Som skrevet i forrige innlegg dro jeg meg opp av sengen 03:30 for å dra på velsignelsen, eller blessing som det heter på engelsk. Jeg og den Norske siden av familien skjønner virkelig ikke vitsen med det, men vi gjør det så klart for de andre. Når jeg hørte det skulle være en velsignelse så tenkte jeg bare at familien og de nærmeste skulle komme. Neida, vi skulle forvente oss rundt 80 folk!
Det foregikk slik at det var en prest (mann i hvit kappe) og ni disipler, altså hjelpere. Alle hadde et lys i hånden. Før presten gikk inn sa han noen ord på filippinsk som jeg ikke skjønte mye av. Deretter begynte han å kaste hellig vann ut i kanter og kroker (og på oss). Han gikk fra rom til rom ganske fort og alle fulgte etter med lys i hånda.
Presten
Her kaster presten sitt hellige vann ut i rommet. Jeg, Veronica og Renate tullet med at helt sikkert har funnet det fra springen. Haha!
Etter presten var ferdig med å sprute sitt hellige vann rundt om kring i rommene, så skulle penger kastes. Tanta mi hadde en pose full med 5 Peso -mynter (tilsvarer ikke en gang 1 kr). Det ble kastet hit og dit, og folk løp som et rovdyr som ikke hadde fått mat på fire uker etter myntene! No kidding. Både voksne og barn var like gale! Folk ble dyttet og det var masse hyling. Helt vilt!
Etterpå sette presten og hans ni disipler seg ved kjøkkenbordet og forventet å få mat. Her var det ingen kjære mor, her bare sette de seg ned og forventet at maten skulle komme på bordet. De ni disiplene gjorde ingenting. Eneste de gjorde var å følge etter presten når han velsignet, og så klart spise maten de forventet å få. Jeg og de andre fikk et inntrykk som -woow, så frekt! Det er litt annerledes her. Siden de har velsignet huset og drevet ut onde ånder, så må vi gi en gave tilbake (selv om de er noen tusenlapper de får betalt).
Etter presten og disiplene hans hadde gått, så kunne vi andre spise!
Fine bilder :)))