor vi skal etter vi drar fra Coast i morgen, da har vi sagt Shangri-La. Absolutt alle har fått hakeslepp. Og alle sier “very expensive” “most expensive hotel in Boracay!!”. Ja, det er sinnsykt dyrt der og vi er smågale som har bestilt oss et slikt hotell. Før vi velger hotell er vi veldig flinke på research. Vi bruker flere timer, dager på å velge hotell. Vet dere hva? Vi har ikke klart å funnet EN negativ kommentar på internett om Shangri-La hotellet. Det er første gangen også! Det scorer fullt på alt. Forventningene er store til morgendagen. Jeg gleder meg!:-D
GOD MORGEN<3 Nå skal jeg være lynrask til å skrive dette innlegget. Kl her er 08:15 mens i Norge er den rundt 2 på natten. Akkurat nå sitter vi på Cebu flyplassen og er klare for en magisk reise til øyen Boracay. For å komme til den øyen må vi ta to fly fra Davao city der vi bor. Vi har jo allerede reist 27t for å komme dit, så ja… hvorfor ikke reise litt lengre? Hehe. Det er bare jeg og S som reiser, så det blir enda en klissklass ferietur! Som jeg elsker det! Kan ikke vente med å komme frem. Boracay var kåret til nummer 2 fineste øy i verden for noen år siden. Nå er det boarding på flyet vårt, så nå må jeg bare gå. Såå dere? Blogges i BORACAY da!! ♥
Vet dere hva? Blogg er ganske frustrerende til tider. Jeg hadde brukt over 1t på dette innlegget og lagt til god informasjon om en park vi besøkte. Når jeg trykte publiser vil blogg.no at jeg skal logge inn på nytt. Alt ble slettet. Ganske irriterende, så jeg gjør dette til et bildeinnlegg i steden for. Om det er noe du lurer på, så still spørsmål i kommentarfeltet, så svarer jeg der! Vi skal rekke et fly som går om noen timer, så nå skal vi prøve å få litt søvn før det. Natta!
Hei dere! Nå har vi kommet oss “hjem” til Davao igjen. Det var så stas at Melinda ble så utrolig glad for å se oss. Det varmer hjertene våre♥ I går var vår siste kveld på Pearl Farm. I går utforsket vi naboøyen, som også hører til Pearl Farm. Der var det noen helt insane villaer!! Jeg vil ha en! Jeg og S er så interessert når vi ser hus som skiller seg ut. Vi fikk beskjed om at det ikke var noen som bodde på øya akkurat nå av personalet på Pearl Farm. Da tenkte jeg og S at det kanskje var greit at vi kunne se litt ekstra på dem. Kanskje til og med gå litt nærmere. Det gjorde vi, men når vi kom til den siste som var plassert oppe ved en klippe fikk vi helt hakeslepp. Det var så stort og så luksuriøst! Det var flere kameraer der som vi oppdaget da vi hadde gått litt for nærme. Plutselig dukket det opp en rengjøringsmann som pent sa vi ikke kunne være der.
Denne øyen var virkelig noe for seg selv. På en bra og… rar måte? Det var virkelig vakkert. Det var hvit strand og det var hengekøyer. Der koste vi oss lenge. Bartenderen fra ressorten hadde sendt med oss en pose full av is og et par lokale ølflasker til hver, som vi skulle kose oss med på øy-utflukten vår. Med “rar” så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Det var dødsfint der, men vi begge tenkte på LOST. Det var en LOST -øy (som i tv-serien). Plutselig kom det noen merkelige lyder bl.a som vi ikke kunne finne ut hva var osv..
Når vi kom hjem fra øy-utflukten ventet det noe stort. Vi skulle nemlig ha middag på stranden for to. Vi ble litt lenge på den andre øyen, så tiden ble knapp når vi kom tilbake. Men hallo -vi måtte jo også bade i bassenget siden vi ikke hadde gjort det den dagen. Det må vi jo også gjøre for vi skal dusje og ordne oss for kvelden. Så bading ble det! Hehe. Middagen rakk vi akkurat på minuttet.
Dette er absolutt den fineste middagen jeg har hatt! Mest romantiske også kan jeg vel si♥ Atmosfæren med lysene, lyden av bølger, den utrolig gode maten, og den fantastiske mannen min. Nei, vettu hva?! Jeg er verdens heldigste jente!!
God kveld! Her er kl ett på natten og jeg blogger på reservebatteri. I går snorklet vi og fikk mate de fine fiskene her. Det er mange fine steder å snorkle, så vi hadde planer om å ta et sted i går og et nytt sted i dag. Vi måtte gjøre om på planene våre i dag, eller hele dagen egentlig. Vi er blitt så utrolig solbrente at det gjør vondt bare å se på. Haha. Det gjør så vondt bare å ha på seg klær! I går sovnet jeg på en flytemadrass i bassenget OG det var stekende sol. Jeg vet ikke hvor lenge, men det var en stund. Også snorklet vi lenge etter det. JEG ELSKER SNORKLING. Spesielt her. Det er helt magisk! Det var så skuffende når vi ikke fikk gjort det i dag. Det blåe vannet og det nydelige livet i havet er bare så interessant! Vi hadde med masse brød som vi fikk fra restauranten som vi matet fiskene med. Skal si de likte det! Det var en veldig fin opplevelse.
Rett før vi reiste kjøpte vi Gopro HERO 5. Det er jeg veldig glad for at vi gjorde. Det er så lite og lett å ha med seg. Ikke minst får man skikkelig kule bilder/ videoer.
Jeg hadde tidenes kveld i går. Hver dag er det happy hour, og i går tok det liiitt vel av. Det ble til en fest med oss, bartenderen og en fyr fra japan. Det er den morsomste “festen” jeg kan huske i de nyere tider!! Fy søren så gøy vi hadde det. Og det mest komiske? Det var at vi ikke forsto hverandre i det hele tatt! Han japanske fyren hadde alltid telefonen med siri/ google translator i hånda. Han snakket japansk til telefonen, og telefonen oversatte det til engelsk. Jeg elsker når vi bare er en liten gruppe som drikker sammen og har det dritgøy. Med andre ord: ikke superglad i store nattklubber..
Solnedgang<3
Etter man har badet så lenge i havet, så er det så deilig å hoppe i bassenget etterpå. Det gjør alltid vi. Åååhh som jeg elsker å bade. Jeg gleder meg allerede til i morgen. Jeg håper solbrentheten (er det et ord?) har gitt seg bittelitt da. Da har vi nemlig kajakk på to-do -listen vår før vi drar “hjem”. Jeg gleder meg til å se Melinda’n vår<3<3 Vi har veldig sjeldent barnevakt. Så dette her, alt vi gjør nå -det er en enorm frihet som vi nyter!!
Plutselig dukker jeg opp på bloggen igjen, og da er jeg jammen meg på andre siden av jordkloden! Så… vi har altså reist 27 timer med en 1-åring, tre fly, to mellomlandinger og fredag kunne jeg og S juble i taket for at den lange reisen endelig var over. Eller vi skal jo tilbake, men det orker vi ikke å tenke på enda! Dette er skikkelig stas fordi alle har gledet seg til å treffe Melinda for første gang. Ikke bare Melinda, men Steinar også! Superkort fortalt: Jeg er halvt filippinsk, min mor er fra her og jeg har stor familie. Mange søskenbarn, tanter, onkler og bestemor. Jeg kan ikke språket, så det meste går i engelsk, kropsspråk og miming. Hehe.
Akkurat nå har jeg fortsatt jetlag. Fremfor meg akkurat nå har jeg en herlig utsikt mot bassenget, havet, hvit sand og ja.. dere kan tenke dere! Jeg koser meg så innmari og ALT er perfekt. Vi befinner oss på en perle som heter Pearl Farm. Vi må ta båt for å komme hit og når vi gikk til land ble vi møtt av velkomstdrink, søte jenter i en slags drakt som spilte musikk og spilte instrument. Akkurat som på film! Dette er et veldig luksuriøst sted og jeg visste det kom til å være dyrt her (mat, drikke osv…). Jeg tenkte kanskje jeg kunne ta med litt mat og drikke i kofferten, så vi kunne spare litt penger. Meen… dette er det aller første stedet jeg har vært på hvor man åpner all bagasje og går igjennom alle tingene dine før de slipper deg inn!
Ellers er det litt styr rett før man slipper deg inn med ting du må lese, underskrive osv. Det skal være nøye gjort her -det er sikkert! Det som er så kjekt her på Pearl Farm er at det er så lite. Og det liker jeg. Det er ikke veldig lite, men det er ikke for stort kan jeg si. Det er faktisk håp for at jeg kan lære meg veien hit og dit til og med. Det hadde kanskje ikke vært noe problem fordi det står biler (m/ sjåfør) rundt omkring på hele området. Du bare hopper inn i bilen og de kjører deg dit du ber dem om, gratis! Bilene ser ut som store golfbiler. Nå hørtes det veldig stort ut her likevel, men det er altså gåavstand til alt! Vi har bambushus i vannet, nesten rett ved siden av der vi gikk i land, men likevel ble vi kjørt. Når vi gikk inn i bambushytta vår, sto baggasjen vår allerede der. Luksus!
Mamma, Melinda, tanten min, Cecilie er også med på øya. De drar “hjem” i dag med Melinda og Rune, mens jeg og S skal tilbringe to netter her til<3
Hit tenkte jeg og S vi skal dra til senere i dag. Klokken er kun 06:00 her (hjelp, jeg har vært våken hele natten). Jeg sovnet på stranden mens jeg solte meg i går. Når jeg våknet var det mørkt!! Jeg skjønte absolutt ingenting! En annen fin ting med Pearl Farm er at de kjører deg gratis med båt også. Vi tenkte vi skulle dra en tur til øyen som jeg kan se rett på andre siden fra hvor jeg sitter akkurat nå. Jeg ser masse hvit sand og store palmer, så det måå være bra!
Lille gullet<3
Seee for et paradis!
Viktig med skygge og masse drikke til disse små:)
Her er det også happy hour! Ganske ålreit å sitte på barstolen å se dette 😀
