Hei dere! I går tittet solen litt frem, så da tok jeg og Anh muligheten til å ta oss en liten tur ut. Anh har fått seg ny jobb på Inspiria og skulle levere et skattekort. Jenta har to jobber! Inspiria og Geisha (sushi sjappe). Så klart glemte hun skattekortet sitt hjemme, så hun måtte ta bussen helt hjem og tilbake til byen. Plutselig fant hun ut at det var sommeravslutning på jobben, så jeg ble noen timer alene. De timene fløy av sted fordi jeg fant folk å snakke med. Alltid koselig det!
Det er helt sykt hvor masse oppmerksomhet Leo får, haha. Disse karene falt helt pladask for Leo! De var alle kjempe koselige. De begynte å fortelle om livshistorien sin. Jeg elsker når folk gjør det! Jeg syns det er så interessant å være lytter. Wups, så hadde det gått flere timer!
Kafé Lotus.
Han her må virkelig ha den sykeste latteren jeg noen gang har hørt. Når han først begynte å le, så sluttet det ikke. Når noe ler så sykt, så ler jeg både med og av dem. Positivt! Vi fikk begge så vondt i magen til slutt. Tror aldri jeg har ledd så mye på en kafé før. Han er også lege som har veldig mye kunnskap om alt og ingenting.
Plutselig kom en tredje person inn døren. Han hadde musikk på høyt volum på iphonen sin. Han likte veldig godt Celine Dion, så det var hennes musikk det ble spilt mest av. Hehe, det er ikke akkurat min musikksmak, men så lenge andre folk rundt meg liker det, så hører jeg gjerne på det. Til slutt ble musikken hans koblet til på høytalerene i kafén.
Han reiste seg opp å begynte å danse midt i kafén. Haha, så gøy! Likte veldig godt at han snakket så mye om at han var så stolt av å være mørk. Det ble jeg virkelig glad av å høre. Han har hus i Karibien, så det beste han vet når han er der er å fiske etter flyvefisk.
Til slutt viste han frem tatoveringene sine. Det er bare fem som har denne tattoveringen i Karibien. Det er et symbol for noe, men husker ikke helt hva.
Hei dere! Det har regnet store deler av dagen, så jeg og Anh har ikke vært så mye ute. Jeg har leiligheten til pappa for meg selv, så vi har handlet inn masse mat (godteri) og hundemat. Vi var også ute å spiste tidligere i dag. Viss dere skulle lure hvor Leo er mens vi er ute å gjør noen småting, så er han så klart med! Han er det lille barnet mitt, og moren forlater aldri ungen sin. Ok, dette ble veldig rart. Haha, men på en annen måte så er jeg så glad i han ♥
Pappa fikk stående applaus fra meg og Anh. Endelig etter alle disse årene! Han har endelig fikset håndtaket på verandadøren slik at det er mulig å komme seg ut dit.
Vi har også vært på kino. Leo var så klart med. Vi tok med teppe til han, så han hadde sitt eget sete og hadde det så fint. Dere som leser hva jeg skriver så vet dere at jeg er en stor fan av Sandra Bullock! Hun er en av mine topp tre favoritt skuespillere. Jeg har ventet i måneder på filmen ”The Heat”. Den har fått så mange bra anmeldelser og jeg måtte se filmen så fort som mulig! Jeg elsket den! Jeg og Anh er så rare som liker oss best på første rad. Det blir jo mye bedre plass, hehe. Vi lo oss ihjel gjennom hele filmen. Jeg vil gi den terningkast 6/5. Kom dere på kino og se filmen!
Skyt rumpa litt høyere opp i været da, Caro. Haha. Nå kom plutselig sangen We Can’t Stop av Miley Cyrus på hjernen. Haha.
Ekte kjærlighet!
Leo får så syykt masse oppmerksomhet av alle jeg går forbi. Jeg syns det er kjempe koselig at folk stopper for å kose med han ♥
Lenge siden jeg har hatt outfits på bloggen. I dag har jeg ikke på meg noe spesielt. Tok på meg litt ekstra klær siden vi skulle på kino. Kinosaler er jo alltid kalde. Iallefall de i Filippinene. Jeg har måtte gått ut mange ganger fra kinoen i Filippinene fordi det er for kaldt. Neste gang skal jeg ta med boblejakke. Dagens antrekk er fra Forever 21.
Jeg fikk meg en ny venn som heter Jib når jeg var i Filippinene. Han var bare så kul! Elsket virkelig den ironiske humoren hans. Han jobber, eller jobbet på Fridays (siste jobbdagen hans var i går). Jeg og Jib dro til et nytt partysted i Davao for å støtte vennen vår, Nokkie i en bartenderkonkurranse. Konkurransen er slik at 1 og 2- plassen går videre til den internasjonale konkurransen. Er det ikke typisk at vennen vår, Nokkie fikk tredje plassen?! Noen av deltakerne har forberedt seg i uker, måneder og noen år! Nokkie forberedte seg på EN DAG! Jeg syns det var kjempe fascinerende å se på. Kunne virkelig ønske at disse skilsene bare kom rett til meg! Noe jeg ikke likte var at de to programlederne kom til meg med mikrofonen deres opp i trynet mitt. Det var masse folk, rampelyset var på meg og de spurte meg masse spørsmål. Tror jeg besto alle spørsmålene for denne gang, haha.
Et instagram-bilde av meg og noen bartendere. Dere finner meg på IG som @caroiiz Nokkie med rød t-skjorte til venstre for meg. Han til høyre for meg fikk første plassen og hadde syke skils!
Hei! I dag sto jeg opp klokken halv fem på morgen! Det høres sykt tidlig ut, men for meg er det egentlig ikke det. Jeg har fortsatt den Filippinske døgnrytmen som er 6t før den Norske. Det første jeg gjorde når jeg våknet var å se på en film som jeg har sett 20 ganger før, Miss Congeniality. Etter jeg hadde sett den filmen ville jeg ikke sitte inne å råtne hele dagen. Fra mitt synspunkt har vi bare drittvær i bygda jeg bor i, men når jeg er borte er det så klart fint vær. Jeg fant frem kofferten, pakket tingene, tok med Leo og dro til Sarpsborg. Jeg smuglet han med på bussen, hihi. Jeg hadde han i vesken også la jeg jakken min over slik at sjåføren ikke så han. Nå er vi i Sarpsborg!
Vi har nettopp tatt oss en liten kveldstur. Pappa har leilighet midt i byen. Fra der kan jeg så vidt se litt vann. Jeg har alltid hatt lyst til å gått ned dit å se, men det blir aldri gjort. Men i kveld gikk jeg og Leo dit!
Det var jo fint der! Det var både fotballbane, volleyballnett og skaterampe der. Jeg og Anh skal dit å spille badminton! Det blir gøy ♥
Jeg og Leo gikk til Kulaasparken. Det er så fint og idyllisk der!
Plutselig så vi et kjent fjes. Det var Anh!
Anh: LEEOOOO, LEEEO!!! Caro: Heeeeei Anh, lenge siden! Anh: LEOOOOO!! Caro: heeeeei (vifter med henda) Anh: Åååååh LEEEO Caro: hei
Har han ikke fin skjorte? Det står ”I love my family”
Anh er min livredder som kjøpte tannbørste til meg. Det er noe mystisk med at det alltid er tannbørsten som blir glemt… hm
Vi dro til kinoen for å sjekke programmet. I morgen har vi bestemt oss for å se The Heat med en av mine favoritt skuespillere, Sandra Bullock! Det blir gøy! Mimi kom på besøk for litt siden og hun har vært i Sverige i dag for å kjøpe leker til Leo. For en søt bestemor jeg har ♥
Jeg kjøpte dette fine, fine, fine dekselet til iphonen min når jeg var i Filippinene. Virkelig mitt favoritt deksel! Ikke at jeg har så mange, hehe. Likte veldig godt både fargene og dekselet. Samtidig som jeg er stor fan av aztec mønster! ♥
Wooow, nå var det lenge siden sist! Sist jeg blogget befant jeg meg i Filippinene, men når er jeg plantet på Norsk jord igjen. Jeg var 6 uker i Filippinene. 6 uker?! Tiden bare fløy forbi meg, og det virket som jeg bare var der 1 uke. Jeg syns det var så gøy at det var mennesker som løpte etter meg og ropte navnet mitt når jeg var ute. Det var mennesker jeg ikke hadde møtt på 3-5 år! De at de fortsatt husker meg er bare helt utrolig! Dessverre må jeg skuffe dere med at jeg ikke hadde med kamera ut så ofte, men jeg har noen bilder. Det er nye opplevelser hver gang jeg er der og de er så utrolig herlige. Det beste med hele reisen er alle folkene. Både gamle og nye folk. Jeg må så klart ikke glemme familien. Jeg har en helt herlig og rar familie, som jeg er stolt av. Jeg kom hjem 1. aug, og nå er det 5. aug. De første dagene jeg kommer hjem etter Filippinene er jeg som oftes i veldig emo mood. Sitter inne og depper fordi jeg savner familien og vennene mine så mye. Men jeg kan ikke være slik hele tiden heller, så jeg må bare få rumpa mi ut litt.
I’M BACK!!!
Noen bilder fra reisen hjemover. Dette her var første gang alle søskene var samlet. Det var mye positivt med det, men det må også bli en liten smule negativt. Jeg hadde det iallefall fantastisk. Når vi skulle reise hjem skilte vi veiene våre når vi kom til Singapore. Jeg og mamma tok Singapore Airlines til København, mens Aebykier og de andre tok fly til London. Flyet til Aebykier var bare helt FANTASTISK som hun beskrev det. Hun fløy med verdens største fly som også er ett av Singapore Airlines sine. To etasjer, helt nytt og større tv-skjermer i bedre kvalitet. Missunelig. Når hun tittet opp til buisness class kunne hun se flyvertinnene komme med fine fat og serverte vin. Så må jeg ikke glemme trappen, Aebykier beskrev trappen som veldig eksklusiv og luksuriøs.
En dag skal jeg bli flyvertinne. Det er drømmen! I så fall skal jeg starte med turer til nabolandene vi har, og deretter prøve meg mer internasjonalt. Det hadde bare vært en drøm som hadde kommet i oppfyllelse!
Er så sykt lei av å fylle ut slike drittskjemaer. Skjønner virkelig ikke vitsen!
Noen bilder fra flyplassen i Singapore. Jeg glemte å ta bilder av de fine plassene i flyplassen. Typisk!
Til slutt slenger jeg med et bilde av Fridays vennene mine. Jeg kaller de for mine små søte minions. Se så søte de er!
Nå var det virkelig lenge siden jeg har vært på en pc. Jeg hadde til og med glemt hvordan man lagde utropstegn. Haha. Ellers har jeg gått dritt lei bloggdesignet mitt. På tide å planlegge et nytt et snart:)
Solen steker virkelig her! Det er regnsesong, men det regner aldri, haha. I dag badet vi igjen. Solen var rett over oss, og vi følte oss som speilegg. Vi hadde det kjempe gøy og hoppet, stupte og solte oss på en flåte midt ute på vannet!
Den store frukten er papaya. Hadde veldig lyst til å spise den, men følte liksom den var til pynt, haha. De små bak er mango! Filippinsk mango er virkelig favoritt frukten min. Åh, det smaker som en bit av himmelen. Kunne virkelig ønske de hadde slike i Norge. Eller, det er å finne på noen Asiamat butikker. Men det blir ikke helt det samme.
Vi tok frem den ”tynne båten” som jeg kaller det og begynte å padle.
Jeg og Rosita tok oss en liten tur langs korallene.
Når jeg var på Rosita sin alder var vi ganske så like! Får ofte høre -når Rosita blir eldre kommer hun til å bli lik deg. Åhh, det er så koselig å høre!
Når vi skulle gå tilbake kom det noen unger med en sjøstjerne, de sa at Rosita skulle holde den. Da sa Rosita: No, no, no. Men de insisterte, så da måtte hun. Hun var så søt da hun ga de plis-jeg-vil-ikke-blikket.
Denne blessingen av huset var jo større enn jeg hadde forventet. Er det velsignelse av et hus vet ALLE det. Velsignelse av hus = masse mat. Hørte at for denne velsignelsen var det kjøpt inn mat og drikke for 50 000 Peso! Det var mange viktige personer der i dag, blant annet: borgemesteren, politimester, millionærer, billionærer(!), Sir Alex (viktig person som eier nesten hele Samal øya), ordfører og masse andre folk. På grunn av alt dette her må man ha vakter og bevæpnet politi alltid i nærheten. Virkelig, folk er helt crazy her!
Her har vi portvakten vår. Som sagt, er det velsignelse av et hus, vet ALLE det. Folk drar gjerne 3 timer for å tigge etter mat. Det at folk forsøker å bryte seg inn i gården og klatre over gjerde er noe man må forvente. Utenfor porten sto det en hel gjeng med ukjente mennesker som forventet og få mat av oss.
Det er ingen enkel sak å se på alle disse menneskene. Derfor begynte vi å sleppe inn litt og litt, men de måtte være nede. De fikk også litt mat og drikke.
Ellers til en helt ny sak: Søskenbarnet mitt Rosita (6 år) fant noen kattunger som hadde blitt forlatt av moren. Hadde hun ikke funnet dem hadde de antagelig vært døde. Når Rosita er i nærheten har de det helt supert. Jeg elsker dyr, jeg elsker katter! Jeg bare måtte kose med dem hele tiden og bære dem rundt. Her i Filippinene har de så lite respekt for dyr. Det at de tråkker på kattene, dytter dem, sparker de bort med foten eller koster dem bort som jeg har sett -nei det gjør ikke noe. DA EKSPLODERER JEG. Når jeg ser noe slikt eksploderer temperamentet mitt, og jeg skal love dere at de behandler dyra fint når jeg er i nærheten.
Den lille søte svarte tussen her har/ hadde problemer med øynene. Verk blant annet. Heldigvis (takke være Rosita) har de nå skaffet både øyedråper og salve som skal påføres. Åh, jeg er så stolt av henne. Hun er bare 6 år! Som alle vennene mine vet, så hater jeg barn, jepp. Alltid gjort det, og kommer ikke overens med barn. Nei. MEN, jeg liker virkelig Rosita. Hun er virkelig en solstråle.
Aww! Når jeg går rundt med dem så sovner de. Savner virkelig lille pus i Norge nå. Han er sikkert ikke så liten når jeg kommer tilbake..
Som skrevet i forrige innlegg dro jeg meg opp av sengen 03:30 for å dra på velsignelsen, eller blessing som det heter på engelsk. Jeg og den Norske siden av familien skjønner virkelig ikke vitsen med det, men vi gjør det så klart for de andre. Når jeg hørte det skulle være en velsignelse så tenkte jeg bare at familien og de nærmeste skulle komme. Neida, vi skulle forvente oss rundt 80 folk!
Det foregikk slik at det var en prest (mann i hvit kappe) og ni disipler, altså hjelpere. Alle hadde et lys i hånden. Før presten gikk inn sa han noen ord på filippinsk som jeg ikke skjønte mye av. Deretter begynte han å kaste hellig vann ut i kanter og kroker (og på oss). Han gikk fra rom til rom ganske fort og alle fulgte etter med lys i hånda.
Her kaster presten sitt hellige vann ut i rommet. Jeg, Veronica og Renate tullet med at helt sikkert har funnet det fra springen. Haha!
Etter presten var ferdig med å sprute sitt hellige vann rundt om kring i rommene, så skulle penger kastes. Tanta mi hadde en pose full med 5 Peso -mynter (tilsvarer ikke en gang 1 kr). Det ble kastet hit og dit, og folk løp som et rovdyr som ikke hadde fått mat på fire uker etter myntene! No kidding. Både voksne og barn var like gale! Folk ble dyttet og det var masse hyling. Helt vilt!
Etterpå sette presten og hans ni disipler seg ved kjøkkenbordet og forventet å få mat. Her var det ingen kjære mor, her bare sette de seg ned og forventet at maten skulle komme på bordet. De ni disiplene gjorde ingenting. Eneste de gjorde var å følge etter presten når han velsignet, og så klart spise maten de forventet å få. Jeg og de andre fikk et inntrykk som -woow, så frekt! Det er litt annerledes her. Siden de har velsignet huset og drevet ut onde ånder, så må vi gi en gave tilbake (selv om de er noen tusenlapper de får betalt).
Etter presten og disiplene hans hadde gått, så kunne vi andre spise!
