Mandag. Jeg hadde helt glemt hvor kjipe mandager var. Etter jeg ble fulltidsstudent igjen, fikk jeg raskt smaken på hvordan det var. Når det ble helg tenkte jeg *YESS endelig skal jeg slappe av! Men.. jeg har ikke hatt tid til å gjøre ingenting. Jeg er mer utslitt nå enn før helgen, men jeg får ha til motivasjon at dette er min siste uke før to uker med høstferie. Jeg gleder meg! Ja, jeg tar en uke ferie lengre enn de andre. Jeg skal fortelle dere mer om det litt senere:-D Hihi!
Her hadde jeg akkurat kommet hjem fra trening, så jeg ser nå at sminken (bryna) har blitt gnidd litt utover. Men, men -det gjør ikke noe! 🙂 På lørdagen ordnet jeg vippene mine… som tok hele 3(!!) timer. Det tok ganske mye av dagen. Hun jeg går til er som tidligere skrevet såå flink og dyktig. Hun hadde en dårlig nyhet om at jeg burde ta en 2 mnd pause uten noen vipper etter denne runden her. Det har jeg egentlig (selvfølgelig) ikke lyst til. Nå er jeg så vant med å ha perfekt vipper hver dag takket være henne! Som sagt ordnet jeg vippene mine første gangen på et annet sted. Et sted som skal være veldig profesjonelt og er kanskje de største i Lillehammer (og dyreste). Vippene mine har blitt så ødelagte og skadet etter jeg var der. Ganske ille faktisk! Hun som fikser meg nå brukte igjen over 3t på å prøve å redde vippene mine i helgen. Alle jeg snakker med om vipper fraråder jeg sterkt om å dra dit!
Hei! Jeg tenkte jeg kunne fortelle dere hva jeg gjør om dagen. Bortsett fra det å være mamma som er det eneste jeg skriver om da! Når jeg var i mammapermisjon var planen klar. Jeg skulle kun jobbe etter permisjonen tok slutt. Men så.. tok oppfølgingstjenesten kontakt med meg. En utrolig flott ordning av kommunen egentlig. Da endret ting seg. Det er kanskje ikke alle som vet det, men jeg har ikke fullført vgs. Jeg hadde ikke første året godkjent en gang, før nå nylig. Så.. denne oppfølgingstjenesten fikk meg til å søke inn på skole, igjen. Fristen for å søke var så kort, så det ble ganske spontant for meg. Jeg rakk ikke å tenke. Jeg hadde ikke første året godkjent på vgs fordi jeg strøk i matte. Jeg har alltid hatt problemer med matte, jeg får det bare ikke til. Det er så vanskelig. Det har det alltid vært. Denne oppfølgingstjenesten fikk meg inn på sommerskolen her i Lillehammer. Sommerskole, hvor dritt høres ikke det ut som? Helt forferdelig, helt jævlig tenkte jeg! Matte hver dag i to uker. Bestod jeg der, har jeg bestått første året på vgs. Det var små klasser, noe som gjør at læreren kan hjelpe mer. Alle som var der var på mitt nivå. Vi hadde en sykt flink lærer. Veldig flink! Trond het han. Vi hadde en assistent også som var veldig grei, men det er meget få lærere som klarer å lære meg matte. Så jeg forholdet meg til han læreren som het Trond. Vet dere hva? Han fikk meg til å bestå! Jeg, jeg stryker jo i alt som har med matte å gjøre. Han klarte å lære meg så mye matte på to uker at jeg fikk 4 i karakter(!!). Jeg følte meg som en super woman. Jeg var så stolt! Og jeg er det fortsatt.
Vi hadde også massevis av goder. Vi fikk god mat og drikke hver dag, vi fikk stå på vannski, dra til klatrepark, ubegrenset kinobesøk i to uker, gratis inngang til badeland så mye vi ville, busskort for hele sommeren og de som hadde behov -hotell (m/ middag og frokost). Ikke minst fikk jeg en super klasse! Jeg kom rett inn i en klasse hvor de føltes ut som vi hadde kjent hverandre en god stund allerede. Dette var på dag 1!
Så nærmet det seg høst og skolestart. Jeg hadde søkt meg inn på noe jeg absolutt ikke ville gå. I tillegg starte på første året. Jeg vet ikke hva jeg tenkte med når jeg tok det valget. Jeg tror å kunne huske at jeg ville ha en skole som var så nærme som mulig hjemme, så jeg kunne være nærme Melinda. Jeg var redd noe skulle skje henne, så var jeg på en skole som var langt unna.
Det endte opp med at jeg dukket opp første skoledag på den videregående skolen jeg hadde søkt på. Jeg hadde bestemt meg for å bytte linje. Jeg ville fullføre det jeg en gang startet på. Media og kommunikasjon. Jeg ble ikke møtt av noe hyggelig personale. Jeg følte at jeg plaget dem når jeg kom i resepsjonen og trengte hjelp til dette. Jeg fikk høre at det burde jeg ha ordnet på forhånd og ringt skolen jeg ville bytte til. Dette er ikke slik det fungerer, og det sa jeg til damen bak disken også. Jeg kan vel kanskje kalle meg “erfaren” på dette området, fordi jeg har byttet linje flere ganger! Da har alle vært så hjelpsomme, og jeg vet hvordan prosessen fungerer. Til slutt fikk jeg kranglet meg til hjelp, men da måtte jeg vente i over 1t fordi de første måtte finne ut hvordan de skulle gjøre dette her.
Det tok hele første skoledagen det her. Jeg husker en gang for noen år siden jeg skulle bytte både linje og skole på samme dag. Da møter jeg rådgiver(e) som jeg har samtale med også er det noen tlfsamtaler. Det er fort gjort og de gjør det på en hyggelig måte. Wips, så er det bare å sende meg videre.
Når jeg til slutt kom meg til skolen jeg nå har startet på. Som forresten er en skole som heter Gausdal vgs – pierre de coubertin, der ble jeg møtt av så trivelige folk! Jeg ble godt tatt i mot og de visste hva de skulle gjøre. Her skal jeg i alle fall prøve å fullføre det jeg en gang startet på i… det begynner å bli så lenge siden at jeg ikke helt husker årstall. Jeg mener det var rundt 2012/ 2013! Haha!
Jeg var veldig spent på hvordan det var å gå i klasse med folk som er flere år yngre enn meg. Jeg tenkte at nå blir jeg kjent som “hun med barn”. I klassen min er det to til som er på samme alder som meg. Jeg er heller ikke den eneste med barn. Jeg har fått en venninne som heter Emilie (bloggen hennes her). Hun har også to nydelige barn på 2 år og 7 mnd. Ofte har hun de med på skolen også. Det syns jeg (og alle andre) så klart er dødskoselig<3
Vi er nå i tredje skoleuka på VG2, så langt har jeg klart meg bra. Det blir spennende og se hvordan dette går:-) Ønsk meg lykke til!
Tre innlegg tilbake skrev jeg om min første skoledag, vel nå kommer innlegget om siste skoledag. For i dag var jeg på skolen og overalt for å fikse ting. Ja, jeg har sluttet på skolen igjen… blablablaa. Ikke noe nytt egentlig, ingen vits i å skrive et langt innlegg om at jeg har droppet ut av VGS (igjen) fordi det har jeg gjort før. Jeg må si jeg er VELDIG lykkelig og føler meg så lett og fri! Skolen gjør meg så trist, deprimert, trøtt og folkestygg. Hvorfor gå på skolen når man hater det? Jeg visste allerede fra før at jeg ikke kom til å klare ett, eller hele tre år. Jeg visste jeg kom til å droppe ut fort, men jeg gjorde det fordi alle rundt meg sa “hallo, du har jo ikke prøvd”, “du må jo prøve!”, “ikke si du ikke klarer om du ikke prøver” og lignende. Så.. jeg hørte på folk rundt meg og dro på skolen for å “prøve”. Personlig var jeg så innstilt på at jeg ikke ville være der, så for meg var det ikke vits i å prøve. Denne gangen var litt annerledes da -jeg var fornøyd med klassen og det var ikke noe drittslenging på sosiale medier. Selv om jeg kun gikk der to dager, så fikk jeg bra førsteinntrykk av alle. Klassen og lærerne var helt supre! Skulle ønske jeg kunne blitt bedre kjent med dere, uansett skole eller ikke:-) Meeen det blir litt vanskelig nå fordi:
Det er noen dager siden jeg har blogget nå. Jeg har vært veldig opptatt og reist mye frem og tilbake. Jeg har fått ny jobb! YEPP. Jeg har allerede hatt en lynrask opplæring. Den nye jobben min ligger på Lillehammer og restauranten heter “Dudeburger”. Det var åpning nå søndag og er splitter nytt. Gjett hva? Ingus er sjefen min! Min beste venn, er nå også min kollega. Jeg har jo sagt veldig lenge at Ingus skal åpne gatekjøkken, og this is it! Jeg trodde det var gatekjøkken, men tydeligvis er det en restaurant, men jeg vil si litt preg av gatekjøkken også. Der kommer jeg til å jobbe fremover. Det vil si jeg må slutte på jobben jeg har nå som jeg elsker så masse, Kina restauranten. Jeg dro dit i dag og holdt nesten på å gråte mens jeg gikk opp trappa. Jeg vil ikke slutte der, jeg elsker jobben, jeg har supert forhold til kollegaene mine og kundene mine er alltid så fine! Der sto jeg, rett forran verdens søteste kinesiske par (også sjefene mine). De så på meg med store øyner og jeg klarte ikke å få frem ordene som skulle bli sagt. Samtalen endret fort retning når vi snakket og lo det bort! Jeg fortalte om hva som hadde skjedd i det siste, og at jeg har fått ny jobb. Jeg avsluttet med noe helt uforventet og spontant. Jeg sa: “Vet dere hva? Vi ses til lørdag… og søndag!”. Akkurat i det sekund fikk jeg en genial idé! Hvorfor ikke prøve pendling? Jeg jobber på Lillehammer mandag-fredag og hos min høyt elskede (haha) jobb lørdag-søndag. Lillehammer er kun 1t fra der jeg bor og 90 kr med buss en vei. Why not, det kan funke! Det å jobbe 7 dager i uka ser jeg på som mye bedre enn å gå på skole. Ingen problem! Jeg trenger penger fordi jeg vil ikke ha en leilighet med lav standard. Jeg er litt kresen og fisefin på slik, men da må man jobbe og tjene pengene for det:)
Jeg er fortsatt på leting etter et bosted som passer perfekt for meg. Jeg vil ikke bo på hybel, da må det bli hybelleilighet. Jeg vil ikke bo i bofellesskap. Det må være lyst. Det må være moderne og standarden må minst være middels. Det må heller ikke være langt uti gokk, men i eller nærme sentrum. Prisen må også være grei, helst ikke over 7500 kr (maks 8000 kr). Så langt har jeg vært på én visning, men jeg fikk dessverre ikke leiligheten. Jeg fant også en perfekt leilighet som var splitter ny i 2013 og moderne, så klart var jeg kjapp med telefonen! Utleieren hadde glemt og fjerne annonsen og leiligheten var utleid. Kjipt, men slik er det. Om noen vet om en leilighet som oppfyller kravene mine, skrik ut! Mail ([email protected]) eller på mobil: 91807892!
Ellers er jeg sååå glad for at jeg ikke går på VGS mer! Det var virkelig ikke noe for meg. Jeg kan fortelle dere at jeg har planer om å gå bartenderskole i Oslo! Det skal jeg nok gjøre, men først skal jeg skaffe meg leilighet og spare opp litt penger. Kanskje ett eller to år fra nå kommer jeg til å gå bartenderskolen jeg har så lyst på! Få bartenderutdanning og jobbe som bartender en stund. Det hadde blitt awesome! Kurset er 4 uker og koster 11 000 kr. Veldig greit! Nå i dette øyeblikk sitter jeg på bussen på tur til Lillehammer. I morgen har jeg min første ordentlige jobbdag. Midlertidig skal jeg bo hos tanten min. Jeg gleder meg til å begynne å tjene penger og finne leiligheten som jeg skal bo i!
Etter ett år med masse reiser og mange nye bekjentskaper er det på tide å sette seg på skolebenken, igjen. Eventyret er over for denne gang og i dag hadde jeg min aller første dag på skolen. Jeg var så nervøs! Tidlig på morgen i dag måtte jeg ringe og vekke de nærmeste jentevenninne mine for å sutre og klage mens jeg gråt hardt innvendig. Jeg hadde så ikke lyst til å dra til en skole som jeg har hørt så masse dritt om. Jeg kom inn på førstevalget mitt som var service, men det hadde jeg endret mening om. Jeg ville verken gå service eller på den skolen jeg har hørt så mye negativt om. Jeg endte opp med å dra til den skolen. På bussen møtte jeg gamle venner jeg har gått i klasse med før, og det var kjempe gøy å se dem igjen! Jeg var fast bestemt på at jeg ikke ville gå service, så det var rett inn til rådgiveren og få byttet til ny linje og skole. Jeg har nå endt opp på samme skole som jeg gikk før, Vinstra VGS. Hehe, jeg som sa jeg aldri skulle tilbake. Nå går jeg første året på helse og sosial. Jeg må innrømme at tanken på at jeg skulle gått i tredje klasse nå er litt sur, men det har jeg meg selv og takke for. For Guds skyld jeg angrer ikke på at jeg tok valget om å droppe ut i fjor. Jeg hadde virkelig ikke klart en dag til i klassen/ skolen på den tiden!
Jeg var veldig spent på hvordan det kom til å bli. Nå er jeg ærlig -jeg bryr meg veldig om hva folk synes/ sier om meg. Jeg hater det, jeg henger meg alt for mye opp i det. Jeg husker når jeg, Anh og Thomas gikk i gatene i Praha og jeg hadde på meg en lang, sommerlig maxikjole som jeg selv var veldig fornøyd med. Vi gikk forbi en vietnamesisk familie, og da ropte moren høyt “Fy faen for en stygg kjole!! Hvordan kan hun gå med den?!!”. Hun sa det på vietnamesisk, men Anh kunne forstå det og hun holdt på å knekke av latter. Jeg lo masse selv, men det blir aldri glemt! Haha. Det er slike morsomme ting som ikke gjør meg noe, men jeg er alltid småredd for at folk skal titte på meg, snu seg og så hviske noe stygt til sidemann som jeg hører. Jeg tenker det værste om skolen så pessimist som jeg er. Det som er litt rart er at jeg blir helt forandret når jeg er på skolen. På skolen bryr jeg meg mye mer, men er jeg ute, eller i et annet land, så kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva folk sier om meg. Jeg forventet at ingen skulle titte på meg og smile, eller hilse, eller starte en samtale. Kanskje jeg burde slutte å tenke så negativt når det kommer til skole. Det var mange som smilte og hilste. Det gjorde meg i godt humør! Jeg er fortsatt sjokkert fordi jeg hadde overhode ikke forventet noe slikt. Så takk til jenta med rødt hår i døren som smilte og sa hei, takk til den nydelige jenta i klasserommet som reiste seg opp, smilte og håndhilset på meg. Jeg følte meg mye mere trygg og dagen min ble tjue ganger bedre! Vet dere hva, denne dagen var overhode ikke så ille som jeg trodde den skulle bli.
Jeg får avslutte med å fortelle om klassen min selv om det kanskje er litt tidlig. Vi er 2 gutter og 14 jenter. Jentene i klassen min var alle nydelige… så nå vil jeg bytte linje igjen. Neida, haha, litt sjalusi får jeg overleve med. Førsteinntrykket jeg fikk var veldig bra og jeg tror det kommer til å bli et bra klassemiljø. HÅPER JEG for en gangs skyld. Bra miljø er noe av det viktigste for meg, for det går på trivsel. Forrige gang var ikke trivselen bra hos meg og dere så jo hvordan det endte. I år skal jeg prøve og gjøre det bra, så ønsk meg lykke til på helse og sosial! FØR jeg avslutter så må jeg så klart vise dere “Første-skoledag-outfit” som jeg gjør hvert år. Here it isss:
Jeg er litt i det følsomme hjørnet i kveld og skal faktisk skrive et personlig innlegg. Personlig nok til å være meg. På jobben i dag har jeg brettet hundrevis av servietter. I lengden kan nok det bli litt kjedelig. Jeg begynner å tenke litt for meg selv mens jeg titter bort på sjefen som står med kalenderen. “Tenk at det allerede snart er juli”, sier hun. Da fikk jeg et smell i trynet. Jeg er ikke så borte at jeg ikke vet hvilken dato det er, men juli? Da er det snart august. August? Da starter jo skolen. Jeg droppet ut av videregående i fjor som mange vet. Jeg startet på mitt andre år på media. Kort oppsummert så likte jeg meg overhode ikke der, eller miljøet. Klassen så mindre og mindre til meg, og til slutt var det ikke vits mer. Møte med rådgivere og lærer, så var jeg ute. Jeg husker så godt den dagen. Jeg gikk ut døra med et stort GLIS og følte meg så fri. Jeg hadde og har planer og mål om å fullføre videregående. Angret jeg på at jeg droppet ut? NEI. Jeg har gjort så masse, jeg har møtt så mange. Jeg hadde aldri hoppet i fallskjerm, jeg hadde aldri dratt på alle turene mine og jeg hadde aldri møtt Ingus! Tenk på det. Han er jo nå en av mine nærmeste venner. Et spørsmål jeg fikk masse når jeg droppet ut, “hva skal du gjøre nå da?”. Jeg var alltid usikker på hva jeg skulle svare på det. Jeg ga det samme svaret til alle, “finne meg en jobb vell”. Det var enklere sagt enn gjort. For det første var ikke jeg så veldig engasjert til å finne meg en jobb. Jeg husker jeg tenkte at når jeg først hadde fri, skulle jeg ha helt fri. I lengden ble det litt kjedelig må jeg innrømme. Heldigvis har jeg en mamma og venner som pushet meg til å skaffe en jobb. Jeg hadde jo egentlig ikke så veldig lyst, men til slutt etter alt maset ga jeg meg. Kameraten min hadde allerede satt opp jobbintervju til meg og lagt inn noen fine ord. Skal si han var nervøs for at jeg skulle rote det til! Vet dere hva? Jeg har jo allerede sagt det før, men jeg elsker jobben min. Jeg har et så bra forhold med sjefen min. Jeg angrer ikke et sekund! Jeg husker jeg fikk tilbudet for ett år siden også, men da var det ikke en gang aktuelt. Jeg gjorde ingenting når jeg gikk på skolen, men likevell var jeg alltid så sliten. En pause var akkurat det jeg trengte!
“Hva skal du gjøre neste år?”, er også et spørsmål jeg fikk masse av. Rådgivere, blogglesere, venner og familie fikk det samme svaret -“Jeg skal gå service og samferdsel”. Hva visste jeg om den linjen egentlig? Hah, ingenting. Ikke at jeg vet så masse nå heller, men jeg vet at matte er det ikke akkurat lite av. Matte er faget jeg sliter mest med, og til og med den enkleste matten er veldig vanskelig for meg. Ingen hemmelighet, slik er det bare. Vil dere gjette hva jeg har søkt på som førstevalget mitt? Jepp, service. Med tanke på vanskelighetsgraden det er på matten der og matte i programfagene, så kommer hodet mitt bare til å gå i surr. Uansett hvilken linje jeg går, så vet jeg at den fordømte matten kommer til å hjemsøke meg hele veien. Jeg føler heller ikke det var riktig av meg å velge service. Jeg tok det på førstevalget fordi drømmen siden ungdomsskolen var å bli flyvertinne og den linjen egner seg best der. Nå som jeg har hatt noen måneder med pusterom, så har jeg satt et spørsmålstegn ved yrket som kabinansatt. Jeg syns det høres kjempespennende ut og er virkelig noe jeg kunne tenkt meg en gang, men. Nå tenker jeg veldig langt frem i tid. Langt nok for en som tar alt spontant og aldri planlegger noe. Jeg kan ikke tenke meg at jeg er så begeistret for å reise så masse om jeg hadde barn og mann. Da hadde jeg hatt noe å være knyttet til, og det hadde vært forferdelig å dra fra og ikke kommet hjem samme dag. Vel, det var veldig langt resonnert. Planen min da: Dukke opp første skoledag på service og snakke med lærer/ rådgiver med en gang og fortelle at jeg ikke vil gå service, men…… hold dere fast…. helse og sosial! Det er en linje jeg har tenkt på en del de siste månedene. Kanskje ikke en linje som passer perfekt for meg, men det er det nærmeste jeg kommer. Jeg er også sikker på at det er en utrolig flink og snill lærer der siden jeg har hatt henne i et fag før. En annen grunn er at jeg er i gåavstand fra jobben min. Skulle jeg gått service måtte jeg valgt en skole som ligger lengre unna, som mest sannsynlig vil si det er noen dager jeg ikke får jobbet. Penger tapt, og det liker vi ikke!
Jeg er forberedt på det meste, og må bare finne meg i det om de ikke vil la meg hoppe over til helse. La oss nå si at jeg får ønsket mitt og havner på helselinja. Dette har jeg unngått og tenke på fordi jeg… rett og slett er redd. Klassemiljø spiller en stor rolle for meg. Klassemiljø har mye å si på motivasjonen min. Jeg vil det skal være mulig og snakke og smile til alle. Jeg kommer til å gå i en klasse med folk som er to år yngre enn meg selv. Akkurat i den alderen jeg er i nå, vil jeg si at det er en stor aldersforskjell. Hvordan kommer det til bli? Den tanken er jeg veldig redd for. Jeg vil påstå at jeg blir veldig fort og lett kjent med folk når jeg er ute å reiser. Hvordan vil det bli når jeg er tilbake på skolen? Jeg må si jeg er veldig redd og usikker fordi de er yngre enn meg. Nå skal ikke jeg stå opp å si jeg er såå voksen fordi jeg er to år eldre enn de jeg kommer til å havne i klasse med. Tanken på det skremmer meg litt likevell for å være ærlig. Sånn er det bare.
Hvorfor vil jeg gå helse og sosial? Jo, nå skal dere høre. Nå kommer jeg til å skrive som at jeg allerede har kommet inn, men vi får se. Det ender ikke alltid som man forventer og vil det skal gjøre. Planen er å gå to år helse. Jeg håper at på de to årene har mine mattekunnskaper forbedret seg, så jeg kan gå tredje året påbygg og stå i matte. Nå tenker jeg langt frem igjen, men når jeg er ferdig på videregående om tre år. Da får vi se hva som skjer. Viss jeg er veldig sliten, så tar jeg ett år fri. Viss ikke, eller året etter der igjen, så går jeg rett på sykepleierstudiene. Jepp, mange overraskelser nå! Jeg har tenkt tanken på å bli sykepleier! Jeg liker gamle folk og kommer godt overens med dem. Jeg syns det virker veldig spennenede, men målet er å bli ferdig med videregående. Det er det viktigste. Bli ferdig på videregående, få en utdanning, mann, hus, barn…. OK CARO NÅ FÅR DU SLUTTE. Neida, men jeg må ikke få for høye forventninger til meg selv. Jeg har et mål om å klare videregående og stå i alle fag, så det bør jeg tenke på når jeg setter meg på skolebenken igjen.
Røyker du? Ja, det gjør jeg. Jeg røyker en del når jeg får i meg alkohol ELLER når jeg tenker på ting som gjør meg redd og usikker (som dette temaet her). Eller av og til etter jeg har spist god mat. Da fikk jeg også svart på det spørsmålet. Da har jeg svart på noen av spørsmålene deres. Dere kan fortsatt stille flere spørsmål HER.
Nå kan jeg bekrefte “JA” jeg har droppet ut av skolen. Jeg hører at det går noen rykter om meg og dette her. Hvorfor legger noen folk så masse vekt på å spre dette her ut til folket og lager meg til et samtaleemne? Jeg kan se noen sider ved det, iallefall når jeg befinner meg i et lite miljø her i Gudbrandsdalen. Folk er nyskjerrige. Jeg er en liten nyskjerrigper selv, så i dette innlegget skal jeg gi dere noen svar:)
Hvorfor droppet du ut av VGS? Det samme svaret får dere av de fleste som dropper ut. Jeg var dritt lei av alt som hadde med skole å gjøre. Jeg orket ikke å løfte en finger. Jeg trenger ikke å liste opp ting jeg ikke fikk gjort, fordi jeg gjorde ingenting. Det ballet seg på med fravær og anmerkninger. Til slutt bare skrev jeg meg ut og leverte bøkene. Jeg har aldri likt skolen. Siden jeg startet på ungdomsskolen har jeg bare vært negativ og klaget. Slik har jeg alltid vært, og slik kommer jeg sikkert til å forbli. Siste halvåret på første året ble jeg ganske lei, men jeg holdt ut til sommerferien. Denne høsten tenkte jeg “Nytt år og nye muligheter”. Det funket ikke helt og jeg var enda mere skolelei enn det jeg var. Motivasjon er viktig. Motivasjon hadde jeg ingenting av. Klassemiljøet kan være med å motivere deg opp, men jeg følte aldri jeg passet inn i klassen jeg var i. Jeg sitter ikke her i ettertid å skriver at alle folkene i klassen min bare var dritt. Jeg håper dere som gikk i klassen min ikke ser på det slik. Møter jeg noen av mine gamle klassekamerater utenfor skolen kan jeg godt snakke med dem om det blir en samtale. I klassemiljøet jeg var i følte jeg aldri at jeg fikk være meg selv. Når jeg ser tilbake, så skal jeg ærlig si at jeg var emojenta som satt med pcn på fanget i alle friminutt. Det var aldri slik at jeg ikke møtte opp på skolen pga klassemiljøet. Det var kun en liten periode da jeg fant ut at en eller noen klassekamerater slengte anonyme drittkommentarer på bloggen min. Det syns jeg var litt ubehagelig. Nå er jeg bare ærlig og snakker rett fra levra som de sier. Generelt drittkommentarer jeg får her på bloggen tar jeg aldri nær av meg. Jeg har skrevet aktivt på denne bloggen i over 3 år og jeg har fått det meste slengt opp i trynet, men det er bare og glemme å skrolle videre. Jeg begynte på 2. året media. Jeg har alltid trodd at medier og kommunikasjon var den perfekte linjen for meg. Fritiden min består nesten bare av sosiale medier, spesielt bloggen. Alt det jeg gjør her på bloggen, gjorde jeg store deler av på medialinjen. For rundt et halvt år siden fant jeg ut at dette ikke er noe jeg vil. Det tok meg bare så lang tid som frem til nå og få det virkelig avklart med meg selv. Alt det vi gjorde på medialinjen er en stor hobby for meg, men det er ikke noe jeg vil drive med. Håper jeg ikke blir skutt av noen for å skrive dette offentlig på bloggen. Nå er jeg helt ærlig både med meg selv og dere. Det er så klart mange meninger og tanker rundt dette, men dette er mine. Generelt syns jeg Vinstra VGS er en drittskole. Sånn, nå fikk jeg sagt det. Følelsen jeg hadde når jeg gikk ut av skolebygningen for aller siste gang var akkurat som å gå på skyer med frisk vind mot meg mens hallelujasangen var over meg! Utrolig. Det er ingenting jeg savner ved den skolen. Meningen min om hvorfor jeg har et så stort hat til den skolen, føler jeg egentlig ikke for å publisere offentlig på nett.
Hva skjer nå som jeg ikke går på skole? Jeg har hatt flere møter der det er noen som snakker om framtiden. Etter alle disse møtene syns jeg bare framtiden er skummel. Jeg liker ikke å snakke om framtiden fordi det rett og slett skremmer meg. Jeg er en person som lever akkurat nå og tar ting som det kommer. Det er vel en ting som jeg bør forandre snart. Jeg har tenkt. Jeg fortalte alle rådgiverne om hva jeg tenkte. Jeg fikk støtte som jeg setter pris på. Jeg ville ta det store steget å flytte inn til pappa som bor i Sarpsborg å finne meg en jobb der. Jeg ble glad når pappa sa det var greit at jeg kunne flytte inn hos han. Jeg fikk masse støtte av vennene mine i Sarpsborg og de ville hjelpe meg så mye de kunne. Planen var i boks og jeg begynte å kladde på hvordan CV og søknaden min skulle se ut. Jeg begynte til og med å øve meg på jobbintervju. Den store kofferten min var pakket og jeg var klart til å bo i Sarpsborg frem til neste år. Kvelden før jeg skulle reise til Sarpsborg fikk jeg en sjokkerende nyhet slengt opp i fleisen. Pappa ringte og fortalte noe jeg aldri hadde forventet skulle komme fra han. For at jeg skulle bo der måtte jeg gjøre husarbeid, som er greit. I tillegg måtte jeg betale over 5000 kr hver måned for å bo hos han. Det var så sjokkerende og få vite det kvelden før jeg skulle dra. Jeg visste ikke en gang hva jeg skulle si. Jeg måtte bare legge på røret og høre med folk rundt meg og få råd. Familien min her hjemme var sterkt i mot dette. Det var helt uakseptabelt. Familien min begynte å stusse på hvorfor min egen far skulle ha så mye penger fra meg når han selv jobber hele tiden og har en bra jobb. Jeg selv ble veldig skuffet og lei meg. Jeg hadde en plan som jeg hadde fått masse støtte på, og trodde faktisk jeg skulle få til dette. I tillegg syns jeg dette er noe pappa kunne hjulpet meg med siden han skylder meg 163 000 kr! Denne summen vokser mer og mer helt til pappa faktisk skjønner at han må betale dette til meg. Hvorfor skylder han meg så masse? Fordi han har nektet å betale bidraget mitt helt siden jeg var 4 år. Selv har han sagt at han har betalt det han skal ha betalt, men det har bare vært løgn. NAV har til og med tatt opp kampen for oss og vunnet. Pappa har også sendt inn søknad til NAV for å slippe rente. Dette er så klart noe jeg kan få med mamma og dra til retten på, men jeg vil selv vente til jeg blir myndig og kan gjøre det selv. Viss han krever så masse penger for at noen skal bo der, så er det ikke mye jeg kan gjøre med det og får akseptere at dette er slik han vil ha det. Tid og penger er et problem. Når jeg fortalte vennene mine i Sarpsborg dette her, fikk de helt sjokk. Jeg har venner i Sarpsborg som jeg kun har kjent et halvt år som tilbyr meg og bo gratis hos dem! Det er nok ingen overraskelse for dere når jeg sier at Anh vil ha meg boende hjemme hos henne. Hehe. Jeg blir bare så rørt at jeg får tårer i øyenkroken når jeg får høre dette av dem. Dessverre har jeg slått nei til tilbudet deres.
Hva kommer til å skje fremover? Jeg kommer ikke til å betale pappa 5 øre for et bosted hos han. Ønsket mitt er å komme meg ut av Gudbrandsdalen for dette året. Jeg vil gjerne bo i en liten, liten, liten leilighet eller kanskje hybel i Sarpsborg. Det gjør meg ingenting om det blir litt utenfor Sarp eks i Fredrikstad. I løpet av helgen skal jeg få registrert meg hos NAV. Neste uke skal jeg ha møte med en dame som virkelig hadde lyst til å hjelpe meg. Jeg er så glad vi har folk som vil hjelpe her i verden. Jeg skjønner det er viktig med skole. Neste høst skal jeg prøve meg på service og samferdsel. Ender dette opp med at jeg er boende i en bitteliten leilighet i en by og i tillegg har en jobb -da skal jeg være utrolig stolt av meg selv!
Et bilde av mitt siste besøk på Vinstra VGS. Leo var så klart med:)
Det har vært fint vær hele uken. Kjempe koselig å sitte ute og spise lunch. Jeg og Ingrid har spist så masse sjokoladepålegg at det er ikke måte på! Haha. Jeg fikk henne til å smake på Firstprice sitt sjokopålegg som jeg syns er mye bedre en nugatti osv. Før jeg rakk å si noe hadde hun spist opp alt! Det er da så godt!
♥♥♥♥
Søte jenta!
Vi (jeg) liker oss best i solveggen. Ingrid klager alltid på at det er for varmt. Skjønner ikke hva det er med folk å si det er varmt, det er kaldt!
Det er lenge siden Hadi har vært på bloggen, men jeg har nesten ikke sett han i sommer. Han har nettopp vært i Paris så det var interessant å høre om opplevelsene hans og se bilder! Jeg må ikke glemme å si at han dro alene! Alene til Paris! Haha, jeg skulle gjerne blitt med. Har alltid hatt lyst til å dra til Paris……. men han glemte å spørre meg:(
Han har vært i Disneyland og Eiffeltårnet blant annet. To store turistfeller.
Ellers er dette første skoleuken. Jeg har gledet meg til helg siden mandag. Nå er det endelig fredag! Det har gått helt greit, ikke så veldig begeistret for å være plassert på skolebenken igjen. Håper virkelig jeg klarer å fullføre dette året!
Jeg har også hatt besøk av venninna mi, Ida. Kjempe koselig at hun ville komme på besøk. Jeg har ikke sett henne på en hel sommer. Da har man så klart masse å fortelle hverandre. Siden sist at hun fått seg en hund! En liten Chihuahua som hun har hatt i to uker, som heter Luna. En helt vakker hund. Hun var veldig skeptisk til Leo i starten, men det tok ikke lang tid før de lekte med hverandre. Luna og Leo, hihi de er så søte sammen. Håper ikke det er lenge til jeg og Ida finner på noe sammen igjen. Hun er en skikkelig gladjente! ♥
Etter skolen i går dro jeg og Ingrid til det som heter ungdomsklubben her i bygda. Vi dro dit egentlig bare for å se gratis kino, haha. Det var masse godt og søtt der. Sjokoladefontene blant annet. 5 kg belgisk sjokolade. Heaven!
Fint vær:)
Mørk sjokolade.
Lys sjokolade ♥
Ole Anton. En kamerat av meg som jobber der.
Ingrid
Filmen som ble spilt var The Wolverine. Jeg så filmen på kino før den kom til Norge i Filippinene sammen med Jib. Denne gangen så jeg den i 3D. Filmen fikk meg virkelig til å savne Filippinene!
Hallo! Ja, i dag er det første skoledag da. Lykke til med skolen til dere som ikke er ferdig med skolegangen. Nå går jeg andre året medier og kommunikasjon på Vinstra videregående skole. Merket at det ikke var så lett å dra seg opp av sengen i dag. Jeg var oppe til langt på natt og så filmer, hehe, typisk meg. Det å snu døgnet å bli A-menneske igjen er ikke så lett. Men, men, det kommer seg 🙂
Solen er godt plassert på himmelen, så det er ikke noe å klage på!
Kjempe koselig å se Ingrid igjen. Hun fikk en stor bamseklem av meg. Hun har kjøpt seg en kjempekul tights med favorittartistene sine på, Tilda Swinton og David Bowie.
Hei! Sist gang jeg la ut et innlegg med ”ting jeg vil gjøre før jeg dør” fikk jeg mye positiv respons! Det blir jeg så glad for. Tenkte å gjøre det samme igjen, men denne gang på en litt annen måte. Håper dere liker videoen. Ble litt frem og tilbake tenking om jeg skulle legge den ut, men, ja, nå er det gjort. Hehe!
Trykk på hjulet og endre kvaliteten til 1080p for å se i HD
