Jeg fortalte dere aldri hvorfor jeg dro til Sarpsborg forrige uke. Jeg var der ikke lenge, kun fra onsdag-fredag. Jeg jobber alltid lørdager og søndager, og nå har vi åpnet resatauranten igjen. Da måtte jeg være hjemme til da:-) Det var ingen problem. Over til temaet igjen! Grunnen til at jeg dro til Sarpsborg forrige uke var fordi jeg skulle ta i mot stemoren og halvbroren min. De har faktisk flyttet hit til Norge og bor nå i Sarpsborg. Velkommen til Norge! Første dagen var kanskje litt småklein siden vi ikke visste helt hva vi skulle si til hverandre. Andre dagen var mye bedre! Hun var så koselig og snill. Halvbroren min, som heter Kristian er da så liten, chubby og søt! Han blir 3 år nå i oktober. Han var redd Leo i starten, men etterhvert gikk han rundt og ropte “Leo, Leo, Leo!”. Gud, da var han nusselig. Da ville han plutselig klappe han hele tiden og løfte han. Stemoren min heter Jevy og er ikke mange årene eldre enn meg. Kanskje en grunn til at samtalene nå går så lett mellom oss og… nei hva skal jeg si… hun er lekker, snill og koselig! Neste gang jeg er i Sarpsborg skal vi på sushi-date. Gleder meg!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg dro som sagt på fredag. Jeg tok nattoget og var så sliten! Mørke poser under øynene og jeg følte meg ikke akkurat fresh. Jeg hadde 1t og vente på toget når jeg var i Oslo og skulle videre hjem. Den tiden gikk kjempe fort! Det kom så mange folk bort til meg og ville snakke. Jeg sto på Oslo S, snakket og lo med folk i rundt én time. Det var koselig det! Jeg har så klart en stor sosial magnet -Leo. Overraskende hvor mange som stopper meg for å kose Leo og slå av en prat. Jeg elsker den oppmerksomheten! Jeg så en familie fra Somalia som vandret frem og tilbake, forvirret var det nok! De spurte noen ansatte på stasjonen om hjelp, men de fikk ikke bra nok hjelp. Det er ikke alltid så enkelt og si noen nummer og peke i retningen de skal gå. Derfor følte jeg at jeg måtte gjøre noe. Jeg spurte om de trengte hjelp, og før de hadde fått hjelpen var de sjeleglade og sa tusen takk flere ganger. Jeg sørget for at de kom på rett platform, rett tog og viste veien til setene deres. Det var første gang de tok tog, og sette virkelig pris på hjelpen de fikk. Gleden er å glede andre, er det ikke det de sier? Hehe, klisje, neida. Jeg er bare glad for å hjelpe når jeg kan. 
Når jeg hadde kommet på nattoget satt jeg ved siden av en dritkul jente jeg ble kjent med, Léa. For det første er hun Fransk! Dritkult, jeg syns de har så fint språk. Hun er leder for en haug forskjellige ting, hun kan spille flere instrumenter, hun har bare toppkarakterer, hun reiser masse, hun kan flere språk, hun drar på massevis av konserter og listen er så lang dere.. Hun er det jeg kunne ønske jeg var. Når jeg ble kjent med nye folk, så skulle jeg ønske at jeg også hadde noe slikt kult og spennende å fortelle. Foreksempel at jeg kan spille flere instrumenter og er flink på skolen, slik som Léa. Men, men, det kommer ikke gratis. Iallefall beundrer jeg og syns det er veldig interessant at folk forteller slike fine ting om seg selv:-D