♥ ♥ ♥
Your special day
Hei og god morgen! Jeg er meget lite en morgenperson, men lille vesla i magen bestemte seg for å starte full dans kl 05 i dag. Hun holder fortsatt på, hehe, godt å kjenne<3 Siden hun nå har vekket meg helt, tenkte jeg å fortelle dere hva jeg gjorde i går.
Steinar hadde bursdag!! Jeg elsker bursdager! Det er noe å feire og pynte seg for. Han jobbet fra tidlig morgen til kveld, så jeg hadde masse tid på å forberede ting som gave.
Først på dagen spiste jeg lunsj ute med familien hans. Jeg koste meg gløgg ihjel og føler meg så heldig som kan kalle dem for familie nå♥
Når jeg holdt på med gavejakten måtte jeg ta en telefonrunde å fortelle alle at S hadde bursdag. Hehhe, kunne tro dette var en-gang-i-livet-greie. Haha!
Etter en del tenking frem og tilbake, ble det til slutt ny pc! Det er faktisk (til og med for meg) nokså irriterende og se at hans urgamle pc alltid skrur seg av. Får håpe denne varer noen år! Ja… også matboks da. Det har vi faktisk ikke i huset. Det blir mye mer miljøvennlig enn å bruke ny plastikkpose hver dag 🙂
Skal si jeg hadde en stooorfornøyd og blid kjæreste etter gaveåpningen. Hihi! Det gleder nesten mere meg!
Selv om det ble sent dro vi ut og spiste en bedre middag. Stilpyntet begge to! Jeg fant en kjole jeg klarte å presse på meg og S med skjorte og dressjakke. Som vi koste oss<3<3
(Om dere skulle lure, så driker jeg pepsi!)
This weekend
Hei hei, skjønne dere! Det er så sjeldent jeg oppdaterer, men må jammen si det er fint å gjøre det en gang i blant. I helgen har jeg hatt besøk av den lille kjekkasen min. Åh, dere vet godt hvem jeg snakker om, hihi♥ Både jeg og Ingus har hatt fri så vi har hatt det så gøy! Det har vært holloween så det måtte ut og feires på byen. Vi har møtt noen nye mennesker som vi har fått bra kontakt med:)
Det er snaaart desember som betyr jeg og Ingus allerede har begynt å forberede oss på julestemningen. Vi hengte opp fult av julelys på rommet hans mens vi sang og hørte på julemusikk. Har til og med drukket min første julebrus!
Min første mannlige overnattingsgjest. Ikke værst! Haha. 
Første snøen har kommet. Da var det på med vinterjakken. Selvom det er så koselig og sitte med kaffekoppen i vinduskarmen å se snøen dale ned:-)
Singing in the shower… no wait
Nå må jeg fortelle dere hva som skjedde her om dagen! Når jeg fortalte det til dem på jobb holdt de på å le seg ihjel og sa det var tatt rett ut av en film. Etter jeg fikk kattene har jeg begynt å dusje med døren oppe så de kan gå ut og inn når de vil. Det var en morgen jeg dusjet med høy musikk, sangen til Becky G, Shower faktisk. Hehe. Plutselig kommer det en stemme fra nowhere. “Brann i bygningen, forlat bygningen med en gang, brann, brann, brann i bygningen, forlat bygningen med en gang”. Jeg bare: WTF hvor kommer dette fra, er dette en slags reklame midt i sangen? Det var så høyt at den overdøvet musikken min selv om jeg spilte på det høyeste volumet. Der sto jeg med shampoo i håret og tenkte: Hm, litt fancy at jeg har en gjemt høyttaler. Episoden minnet meg veldig om hva som skjedde med meg og Ingus på Color Line (hele to ganger faktisk). Når vi hadde kommet til Kiel og passasjerer hadde gått av cruiset, utenom de med hangover. Brannalarmen kom på.. og det var så irriterende. Vi la puta over hodet og prøvde å sove igjen. Det viste seg at det hele var bare en test.
OK… så der sto jeg.. i dusjen.. prøvde å ignorere den irriterende stemmen på høyttaleren. Den ga seg ikke, jaja, jeg får ta på meg morgenkåpen å titte ut døren for å se hva som skjer. Så det gjorde jeg. Der sto jeg, i rosa morgenkåpe, utenfor var alle naboene og leieboeren samlet og alle tittet opp på meg. “Er det inne hos deg det brenner”, spør leieboeren. Jeg flirer for hele greia var så komisk og sier nei. Han gikk inn i leiligheten og rett inn på badet og sier det har kommet damp opp i alarmen. Det var fordi jeg satte opp døra til pusene mine. Jepp, det var egentlig det. Fra den dagen dusjer jeg alltid med lukket dør, og setter alltid på vifta.
I går hadde jeg og Ingus for første gang siden vi åpnet Dudeburger fri på samme tidspunkt. Ikke hele dagen, men iallefall noen timer. Da fikk han endelig sett leiligheten min. Ikke at jeg har så mye å vise frem enda med tanke på at jeg ikke har kjøpt så mange møbler. Vi tok oss iallefall noen drinker, også plutselig kom Neli en tur også. 
Jeg har også gått på en smell -bokstavelig talt. Det var så vondt! På jobb har vi en stor og ikke minst tung slengdør. Det var bare et spørsmål om tid når jeg skulle klemme fingrene mine i den. Jeg klarte ikke å gjøre noe, absolutt ingenting. Den italienske damen som ikke kan Norsk bare: Mamma Mia! Haha søt. Det som var ille var at det var høyre hånda, så jeg kan ikke servere med den. Smerten kan beskrives som at noen slår med en hammer på neglene dine. Forferdelig. Jeg ble sendt hjem fra jobb den dagen og fikk fri neste dag. Jeg må innrømme det høres teit ut og dra hjem fordi jeg klemte fingrene mine i døra. I går var jeg ikke servitør, men sto i kassa istedenfor. Jeg foretrekker heller å være servitør enn kassedame. Gjør jeg en liten feil der, påvirker det hele kjøkkenet. Neglene kommer helt sikkert til å falle av. Det bare flirer jeg av og sier: “det er bra jeg ikke mista noen fingre!”. 
Morgenkos med nye katter
De nye kattene er i hus♥ Jepp, som i flertall. Hehe, det ble ikke bare én katt, men to! Typisk meg. Når jeg våknet i dag lå de begge i armkroken min, ååh. Hun som ga dem bort var så utrolig snill. Hun heter Julie. Vi hadde aldri møtt eller sett hverandre før disse pusene kom inn i bildet Hun hentet meg fra jobb kl. 22, vi kjørte helt hjem til henne og vi kjørte helt hjem til meg igjen. Haha, som vi lo på turen! Vi hørte på gamle sanger mens vi sang med også klarte jeg å glemme hvor jeg bodde. Haha, min unskyldning var at det var mørkt og hun kjørte en vei jeg aldri pleier å gå. Haha. På grunn av disse kattene fikk jeg nå også en ny venninne. Koselig! Jeg har bare bilde av den ene pusen nå fordi jeg fikk ingen bra av den andre. “Den andre”, hahah de har så klart et navn! Pusen på bildet heter Fløffi og den andre som dere heeelt sikkert får se senere er Melis. To jenter<3
I går kom mamma inn døren og hun hadde ingen aning om at jeg hadde skaffet “en katt”. Når Fløffi dukker opp noen minutter senere ble hun overrasket over at jeg hadde skaffet to katter. Haha. Leo var så klart med, og de gikk så fint overens. Rett før jeg startet på jobb i går, spiste vi alle på Dudeburger. Hehe:) 
Muligheter dukker opp
Nå er det slutten på dagen og på tide å oppdatere dere hva som har skjedd i min hverdag i dag. Jeg koser meg med en kopp te, pledd rundt meg og lyden av regnet som pøser ned ute. Fantastisk å blogge da. Jeg våknet rundt 11-tiden og dro rett på Europris for å kjøpe katteleker. Neida, så små detaljer skal jeg spare dere for. For meg akkurat nå skjer det noe nytt hver dag! Alt er jo nytt for meg, og jeg elsker det! Jeg var på jobb, stor trives på jobb forresten! Jeg elsker jobben min og kollegaene mine. Vi har fått ny kokk i dag, han er så kul, og svensk! Vi snakket masse og hadde det veldig gøy.
Noe som skjedde i dag som var super bra for meg, og min økonomi var at jeg fikk lønnsøkning! Herlighet så glad jeg ble! Jeg hoppet opp og ga begge dagliglederne en stoor klem mens jeg smilte bredt! Nå har jeg 180 kr i timen som jeg syns er heeelt (veldig) greit. Mange syns at lønn og økonomi er en veldig privat ting, men njaa. Jeg er vel åpen om det meste. Jeg er egentlig en veldig åpen person som er litt for glad i å snakke. Jeg er kjempe glad i penger, men så er jeg super glad i jobben min også. Så alt er så bra!
En annen ting som skjedde i dag, åh jeg kan ikke vente med å fortelle dere. OK her kommer det. Så denne kunden kommer tilbake. Han har vært hos oss på Dudeburger mange ganger før. Mens han har vært der har jeg følt jeg har blitt litt observert på en måte. Jeg vet ikke om “observert” akkurat er ordet for det, men noe lignende. Det har aldri plaget meg, og det skal mye til for å gjøre meg “ukomfortabel” på jobb. Uansett var det ikke slik ment. Jeg serverer han pizza og han titter på meg som han prøver å starte en samtale. Så klart er jeg åpen og setter av tid om jeg har mulighet til å snakke med kunder. Det er kjempe koselig! Han sier “Jeg vil gjerne tilby deg en jobb hos oss på Blå Hund”. Jeg lyser opp og tenker inni meg “Iiiih noe så fu##ings rått!!”. Uansett det blir nok ikke før november (siden jeg fortsatt er så liten:(). Blå Hund er en nattklubb her på Lillehammer om dere ikke visste det. Vanligvis er jeg ferdig på Dudeburger om kveldene mellom 23 eller litt senere, og da kan jeg dra rett dit. Uansett, er dette noe jeg vil snakke nøyere om. Derfor inviterte jeg han på kaffe på mandag så vi kan snakke om det. Han var veldig blid og positiv, han er også en kamerat av Ingus:) Dette blir spennende, så mange muligheter!
Så skal jeg avslutte med en awkward histore. Hver kveld snakker jeg med vennninne mine på telefon. Det er vanligvis Anh eller Borghild, eller så har jeg dem på gruppesamtale. I kveld snakket jeg kun med Anh. Iphonen min er ødelagt så jeg må alltid ha på høyttaler. Jeg kom hjem til leiligheten rundt 24, og hadde allerede gjort meg stygg og komfertabel. Jenter, dere vet hva jeg snakker om. Dott på hodet, joggebukse og den mest comfy genseren man finner. Jeg gikk ut med søpla mens jeg hadde Anh på telefon (høyttaler). Plutselig står naboen min ute, jeg har aldri sett han før. Dette ble da førstemøtet. Han var ung og virket så snill og hyggelig! Jeg fikk et kjempe bra førsteinntrykk, men kjære vene -jeg lurer på hvilket inntrykk han fikk av meg. Vi presenterte oss og snakket en liten stund. Plutselig begynner Anh og hylflire på telefonen. Hun har like stygg latter som meg. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde henne på høyttaler. I desperat forsøk prøver jeg å dempe volumet mens jeg holder søppelposen i ene hånda, telefonen i andre OG mens jeg prøver å dra på meg joggebuksa som alltid faller ned fordi den er stor. Når Anh ler, så ler alltid jeg, så ler han. Så står alle og ler av ingen grunn. Haha, men han inviterte meg på besøk en gang jeg skulle ha tid. Det ble jeg veldig glad for. Jeg er åpen om å få nye venner her på Lillehammer♥
Nå skal jeg se litt på Drop Dead Diva før jeg hopper i køys. I morgen er en stor dag. Jeg skal jo hente den lille pusekatten. Du, og du som jeg gleder meg! Vi blogges i morgen herlige lesere ♥
Stort (lite) i vente
Jeg er ferdig på jobb og sitter med en varm kopp te i hånden. Den nyeste episoden av Americas Next Top Model driver å loader. Kveldens snaks er frukt! Hver kveld til nå har jeg spist nutella og peanuttsmør på kjeks. Det er sykt godt! Nå er jeg tom for nutella og det blir ikke det samme med bare peanuttsmør:( Jaja, kjøper inn ny nutella i morgen! Åh, nå kom jeg på at jeg har kakao og boller. Noe jeg alltid pleier å gjøre er å dyppe boller i kakaoen, det er så godt at jeg kan ikke beskrive det. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig med dette innlegget!
Såå.. det var noe jeg tenkte å fortelle dere på torsdag. MEN jeg klarer ikke å vente!! Iiiih. Av og til kan det bli litt ensomt å bo alene i en leilighet. I helgen som var leste jeg noen kommentarer som dere har vært så snille og lagt igjen på bloggen. En kommentar som ble lagt igjen på det lange innlegget mitt lengre ned her. Det var en halvlang kommentar, men det er dette som er pointet “…men det som jeg ser kanskje også hadde vært noe for deg er kanskje å skaffe en samboer?”
Der slo det meg. Så klart! Jeg bør skaffe meg en liten pusekatt! Klokken 03 på natta var det rett på finn å søke på kattunger som gis bort. Jeg henter henne på torsdag siden hun da er leveringsklar. Navn har jeg allerede funnet ut, og jeg kan ikke vente med å legge ut tusen bilder av henne på bloggen! Lykke, lykke, lykke! ♥
Høsten kommer
De tre siste dagene har jeg hatt fri♥ Det var så godt at jeg har ikke ord, kan ikke huske sist gang jeg hadde fri fra jobb. Nå blir det deilig og ha en turnus å følge. Jeg har fri hver mandag og annen hver helg. Noen ganger (annen hver helg) får jeg langhelg og det er supert! Fridagene mine har jeg slappet av, sovet masse, sett serier, interiørshopping med mamma og besøkt bestemor. Jeg dro hjem til Lillehammer i dag, oi det var rart å skrive hjem “til Lillehammer”. Hehe det har ikke helt gått inn at jeg faktisk bor i egen leilighet på Lillehammer enda. I ettermiddag har jeg ryddet, vasket og skrubbet leiligheten, igjen. Det har jeg vel gjort nesten hver dag. Jeg føler det aldri blir rent. Paret som bodde her før meg har jo ikke vasket en flekk! Det er helt utrolig. Jeg har funnet tyggis i skapene, hårstrå overalt, møkkete gulv, søl/ flekker her og der. Når jeg vasket komfyren var kluten helt svart. INGENTING var vasket. De hadde lagt igjen såpe, gammel toalettbørste, håndkle og dopapir. Alt kastet jeg selvfølgelig. Toalettet har jeg vasket rundt 12 ganger, jeg tuller ikke. Når jeg vasket det for første gang, så jeg ting INGEN som nettopp har flyttet nylig inn i en leilighet burde se. Jeg skal ikke nevne det en gang. Jeg hadde egentlig lyst til å ringe et vaskefirma og sende regningen til dem. Jeg mener og syns det er ekkelt og uhøflig av dem og ikke orke å løfte fingeren når noen (som vil si meg) skal flytte inn. Den personen som kommer til å bo i denne leiligheten etter meg, kommer til å komme inn døren å se nyvaska gulv og en skinnende leilighet!
Nå må jeg slutte å skrive så pessimistisk og klage. Jeg tenkte bare å fortelle dere det. Etter flere vask nå, så er det bedre, mye bedre. Jeg er helt uthvilt nå, og gleder meg til å dra på jobb i morgen! Nå som jeg er klar i hodet igjen og leser tilbake på innlegget litt lengre ned her. Innlegget hvor overskriften var “Grinete utslitt”. Nå tenker jeg slik “oi, ble jeg virkelig sint for det lille der?”, “var jeg virkelig så sårbar?”. Det ble nok alt for mye for meg, ikke minst for stor overgang på så kort tid. Jeg hadde aldri vært så sliten i hele mitt liv, så sliten at jeg bare eksploderte i tårer. Hm, i ettertid vil jeg beskrive det som… rart. Noe jeg aldri har opplevd før, men man lærer.
Nå er jeg helt fin igjen, jeg trengte bare masse hvile. Det går supert, jeg liker jobben min, jeg teller ned dager til lønningsdagen. Det kribler i magen bare av å tenke på at jeg skal på interiørshopping! Fine høstfarger har begynt å titte frem. Luxushair tagget meg i et bilde på instagram hvor de brukte ett av høstbildene mine jeg tok i fjor. Da måtte jeg bla tilbake i arkivet for å finne alle. Bildet over må nok være favorittbildet mitt, det er så mange fine farger i det.
På torsdag skjer det noe stort. Kan ikke vente med å fortelle dere ♥
Grinete utslitt
Klokken er halv fire på morgen nå som jeg begynner å skrive dette innlegget. Jeg er et følelsesmessig vrak akkurat nå og utslitt som bare det. Jeg er sårbår, noe jeg aldri er. I skrivende stund hulker jeg og gråter, snørret renner, sminken har rent av for lengst og jeg må konsentrere meg om å puste. Jeg er klar for å skrive et blogginnlegg med masse klaging fordi jeg må få det ut.
Forrige blogginnlegg skrev jeg 27.08 hvor jeg nettopp hadde droppet ut av vgs, siden da har masse skjedd. Jeg jobber masse på Dudeburger, hele dagen. Midlertidig har jeg bodd hos tanten min. Det er jeg takknemlig for, og jeg har til og med fått mitt eget rom. Tusen takk for det. Det har blitt veldig lite søvn på meg, snakk om bare noen få timer hver natt. Som sagt er jeg veldig takknemlig for midlertidig bosted hos tante, men viss jeg trenger noe, eller om noe er galt, sier jeg ingenting. Spør de om alt er fint sier jeg ja og smiler. Klager jeg, eller ber om noe, føler jeg at jeg er for til mye bry. Grunnen til at det kun har blitt noen få timer søvn hver natt er fordi rommet er iskaldt. Ovnen funker ikke. Jeg sover med vinterklær, men det er bare noe ved meg som gjør at jeg ikke får sove om rommet er for kaldt. Uansett hvor mye klær jeg sover med. Det er selvfølgelig kun noe jeg klager til meg selv om (og min beste venn), OG nå til dere. Jeg er fortsatt takknemlig for at jeg fikk midlertidig bosted, føler jeg ikke kan få sagt det nok. Huset jeg har bodd i midlertidig ligger høyt oppe i Vignes, og det har blitt mange kilometer for meg å gå til jobb hver dag, flere kilometer én vei og bratte bakker.
Selv om jeg har fått alt for lite søvn i det siste, så har ikke det gjort noen effekt på jobben min. Når jeg er servitrise på Dudeburger, smiler jeg til alle kunder og kan kanskje virke som den lykkeligste personen på jord. Jeg gjør jobben min bra, og har nå fått tilbudt fast jobb der. Jeg legger all energi i jobben min. Det å være positiv hele dagen og stå å smile, det, det skal jeg love dere tar masse energi. Det å smile og jobbe som servitrise er ingen problem. Men, nå har jeg så masse ved siden av som bare trekker hele meg ned.
Siden siste jeg blogget har jeg også vært på noen visninger. Jeg var faktisk på tanken på å kjøpe leilighet også. Flere av leilighetene fikk jeg ikke, men til slutt (to dager siden) fikk jeg leiligheten som oppfylte alle kravene mine. Eller nesten, budsjettet var litt over. Nå har jeg leilighet i sentrum hvor det er høyt under taket og gigantiske vinduer. Depositum og månedsleien er betalt. Takk Gud for at jeg har en mindre ting å tenke på. Jeg har så lite tid. Jeg jobber hele tiden, og jeg må, jeg vil. Det er masse jeg vil ha, og eneste måten og få det på er å jobbe, jobbe, jobbe. Når jeg har hatt et par dager fri fra Dudeburger, har jeg pendlet hjem og jobbet på Kina Restauranten. Jeg skrev også i forrige innlegg at jeg ville prøve å pendle, siden jeg er så glad i jobben jeg har i bygda. I dag bestemte jeg for å droppe det, uansett har jeg fått tilbudt fast jobb som sagt. Det er på tide å gi slipp på jobben jeg er så glad i. Det blir veldig trist, og tårene kommer til å trille siste dagen.
Siden jeg aldri har tid, skulle mamma prøve å hjelpe meg med andre ting. Blant annet flytte adressen og ordne nettbank til meg. Ja, jeg er en av de få personene som fortsatt ikke har nettbank. Jeg har aldri hatt behov for det heller…. før nå. De to tingene ble da for mye for henne, og har da ikke gjort noen av delene. DET gjør meg også veeeldig stresset. Jeg må ha ting på plass, jeg må ha ting på plass fort. Jeg er veldig kontroll-freak når det kommer til meg selv. Ting skal være på plass. Jeg har klesskapet mitt fargeorganisert! Jeg må ha lett tilgang til kontoen min, og nå kommer jeg også til å få regninger. Jeg må få ting betalt med en gang de kommer.
Jeg er utslitt nå, det synest. Likevell var jeg for noen timer siden innstilt på å dra hjem til Kvam klokken halv 3 på morgen. Det gjorde jeg. Grunnen til at jeg dro var fordi jeg nå egentlig skulle stått og pakket ned tingene mine. Vi skulle ta hele flyttelasset og flytte inn i leiligheten i morgen. Det var jeg villig til å gjøre hele kvelden, enda en søvnløs natt. Vi skulle dra til Lillehammer tidlig på morgen, fordi jeg også jobber hele dagen på Dudeburger, også på søndag som er neste dag. Dette hadde jeg gledet meg mye til. Endelig kunne jeg fått litt saker på plass tenkte jeg. Den gleden varte helt til jeg ankom togstasjonen og satte meg inn i bilen. Da kunne vi visst ikke reise med flyttelasset i morgen likevel. Det var dråpen. Jeg har ikke sovet ordenltig siden før jeg flyttet ut, jeg har jobbet hver dag, jeg smiler hele tiden som jeg ikke har noen problemer, jeg er stresset med å få på plass ting, jeg har leie på 9000 kr + strøm som resulterer til hardt jobbing, jeg tenker på soffaen jeg vil ha på Skeidar som jeg sparer opp til, jeg tenker på møbler, bestikk, håndklær, gardiner osv osv osv, jeg er psykisk sliten, jeg er fysisk sliten av å stå hele dager + gå frem og tilbake til jobb fra høyt oppe i Vignes. Og nå?! Hva i helvete gjør jeg her nå da tenkte jeg. HVORFOR har de ikke sagt fra om dette?! Hvorfor?! Jeg må uansett dra rett tilbake i morgen fordi jeg har jobb. Vet du hva?! Det var siste dråpen. Jeg fikk et stort utbrudd, jeg var så sint, frustrert og utslitt samtidig.
Jeg ropte, kjeftet, tårene rann så hele skjorta mi var våt. Hvorfor få meg hit midt på natta når jeg er så utslitt som jeg er. Dette var FOR INGENTING. Jeg er aldri så sint at jeg gråter. Det er faktisk aller første gang. Jeg er aldri den som kjefter og håner ned folk. Dette var nok, og det var nok en overraskelse siden jeg aldri har vært slik. For kun noen uker/ måneder siden hvor jeg gjorde ingenting. Brydde jeg meg null og niks, jeg tok absolutt ingenting nær meg. Folk kunne si akkurat hva de ville og jeg brydde meg ikke. Akkurat nå er jeg så sårbar fordi jeg er så sliten. Det skal ikke mye til for å få meg på bånn, eks en slik overraskelse som jeg fikk i natt. Det var dråpen og tårene har nå fosset ned i to timer. Jeg kunne ønske de forsto hvor sliten og hvor mye på tankene jeg faktisk har nå. Bare ikke gi meg flere overraskelser som dette. Dette virker bare som få bagateller, kanskje det er for noen, men om man samler alt sammen, så er det virkelig mye. Iallefall for meg som ikke er vandt til dette enda. Jeg gleder meg til jeg har fått og kjøpt inn alt jeg trenger til leiligheten.
Da blir alt perfekt og jeg kun har jobben å tenke på. Det var alt og det er på tide å avslutte innlegget for nå er klokken 05:45. Dette var virkelig herlig og få ut. Dette er det største klage/ sutreinnlegget skrevet av meg på denne bloggen. Alt kan ikke være fint hele tiden, men det går alltid oppover til slutt. Det vet jeg vil gjøre med meg også 🙂
Welcome to Norway!
Jeg fortalte dere aldri hvorfor jeg dro til Sarpsborg forrige uke. Jeg var der ikke lenge, kun fra onsdag-fredag. Jeg jobber alltid lørdager og søndager, og nå har vi åpnet resatauranten igjen. Da måtte jeg være hjemme til da:-) Det var ingen problem. Over til temaet igjen! Grunnen til at jeg dro til Sarpsborg forrige uke var fordi jeg skulle ta i mot stemoren og halvbroren min. De har faktisk flyttet hit til Norge og bor nå i Sarpsborg. Velkommen til Norge! Første dagen var kanskje litt småklein siden vi ikke visste helt hva vi skulle si til hverandre. Andre dagen var mye bedre! Hun var så koselig og snill. Halvbroren min, som heter Kristian er da så liten, chubby og søt! Han blir 3 år nå i oktober. Han var redd Leo i starten, men etterhvert gikk han rundt og ropte “Leo, Leo, Leo!”. Gud, da var han nusselig. Da ville han plutselig klappe han hele tiden og løfte han. Stemoren min heter Jevy og er ikke mange årene eldre enn meg. Kanskje en grunn til at samtalene nå går så lett mellom oss og… nei hva skal jeg si… hun er lekker, snill og koselig! Neste gang jeg er i Sarpsborg skal vi på sushi-date. Gleder meg!
Jeg dro som sagt på fredag. Jeg tok nattoget og var så sliten! Mørke poser under øynene og jeg følte meg ikke akkurat fresh. Jeg hadde 1t og vente på toget når jeg var i Oslo og skulle videre hjem. Den tiden gikk kjempe fort! Det kom så mange folk bort til meg og ville snakke. Jeg sto på Oslo S, snakket og lo med folk i rundt én time. Det var koselig det! Jeg har så klart en stor sosial magnet -Leo. Overraskende hvor mange som stopper meg for å kose Leo og slå av en prat. Jeg elsker den oppmerksomheten! Jeg så en familie fra Somalia som vandret frem og tilbake, forvirret var det nok! De spurte noen ansatte på stasjonen om hjelp, men de fikk ikke bra nok hjelp. Det er ikke alltid så enkelt og si noen nummer og peke i retningen de skal gå. Derfor følte jeg at jeg måtte gjøre noe. Jeg spurte om de trengte hjelp, og før de hadde fått hjelpen var de sjeleglade og sa tusen takk flere ganger. Jeg sørget for at de kom på rett platform, rett tog og viste veien til setene deres. Det var første gang de tok tog, og sette virkelig pris på hjelpen de fikk. Gleden er å glede andre, er det ikke det de sier? Hehe, klisje, neida. Jeg er bare glad for å hjelpe når jeg kan.
Når jeg hadde kommet på nattoget satt jeg ved siden av en dritkul jente jeg ble kjent med, Léa. For det første er hun Fransk! Dritkult, jeg syns de har så fint språk. Hun er leder for en haug forskjellige ting, hun kan spille flere instrumenter, hun har bare toppkarakterer, hun reiser masse, hun kan flere språk, hun drar på massevis av konserter og listen er så lang dere.. Hun er det jeg kunne ønske jeg var. Når jeg ble kjent med nye folk, så skulle jeg ønske at jeg også hadde noe slikt kult og spennende å fortelle. Foreksempel at jeg kan spille flere instrumenter og er flink på skolen, slik som Léa. Men, men, det kommer ikke gratis. Iallefall beundrer jeg og syns det er veldig interessant at folk forteller slike fine ting om seg selv:-D
