Nå kan jeg bekrefte “JA” jeg har droppet ut av skolen. Jeg hører at det går noen rykter om meg og dette her. Hvorfor legger noen folk så masse vekt på å spre dette her ut til folket og lager meg til et samtaleemne? Jeg kan se noen sider ved det, iallefall når jeg befinner meg i et lite miljø her i Gudbrandsdalen. Folk er nyskjerrige. Jeg er en liten nyskjerrigper selv, så i dette innlegget skal jeg gi dere noen svar:)
Hvorfor droppet du ut av VGS? Det samme svaret får dere av de fleste som dropper ut. Jeg var dritt lei av alt som hadde med skole å gjøre. Jeg orket ikke å løfte en finger. Jeg trenger ikke å liste opp ting jeg ikke fikk gjort, fordi jeg gjorde ingenting. Det ballet seg på med fravær og anmerkninger. Til slutt bare skrev jeg meg ut og leverte bøkene.
Jeg har aldri likt skolen. Siden jeg startet på ungdomsskolen har jeg bare vært negativ og klaget. Slik har jeg alltid vært, og slik kommer jeg sikkert til å forbli. Siste halvåret på første året ble jeg ganske lei, men jeg holdt ut til sommerferien. Denne høsten tenkte jeg “Nytt år og nye muligheter”. Det funket ikke helt og jeg var enda mere skolelei enn det jeg var.
Motivasjon er viktig. Motivasjon hadde jeg ingenting av. Klassemiljøet kan være med å motivere deg opp, men jeg følte aldri jeg passet inn i klassen jeg var i. Jeg sitter ikke her i ettertid å skriver at alle folkene i klassen min bare var dritt. Jeg håper dere som gikk i klassen min ikke ser på det slik. Møter jeg noen av mine gamle klassekamerater utenfor skolen kan jeg godt snakke med dem om det blir en samtale. I klassemiljøet jeg var i følte jeg aldri at jeg fikk være meg selv. Når jeg ser tilbake, så skal jeg ærlig si at jeg var emojenta som satt med pcn på fanget i alle friminutt. Det var aldri slik at jeg ikke møtte opp på skolen pga klassemiljøet. Det var kun en liten periode da jeg fant ut at en eller noen klassekamerater slengte anonyme drittkommentarer på bloggen min. Det syns jeg var litt ubehagelig. Nå er jeg bare ærlig og snakker rett fra levra som de sier. Generelt drittkommentarer jeg får her på bloggen tar jeg aldri nær av meg. Jeg har skrevet aktivt på denne bloggen i over 3 år og jeg har fått det meste slengt opp i trynet, men det er bare og glemme å skrolle videre.
Jeg begynte på 2. året media. Jeg har alltid trodd at medier og kommunikasjon var den perfekte linjen for meg. Fritiden min består nesten bare av sosiale medier, spesielt bloggen. Alt det jeg gjør her på bloggen, gjorde jeg store deler av på medialinjen. For rundt et halvt år siden fant jeg ut at dette ikke er noe jeg vil. Det tok meg bare så lang tid som frem til nå og få det virkelig avklart med meg selv. Alt det vi gjorde på medialinjen er en stor hobby for meg, men det er ikke noe jeg vil drive med.
Håper jeg ikke blir skutt av noen for å skrive dette offentlig på bloggen. Nå er jeg helt ærlig både med meg selv og dere. Det er så klart mange meninger og tanker rundt dette, men dette er mine. Generelt syns jeg Vinstra VGS er en drittskole. Sånn, nå fikk jeg sagt det. Følelsen jeg hadde når jeg gikk ut av skolebygningen for aller siste gang var akkurat som å gå på skyer med frisk vind mot meg mens hallelujasangen var over meg! Utrolig. Det er ingenting jeg savner ved den skolen. Meningen min om hvorfor jeg har et så stort hat til den skolen, føler jeg egentlig ikke for å publisere offentlig på nett.
Hva skjer nå som jeg ikke går på skole? Jeg har hatt flere møter der det er noen som snakker om framtiden. Etter alle disse møtene syns jeg bare framtiden er skummel. Jeg liker ikke å snakke om framtiden fordi det rett og slett skremmer meg. Jeg er en person som lever akkurat nå og tar ting som det kommer. Det er vel en ting som jeg bør forandre snart.
Jeg har tenkt. Jeg fortalte alle rådgiverne om hva jeg tenkte. Jeg fikk støtte som jeg setter pris på. Jeg ville ta det store steget å flytte inn til pappa som bor i Sarpsborg å finne meg en jobb der. Jeg ble glad når pappa sa det var greit at jeg kunne flytte inn hos han. Jeg fikk masse støtte av vennene mine i Sarpsborg og de ville hjelpe meg så mye de kunne. Planen var i boks og jeg begynte å kladde på hvordan CV og søknaden min skulle se ut. Jeg begynte til og med å øve meg på jobbintervju. Den store kofferten min var pakket og jeg var klart til å bo i Sarpsborg frem til neste år. Kvelden før jeg skulle reise til Sarpsborg fikk jeg en sjokkerende nyhet slengt opp i fleisen. Pappa ringte og fortalte noe jeg aldri hadde forventet skulle komme fra han. For at jeg skulle bo der måtte jeg gjøre husarbeid, som er greit. I tillegg måtte jeg betale over 5000 kr hver måned for å bo hos han. Det var så sjokkerende og få vite det kvelden før jeg skulle dra. Jeg visste ikke en gang hva jeg skulle si. Jeg måtte bare legge på røret og høre med folk rundt meg og få råd. Familien min her hjemme var sterkt i mot dette. Det var helt uakseptabelt. Familien min begynte å stusse på hvorfor min egen far skulle ha så mye penger fra meg når han selv jobber hele tiden og har en bra jobb. Jeg selv ble veldig skuffet og lei meg. Jeg hadde en plan som jeg hadde fått masse støtte på, og trodde faktisk jeg skulle få til dette. I tillegg syns jeg dette er noe pappa kunne hjulpet meg med siden han skylder meg 163 000 kr! Denne summen vokser mer og mer helt til pappa faktisk skjønner at han må betale dette til meg. Hvorfor skylder han meg så masse? Fordi han har nektet å betale bidraget mitt helt siden jeg var 4 år. Selv har han sagt at han har betalt det han skal ha betalt, men det har bare vært løgn. NAV har til og med tatt opp kampen for oss og vunnet. Pappa har også sendt inn søknad til NAV for å slippe rente. Dette er så klart noe jeg kan få med mamma og dra til retten på, men jeg vil selv vente til jeg blir myndig og kan gjøre det selv. Viss han krever så masse penger for at noen skal bo der, så er det ikke mye jeg kan gjøre med det og får akseptere at dette er slik han vil ha det.
Tid og penger er et problem. Når jeg fortalte vennene mine i Sarpsborg dette her, fikk de helt sjokk. Jeg har venner i Sarpsborg som jeg kun har kjent et halvt år som tilbyr meg og bo gratis hos dem! Det er nok ingen overraskelse for dere når jeg sier at Anh vil ha meg boende hjemme hos henne. Hehe. Jeg blir bare så rørt at jeg får tårer i øyenkroken når jeg får høre dette av dem. Dessverre har jeg slått nei til tilbudet deres.
Hva kommer til å skje fremover? Jeg kommer ikke til å betale pappa 5 øre for et bosted hos han. Ønsket mitt er å komme meg ut av Gudbrandsdalen for dette året. Jeg vil gjerne bo i en liten, liten, liten leilighet eller kanskje hybel i Sarpsborg. Det gjør meg ingenting om det blir litt utenfor Sarp eks i Fredrikstad. I løpet av helgen skal jeg få registrert meg hos NAV. Neste uke skal jeg ha møte med en dame som virkelig hadde lyst til å hjelpe meg. Jeg er så glad vi har folk som vil hjelpe her i verden. Jeg skjønner det er viktig med skole. Neste høst skal jeg prøve meg på service og samferdsel. Ender dette opp med at jeg er boende i en bitteliten leilighet i en by og i tillegg har en jobb -da skal jeg være utrolig stolt av meg selv!
Et bilde av mitt siste besøk på Vinstra VGS. Leo var så klart med:)
