30 dager igjen til termin

I dag er det bare 30 dager igjen til termin!! Tiden flyr forbi oss!! Snart er dagen her. Viss vi regner med at hun kan komme litt tidlig, noe jeg tror og håper, så er det iallefall ikke mange dagene igjen! Ååååå nå lengter jeg etter å få holde, kose og stelle med henne. U-t-o-l-m-o-d-i-g!! ♥

Ferskere ultralydbilde kan dere ikke få, dette er tatt i natt! 

De siste dagene syns jeg bevegelsene hennes har blitt annerledes. Det har ikke vært så mange “brutale” spark. Dette gjorde meg bekymret. Jeg har kjent bevegelser, men ikke så ofte som vanlig. Bevegelsene hennes har vært “glidene” og “sakte”. 
I går kveld hadde jeg og S litt magekos som vanlig. Når han la øret sitt på magen min, kunne han høre hjertet og kjenne bevegelser. Det gjorde det litt bedre. Fortsatt savnet jeg disse harde sparkene. Jeg syns det var litt rart med disse nye bevegelsene som heller ikke var så ofte. Er man bekymret -så ring føden! Det gjorde jeg til slutt og vi ble bedt om å komme med en gang selv om klokken var 12 på natten.

Heldigvis bor vi midt i sentrum og har ikke lang vei til sykehuset. Vi ble møtt av jordmor og jeg ble veldig raskt festet med belter rundt magen som skulle måle puls og bevegelser. Jeg fikk også en knapp plassert i hånda som jeg skulle trykke på hver gang jeg kjente bevegelser. Der satt vi i ca 20 min uten at noe skjedde. Jeg fikk søtt og drikke, men det hjalp ikke. Jordmoren så på skjermen ved siden av meg og sa det var et typisk sovemønster og alt ser egentlig bra ut til nå. Det hadde fortsatt ikke skjedd noen bevegelser, så jordmor fant frem et apparat  som skulle vekke babyen. Denne lagde en nokså brå lyd som jeg fikk høre først. Når hun la den på magen min og trykte, bråvåknet hun og ble skikkelig skremt. Hun kom med en veldig brå bevegelse med en gang jordmoren trykte på knappen. Det var et bra tegn! Nå hadde hun våknet, og da begynte det og skje mer. Blodtrykk ble målt av meg og det måtte tas urinprøve, alt så veldig bra ut. Heldigvis!
Etterpå var det ultralyd hvor det skulle tas mål av det meste for å sjekke vekst. Det tok veldig lang tid, og vi begynte å bli trøtte. Alt var veldig bra der også. I starten av ultralyden lå hun med ansiktet mot ryggen min, men på slutten snudde hun seg og vi fikk se henne♥  Hun hadde en helt perfekt vekst, og veier nå 2800g. Tenk at det veide jeg når jeg ble født!! Når vi var ferdige med ultralyden var det rett tilbake til lenestolen og feste beltene rundt magen igjen. Der satt jeg i nye 20-30 min og skulle trykke på knappen igjen hver gang det var en bevegelse. Første gangen trykte jeg kun én gang, og det var når jordmor vekte henne. Andre gangen (etter ultralyd) ble det mange flere trykk! Da var det bekreftet, alt var fint ♥ Klokken ble nesten 02 før vi dro hjem og fant senga. Jeg kunne legge meg uten og måtte bekymre meg noe mer.

Nå i dag er det andre boller! Hun har vært så aktiv i hele dag og jeg har kjent bevegelser nesten hele tiden siden jeg sto opp. Jeg våknet av at hun sparket meg. Kanskje hun hørte oss i natt! Nå er jeg i uke 37 og når man er så nærme termin og misstenker mindre bevegelser. -Så ring fødeavdelingen med en gang! Eller om man er bekymret -ring føden! Det er så mye bedre enn å gå og bekymre seg. 

Spørsmålsrunde – noe du lurer på?

Ja nå føler jeg er klar for å ta i mot noen spørsmål fra dere. -Om dere lurer på noe da så klart. Hehe. Jeg er ingen ekspert når det kommer til svangerskap, men dere kan gjerne stille meg spørsmål innenfor det området også:-) Jeg har vært gravid i 36 uker nå, så noe må jeg da klare å svare på! Fyr løs! 

Søndagstur

Fint vær, bra temperatur, søndag –> TUR. Jeg hadde planlagt en koselig stund i felleshagen, men med S ble det heller noe mye bedre! Skogstur! Jeg er veldig glad i å gå i skog og mark. Det er bare ikke like gøy når jeg har formen som en 90 år gammel dame. Haha. Så har det seg slik at vi heller ikke har gått fra helt nede i byen. Vi har kjørt så nærme som mulig, så vi kun trengte å gå noen meter. Når vi kom til utsikten koste vi oss kjempe med både kakao og kringle mens solen skinte godt og varmt på oss ♥♥

Vi har hatt en skikkelig godsøndag med fotballkamper på skjermen, brettspill og masse kos med Leo. Håper dere også har hatt en fin søndag! 

Oppdatering av svangerskapsuke 36


(NB bildene er tatt for 1 uke siden, 34+4)

Termin: 8. november 2015

På vei: 36 uker (35+3)

Igjen til termin: 35 dager.

Kjønn: Jente

Navn: Nå har vi plutselig tre navn som surrer rundt i tankene våre. Det er så vanskelig med navn. Vi tenker på det veldig mye om dagen og jeg er så supersuper-spent på hvilket vi kommer til å velge! Jeg tror ikke vi klarer å bestemme oss før hun kommer til verden. Vi har knapt over 30 dager til det! 

Trimester: Tredje og siste.

Bevegelser: Åja, akkurat nå er jeg nesten sikker på at hodet har festet seg. Det er en del press ned mot bekkenet om dagen. Høyre ribbein får virkelig gjennomgå. Jeg er så sår akkurat nå fordi hun både sparker og beveger seg fryktelig mye! Plasseringen av beina hennes som er ved ribbeina mine, er så ubehagelig for meg. Jeg prøver å dytte/ presse dem bort. Jeg tror vi får en kung fu-jente! 

Siste innkjøp: Jeg har faktisk ikke kjøpt noe siden forrige oppdatering. Selv om vi var i Tr.Heim ble det ikke noe babyutstyr med oss hjem. Vi har vel egentlig alt vi trenger også, men man får jo aldri nok! Hihi! Vi har fått noen gaver i det siste, det er så gøy med babygaver!! Eller jeg har kjøpt tøfler som skal pakkes ned i fødebagen og bli med på barseltiden. Myke, behagelige og så klart -glisikre.

Utålmodig: JA! Nå gjør det ikke noe om hun kommer snart. Jeg håper hun kommer før termindatoen! Alt er kjøpt inn, og alt som skal vaskes, er vasket! Vi er klare for å få baby i hus nå! 😀

Vektøkning: Jeg fikk meg litt av et sjokk når jeg veide meg sist. Nå har jeg til sammen gått opp 10 kg! Jeg har aldri veid så mye, og jeg må si det er fascinerende å følge med på vektøkningen. 3 kg på 2 uker!! Første og andre trimester gikk vekten min bare ned -noe som ikke var gøy å se. Men nå! Nå i tredje trimester skjøt den seg bare oppover! Det er jeg så klart veldig glad for!

Strekkmerker: Kiloene har kommet veldig fort på kort tid. Huden min har nok strekt seg ut litt, men strekkmerker har jeg lite av og kun på “sidene”. Det er egentlig ikke noe jeg bryr meg så veldig om. Jeg ser de heller uansett ikke. Eller jo, om jeg vrir og snur på meg i speilet. Strekkmerker er helt vanlig i en graviditet, det får vi kvinner leve med! 🙂

Hevelser og vann i kroppen: Det har jeg ikke sett noe til, enda. 

Humør: Jeg merker selv at jeg kan bli fort irritert. Eks: Når mamma ringer og vi har en samtale og hun er midt i en setning, men samtidig ser hun på TV og stopper opp hele setningen for å følge med på den forbaska tvskjermen. DA blir jeg så irritert! Når dette gjentar seg mange ganger. Jeg blir helt gal og river av meg nesten hvert eneste hårstrå jeg har på hodet!! Ellers er jeg veldig sliten og blir fort sliten om dagen. Dette kan påvirke humøret og jeg virker nok mere “daff”. Jeg trenger mye hvile. Etter vi var i Tr.Heim et par dager hvor vi gikk mer enn jeg har gjort i hele svangerskapet, så sov jeg etterpå i 16t når jeg først hadde sjangsen. Selv om jeg hadde fått bra med søvn alle de andre dagene også.  

Hodet festet: Som jeg nevner under “Bevegelser” -er jeg ganske sikker på det! 

Kynnere: Når vi var i Trondheim så gikk vi som sagt veldig mye. Eller jeg kan ikke skryte på meg og si vi har gått mil etter mil. Med tanke på at jeg er høygravid nå, vil jeg si vi har gått veldig langt og mye! Mosjonering får virkelig frem kynnerne hos meg. Jeg har kun kjent svake kynnere, men nå skal jeg si de ble sterke. Jeg var nesten redd det skulle gå over til rier. Jeg vet jo ikke hvordan rier kjennes ut som enda, men de sier at det merker man fort når de først kommer. Det var så sterke kynnere at noen ganger måtte jeg stoppe og ta en pause til de gikk over. Tro meg, vi gikk også i rolig tempo. Det går med andre ord ikke særlig fort når folk går sammen med meg nå i dag. Hehe!

Cravings: Fortsatt Ideal flatbrød! Det knaskes godt fra munnen min i dette sekund, hehe!

Plager: Jeg kan være litt småkvalm til tider. Det var en dag tidligere denne uken hvor jeg var veldig dårlig med kvalmen. Jeg prøvde så godt jeg kunne med både mat og drikke, men det var ikke noe vits. Ellers har det vært kynnere som nevnt over her. Bilkjøring er helt forferdelig om dagen, korte turer går så klart bra. Lange turer derimot… Ribbeina mine takler det bare ikke, det er ikke alltid jeg klarer å få henne til å flytte på seg. Når man har en eller annen kropsdel (ofte en fot) som presser på ribbeina, er utrolig vondt! Da er det ikke noe godt å sitte i en bil. Når jeg kjører bil blir jeg også veldig ofte kvalm, spesielt om det er humpete og masse svinger. “Bilpingle” kaller S meg for, haha. Halsbrann har jeg blitt nokså vant med. Det har jeg nesten hver kveld/ natt. 

Fødebagen: Der kan jeg si meg 95% ferdigpakket. Jeg har lyst til og ha med frukt, godteri og noe godt å drikke. Når skal jeg kjøpe inn frukt som jeg skal ha med? Jeg kan ikke akkurat gjøre det nå, fordi da blir det mest sannsynlig kanskje råttent til den store dagen kommer. Tannkrem og noen flere sokkepar har jeg ikke pakket ned. Bortsett fra de små bagatellene der så er jeg -ready to go! 

 

God høstferie

God høstferie til dere!♥ Nå har endelig både jeg og S høstferie sammen. På en måte er dette vår aller siste ferie sammen “alene”, før det kommer en baby! Det er ganske rart å tenke på. Vi har tatt turen til mitt hjemsted, Kvam. Det har vært knallvær! Vi måtte følge min tradisjon -dra på Ottamartnan. Jeg måtte bryte litt på tradisjonen i år for jeg kan ikke ta mine faste karuseller høygravid. Hehe, det blir neste år! Sure lakrisstenger og belgisk vaffel med krem og sjokolade ble det iallefall! Mmm. I kveld var vi på bursdagsfeiring og vi fikk også besøk av Borghild og moren hennes. Dette var utrolig trivelig! Ferien går videre til Trondheim noen døgn og deretter -Vågå! Oh yes, nå skal vi kose oss!<3
GOD FERIE!

Uke 35 (34+4)  –  41 dager igjen

Oppdatering av svangerskapsuke 34

Termin: 8. november 2015

På vei: 34 uker (33+4)

Igjen til termin: 48 dager.

Kjønn: Jente ❤

Navn: Slik det ser ut nå står det mellom to navn. Hvilket av dem det blir er ikke sikkert enda. Det kan jo hende det blir noe helt annet enn hva vi har tenkt også. Vi har enda litt tid til å tenke på det, heldigvis. Jeg må si jeg har ett favorittnavn jeg krysser fingrene for! Hihi. Det blir ikke til å røpe enda:-)

Trimester: Tredje og siste.

Bevegelser: Åja, det kjennes nå! Forrige uke begynte jeg nesten å stusse på om hun aldri sov. Det er så masse bevegelser og liv inni der nå! Det er godt å vite og kjenne. Når jeg og Steinar sitter tett inntill hverandre, så er det ofte hun tar også poker han litt. I helgen har hun merkelig nok ikke vært like aktiv. Aktiv er hun jo uansett med alle disse bevegelsene. Hun har ikke sparket like mye, noe som var liiiiitt godt fordi da kunne jeg sove hele natten. Eller nesten da, hun presser alltid på blæra, så noen dobesøk må regnes med. Akkurat nå er hun tilbake til det vanlige. Det er godt det også♥

Siste innkjøp: I helgen var jeg og S på Babycare. Da ble en badebalje fra Stokke, ammegenser fra Boob og en gasklut med oss hjem. Nyfødt-luer kjøpte vi også på Cubus og H&M. Til barseloppholdet fikk jeg handlet inn store stygge truser (som skal kastes rett etterpå). Ellers har jeg nettopp fått tingene jeg bestilte på nett for litt siden. Bl.a ammepute fra Doomoo (den er superdeilig!), ammebh, salve til ammingen og sandaler fra Birkenstock som jeg skal bruke istedenfor crocs. 

Utålmodig: JA! Samtidig som det ikke gjør noe å vente litt til. Jeg vil at alt skal være klart til hun kommer og jeg mangler fortsatt noen småting. 

Vektøkning: Jeg har gått opp 7 kg. 

Strekkmerker: Ikke så mye av det. Ingenting på magen, men jeg ser det begynner å komme litt på siden.

Hevelser og vann i kroppen: Jeg har vært heldig med det så langt -ingenting! 

Humør: Alt med humørsvingninger og hormoner tror jeg var værst i starten. Nå i dag føler jeg selv at jeg ikke er så ille? Haha, kanskje dette er et spørsmål til mannen? Jeg har kanskje noen morsomme historier å komme med, som da jeg ble så sur på stefaren min at tårene ikke ville slutte å fosse ut. Jeg var så sint og frustrert at jeg måtte løpe forbi naboer og ned til søskenbarnet mitt for å få det ut. Alt dette fordi han hadde glemt å kjøpe brunost til meg når han først var på butikken. Det er helt på tryne når jeg tenker tilbake på det, haha. Akkurat der og da hadde jeg null kontroll som jeg husker. Jeg har en så fantastisk og snill kjæreste som tok bilen og kjørte på butikken og fikk kjøpt brunost til den hormonelle gravide. Happy ending der, alle ble glade! Ellers var jeg i Filippinene det første trimesteret. Der så jeg masse dyremishandling. Dere?! Jeg ble såå sint, sååå sint!! Tårene bare fosset ut og stemmen min ble helt skjelven når jeg prøvde å rope! Til slutt hadde jeg ingen stemme..

Hodet festet: Litt usikker der. Av og til føler jeg hun har festet hodet fordi det kan være flere dager på rad jeg kun blir sparket i ribbeina. Plutselig en dag mener jeg at jeg kjenner hodet på siden. Nei, der er jeg litt usikker. På neste kontroll skal jeg spørre hvordan hun ligger. Neste kontroll bør jeg egentlig dra på nå. Jeg avbestilte timen jeg hadde og bør ordne meg en ny så fort det passer. 

Kynnere: Ja! Bare på noen få uker har jeg merket at de har blitt sterkere når de først kommer. 

Cravings: Jeg trodde jeg skulle gå hele graviditeten uten og ha noen cravings. Men når jeg rundet uke 30, så begynte jeg å crave skikkelig på flatbrød! Jeg må ha det, bare MÅ ha det. Jeg spiser det mange ganger i løpet av en dag. Av og til må jeg ha det midt på natten også. Haha, jeg er jo helt gal! 

Plager: Kvalmen kommer og går som den vil. Det er veldig forskjellig fra dag til dag. Heldigvis er det ikke så ofte som før. På kveldene har jeg begynt og fått halsbrann. Noe som er veldig rart er at jeg aldri i hele mitt liv har hatt halsbrann. Jeg skjønte ikke hva det var første gangen jeg kjente det, men det brant skikkelig i halsen! Haha, det ligger noe i det. Det begynner å bli vanskelig og finne en stilling jeg er komfortabel i. Når jeg var på kino i helgen satt jeg med to sparkende bein i ribbeina over halve filmen. Hadde jeg vært de folkene som satt bak meg hadde jeg blitt skikkelig irritert fordi jeg rørte på meg konstant. Når jeg spiser kan jeg ikke sitte normalt å spise, eller det går, men det er ubehagelig. Da er det best å sitte med beina opp i sofaen, lent bak og bruke magen/ brystene som et bord og ha tallerken sin på. Det føles veldig trangt ut inni der nå, eller sammenpresset om jeg kan si det. 

Fødebagen: Den er nesten klar! Jeg mangler slike småting som ny tannbørste/ tannkrem. 

Privatklinikk – ultralyd

Er du gravid og tenker å dra på en privat ultralydundersøkelse? Da MÅ jeg tipse dere om en privatklinikk her i Lillehammer som er verdt hver eneste krone og øre du betaler. Uansett om du bor litt utenfor Lillehammer er klinikken som drives av Dr.Roald Lorentsen absolutt verdt et besøk! Nå høres det allerede ut som jeg skryter han opp i skyene -og ja det gjør jeg kanskje nå, men det er bare fordi han fortjener det! 

Dr.Lorentsen er lege på sykehuset på dagtid og driver sin egen klinikk på kveldstid. Fødselshjelp og kvinnesykdommer er spesialiseringen hans og han har hatt legeautorisasjon siden 1996. Da sier det sitt at han har peiling på hva han driver med! Det skal jeg skrive under på. Under et svangerskap, vil man helst gå til folk som har masse kunnskap. Nå er jeg i svangerskapsuke 34. I denne graviditeten har jeg vært innom leger og andre folk som burde hatt kunnskapen, men som ikke har hatt peiling! Da var det så fint å komme til Dr.Lorentsen og få vite akkurat det jeg lurte på og enda mer. 

Første gangen jeg besøkte klinikken hans i Storgata var jeg i uke 10. Jeg skulle ha en tidlig ultralyd som var innvendig. Med tanke på at han også er lege ved siden av er det ikke alltid klinikken hans er åpen. Dette visste jeg så klart ikke da, men ivrig som jeg var, tok jeg opp mobilen. Jammen var klinikken stengt og jeg hadde visst funnet hans private nummer. Jeg skulle på ferie rett etterpå til Filippinene og hadde så innmari lyst til å vite at alt var bra med livet inni der. Han satte seg inn i situasjonen min og sa vi kunne ordne en time med en gang selvom han egentlig hadde stengt! Snakker om service! 
I det jeg kom inn begynte jeg nesten å lure om jeg hadde gått feil. Var jeg kommet til et gynekologisk kontor, eller hadde jeg gått rett inn i en koselig stue? Venterommet hans hadde TV, lekre møbler, kaffe/ te og fersk bakst. Han kom også og håndhilset med en gang og var imøtekommende. Med Steinar ved siden av meg og en så koselig atmosfære han har klart og skapt der, så ble jeg mye mer rolig og avslappet. 
Jeg var redd jeg ikke skulle føle meg komfortabel, dette var da tross alt min aller første ultralyd, innvendig. Jeg hadde lest litt på nett først hvor det var noen som anbefalte og ha på seg en lang overdel. Dette rådet tok jeg med meg (eller på meg, haha) og anbefaler det videre. Det var fint å være litt dekket når man bl.a skulle reise seg igjen.
Komfortabel ble jeg med en gang! Trodde aldri jeg kom til å si dette om en gynekolog, men mannen er fantastisk! Han brukte god tid på oss. Jeg ble overrasket over hvor engasjert og entusiastisk han var med tanke på at han har gjort dette utallige ganger.
Vi fikk se det lille fosteret sprelle i 3D også. Når han pekte på hjertet som dunket kom tårene hos meg. Haha, disse hormonene<3  Flink, blid, dyktig, pratsom og han informerte oss bra!

Andre gangen jeg var hos Lorentsen var jeg i uke 18. Jeg kom rett fra sykehuset fra den ordinære ultralyden faktisk. Med andre ord -ikke fornøyd. Jeg slet en del med svangerskapskvalmen i den perioden. Følte meg veldig dårlig før jeg skulle inn og hadde nylig hatt en spyrunde. Ingen hadde spurt meg om det var greit at en ung jente under opplæring skulle undersøke meg først. Hun trykket, presset og surret rundt med denne “staven” hardt på magen min. Det var faktisk helt forferdelig når jeg var så kvalm. Etter en halvtime kom en erfaren jordmor og gjorde opp alt hun hadde gjort på noen få minutter. Når jeg dro fra der så følte jeg ikke at jeg hadde fått bra nok informasjon eller en bekreftelse på at alt var bra. Heller ikke noen bra bilder.
Da var Dr.Lorentsen bare en telefonsamtale unna! Jeg visste han hadde stengt, men jeg tok sjangsen på å ringe uansett. Det hastet fordi det var da jeg trengte bildene til kaken. Les HER.I telefonen fortalte jeg han om idén om kakeavsløringen. Da skal jeg si deg han ble kjempe interessert og ivrig! 
I det jeg ringte var han opptatt med å pakke til en hyttetur med kona som de skulle på samme kveld. Tre kvarter senere var jeg og Steinar på klinikken og ble godt tatt i mot av en entusiastisk og blid Dr. Lorentsen! Fy søren for en mann som elsker jobben sin! Kona hans som også er assistenten var med på ultralyden. Haha, det paret der altså! De kom med så mange gullkorn som vi lo så godt av i god tid etterpå. 
Vi var der nokså lenge fordi Dr. Lorentsen gir seg ikke før han selv er fornøyd! I tillegg var frøkna litt sjenert, men til slutt fikk jeg et saftglass. Da skal jeg si hun begynte å sprelle og vi fikk bildet vårt♥ Vi dro fra der med mange bilder i 2D og 3D samt flere videoklipp som vi fikk på en DVD-disk. 

Prisen er overraskende kun 700 kr. Da får du mye for pengene. Første gangen når jeg hørte det var 700 kr for en ultralyd ble jeg overrasket over hvor dyrt dette var. Når jeg har sjekket andre privatklinikker i nærheten hvor det koster 1400-1500 ble det plutselig ikke så ille. De hundrelappene du betalter hos Dr.Lorentsen er absolutt verdt det 🙂

 

Alle bildene er fra uke 18. Se som hun sparker!! For dere som ikke har sett så mange ultralydbilder ser nok dette bare rart ut. Hehe!

Her tar hun seg fart og sparker igjen! Det er så morsomt å se♥

Forberedelser

Halloisann! Håper dere har hatt en fin torsdag så langt. Det virker som jeg skriver det hver gang, men nå er jeg allerede i en ny svangerskapsuke igjen. Uke 32!! Tenk at det kun er to måneder før vi får hilse på vår lille prinsesse♥ Før den tid vil jeg dra på en privat ultralyd til og få se henne en siste gang. Tenk så morsomt det blir å få se i 3D når man er så langt på veg som jeg er nå! 
Nå har jeg begynt å forberede fødebagen. Jeg har skaffet meg en fresh Kari Traa 50l bag (denne). På bildet over ser dere alt av koseklær jeg har handlet inn og pakket ned. Jeg tror det skal holde? Jeg har også kjøpt meg verdens mest behagelige morgenkåpe som får bli med. Ellers har jeg et pysjsett jeg skal ha med, et par gensere til og et hjemreiseantrekk til meg selv. Jeg mangler fortsatt en del småting som myke tøfler og…. vent nå var jeg på tur til å skrive crocs. Det skal jeg ikke! Jeg leter ihjel meg i butikker og nett for å finne noe av samme materiale som ikke er crocs. Til den lille har jeg pakket med en del klær så langt, men jeg føler det aldri blir nok. Det blir nok en fullstappet bag til slutt, om ikke fler, hehe. Her om dagen kjøpte jeg en dress hun kan ha på seg når vi drar fra sykehuset. 
Når jeg blir helt ferdig viser jeg dere gjerne fødebagen min. Det virker litt rotete når jeg lister det opp her og nå. Jeg har en nokså ryddig liste som jeg har skrevet ned. Stellevesken vår fra Emmaljunga blir også med. Så langt er det kun bleier, gulpekluter og våtservietter i den. 

 

Når jeg handlet bukser i går ble det litt frem og tilbake. For det første er jeg veldig usikker på hvilken størrelse jeg har nå. For det andre vil jeg gjerne kjøpe noe som jeg kan bruke nå, som også kan brukes etter graviditeten. Det er altså snakk om kosebukser, ikke skinny jeans -hehe. Der ble jeg stående i butikken, gå litt frem og tilbake og kom sikkert med noen rare tenkegrimaser. En dame kommer bort til meg og sier: – Du ser så fortvilet ut, viss du leter etter gravidbukser har jeg noen råd om hvor du kan finne dem. Ååh, denne dama reddet dagen min! Hun sparte meg for masse tid, og det var såå koselig at hun tok seg tid til å snakke med meg. Vi ble da nokså bff´s på så kort tid! Haha. For gjett hva?! Vi har nesten samme termindato, men jeg har to dager etter henne. Så man må ikke se bort ifra at vi møtes igjen<3<3

Slik fortalte vi det

Det var en torsdag. Vi var kommet i uke 18 og det var tid for den ordinære ultralyden på sykehuset. Vi var såå spente! Vi skulle endelig få vite om det var jente eller gutt. Vi var på en privat ultralyd når jeg var 10+3, men da er det så klart for tidlig å se. Det visste vi, men det var mest for å se at alt var bra før jeg dro på ferie til den andre siden av kloden. 
Når man er kommet i uke 18 er man ganske langt på veg. Ikke alle av våre nærmeste hadde fått vite om den store nyheten! Litt treige var vi, men når det først skulle gjøres, skulle det gjøres skikkelig! Midt på natten en gang i starten av juni fikk jeg en idé om en kake. Hvorfor ikke printe ut et bilde og ha det på en kake med termindato?! Da ble det slik. Ett av bildene vi skulle ta på sykehuset måtte da være bra nok? Vi dro derifra med kun ett ultralyd bilde. Det var av ryggmargen hennes, såå, heheh kan ikke skryte på og si hun var fotogen akkurat da. 
Vi måtte ha bildet klart akkurat den dagen. Kaken skulle bestilles og lages. Alt skulle være klart på to dager. På ettermiddagen (samme dag) dro vi på privat ultralyd, så man kan trygt si det ble en dyr kake. Hehe! 
Vi fikk bildet vårt, mange bilder! Både 3D og 2D, men 3D-bilder er ikke særlig pene før man er rundt uke 28. Videosnutter fikk vi også med oss hjem. 

To dager senere: Denne kvelden som kom skulle vi fortelle det! Kaken var ferdig og vi hentet den nokså tidlig på dagen. Jeg tar meg et minutt, eller to og ser på kaken, nøye. Hva legger jeg merke til? Jo, FEIL termindato. Hahah er det mulig?! Vi venter barnet i november, ikke oktober. Det var vår feil, siden det var vi som skrev feil når den skulle bestilles. Dette ordnet vi på selv og til slutt ble alt fint. 
Når tiden nærmet seg og kaken skulle bli bært frem av S kom sommerfuglene. Eller de trampende elefantene var en mer passende beskrivelse. Jeg var så nervøs og en lang ull-cardigan var ikke et lurt klesvalg fordi jeg ble så varm! Ingen hadde sett kaken før den ble satt på bordet. Det første øyekastet var nok at det var mye dilldall på kaken, så reiste alle seg for å få en nærmere titt. Det tok litt tid, og det kom kommentarer som “oi, så fin pynt”, “vent det er en dato her også”. Min nydelige svigermor begynte å fundere på datoen først. Hun trodde kanskje dette var datoen vi ble sammen, men dette var jo en dato frem i tid! 
Jeg og S sa ingenting og lot dem få tenke selv. Plutselig roper S sin søster som var høygravid da: “Vent?!? ER DETTE ET ULTRALYDBILDE?!”. Det ble så masse glede og mange klemmer<3 
Hihi, denne kvelden glemmer jeg aldri ♥ 

Jobb og svangerskapskvalme

Hei! Jeg tenkte å skrive hvordan det har vært for meg å jobbe som servitør så langt i graviditeten. Nå er jeg i svangerskapsuke 31 (30+3). Kvalmen min startet rundt ca uke 4-5 da var jeg og S på klisseferie i Gran Canaria, hihi♥ Jeg husker så godt når jeg først fant ut at jeg var gravid og begynte å søke rundt. Da dukket ordet “svangerskapskvalme” opp. Jeg lo litt inni meg og tenkte dette skjer aldri meg. Jeg VAR den personen som aldri ble kvalm! Da mener jeg aldri! Eneste unntaket var om det var dagen etterpå, men det var ikke ofte. Jeg trodde ikke det var mulig at denne kvalmen skulle treffe meg så hardt som den har gjort. Eller at det var mulig å spy som en hageslange! Da mener jeg ikke kun de første tre månedene, men de første seks månedene. Morgenkvalme er et veldig kjent ord, men for meg var det mer heldagskvalme. 
I april var jeg borte 3 uker fra jobben pga ferieturen min til Filippinene. Jeg tror jeg er glad for at jeg dro? Jeg dro når jeg var i uke 10 og kom tilbake når jeg var i uke 13. Dette var da den verste perioden min. Jeg var sengeliggende så og si hver eneste dag. Jeg er så glad jeg slapp å jobbe da -Jeg har ikke ord!
Det var ikke slik at kvalmen forsvant når jeg kom til Norge igjen og var tilbake på jobb. Det som er så skummelt er at kvalmen kommer så fort! Jeg har hatt flere episoder der jeg snakker med kunder, plutselig blir jeg kjempe rar. Jeg klarer ikke å snakke fordi jeg kjenner det er på tur opp halsen. Da har jeg fått panikk og begynner med kroppsspråk. Jeg så garantert ut som en snål tulling! Det som har vært litt dumt for min del er at vi som regel kun er én servitør. Den skal servere, stå i kassa, lage kaffe/ milkshake, rydde, vaske osv. Da får jeg dårlig samvittighet om det blir kø og kaos fordi jeg må gå og være borte litt på do. Så jeg har gjort mitt aller beste og holdt meg i de fleste tilfellene. Det er ikke så enkelt som det høres ut som…. og det er ikke alltid det har funket. Håper jeg ikke har skremt bort noen<3 Kunne ønske jeg kunne styre alt dette selv, men slik er det dessverre ikke. “Kvalmemessig” går det kjempe bra på jobb nå om dagen. Nå er heldigvis dette med kvalme over, nesten. Det er sjelden jeg blir kvalm nå, og viss jeg først blir kvalm er det ikke langvarig. All respekt til dere som går med denne forferdelige kvalmen hele svangerskapet. Dere er mine superhelter! 

Før sommeren hadde vi andre og lengre åpningstider på Dudeburger. Da hadde jeg vakter som var på 10t. Før graviditeten gikk det kjempe fint og jeg hadde ingenting å klage på. Jeg skal si man merker at kroppen blir veldig fort sliten når man er gravid. I en periode hadde jeg veldig vondt i ryggen. Det som er så knallfint på jobben er at alle er så forståelsesfulle og jeg får bestemme mye selv. Denne måneden har jeg bestemt mine egne vakter og satt opp en turnus for oss servitører. Jeg har vært snill mot meg selv og gitt meg korte tidligvakter. På kveldene blir jeg som regel så sliten og jeg slepper kveldsvasken. Jeg skal si det har hjulpet så mye! Siden jeg begynte med dette har jeg ikke hatt noen smerter i ryggen. Nå som jeg har jobbet disse korte tidligvaktene på 5-6t har jeg også nok energi gjennom arbeidsdagen min. Det vil jeg anbefale før man bestemmer seg for å sykemelde seg om man er i samme situasjon som meg. -Kutt ned på timer om det er en mulighet. 

Hvorfor ikke sykemelde seg når kvalmen er så ille? Nei, si det… Helt ærlig hadde jeg følt meg skikkelig pingle om jeg hadde sykemeldt meg fordi jeg var så mye kvalm. Ikke missforstå meg nå! Hører jeg at noen gravide sykemelder seg pga kvalmen, så har jeg full forståelse for det! Tro meg. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle klare svangerskapet uten og måtte sykemelde meg. Jeg tenkte også alltid at nå må da denne kvalmen gi seg snart. Jeg visste bare ikke at det skulle ta så lang tid, heheh. Ryggen var noe annet. I en lengre periode hadde jeg nok ikke klart det, men heldigvis fant jeg en løsning på det også.
Jeg kommer til å gå i permisjon tre uker før termin som er 18 oktober. Det er ikke så lenge til, så satser jeg på at alt går bra frem til da. Da har jeg klart det! Krysser fingrer og tær for at jeg ikke får bekkenløsning eller noe annet som gjør så jeg må sykemelde meg 🙂 I can do it!

Her får dere også se noen bilder av min koselige lille arbeidsplass, Dudeburger♥ Det er en veldig populær plass her i Lillehammer. Når denne plassen fyller seg opp med kunder kan det bli veldig trangt. Mange ganger når jeg skal servere eller må forbi subber magen min alltid borti noen. Haha, det er så koselig med mage, men av og til kan den være litt i veien. Spesielt når jeg river ned ting, haha. 

Det er så greit at man er to som er gravide på jobb♥