Melinda tester: Nan pro 4


I samarbeid med Smartson er Melinda testpilot for NAN Pro 4. Hvor heldig er ikke hun som får teste ut det hun liker aller best å drikke -NAN. Det var ingen tvil -denne var fantastisk. Jeg lager alltid 210 ml som hun får etter frokost og kveldsmat. Selv om hun har spist seg så mett på mat, drikker hun opp all melken for det jo såå godt. Det er ikke snakk om å kaste bort 1 ml. Haha. Jeg er glad hun drikker såpass mye melk. Det inneholder så mye bra! NAN Pro 4 er laget av kumelk og er spesielt tilpasset det Melinda trenger av gode vitaminer og mineraler. Visste dere forresten at jernbehovet hos små barn er for eksempel seks ganger høyere per kg kroppsvekt enn hos voksne?!
 

NAN Pro 4 kan brukes av barn fra 15 mnd. Jeg syns lille Melinda vokser så fort. Hun er jo allerede 1 1/2 år. Hjelp, stopp tiden!!

Melken kan tilberedes varm eller kald. Jeg tilbereder den varm siden Melinda liker det best. Eller hun liker den både varm og kald, men jeg føler det blir litt ekstra kos med varm melk. Hehe. Anvisningen viser hva som er riktig mengde pulver. Den er viktig å følge. Som alle andre NAN-pakker følger det med en måleskje:-) En forskjell fra NAN 3 og 4 er konsistensen. Jeg syns den er mye bedre på 4. Tommel opp :-)


Vi er veldig fornøyde med NAN Pro 4. Ingenting vondt å si om den, så da gir vi den tommel opp og et bredt gliiiis. Denne kommer vi til å kjøpe fremover:-)


 


Mergrande Ocean


Det nærmer seg slutten på disse ferieinnleggene, men jeg må fortelle om en av våre siste dager. Da var vi på en beach ressort som heter Mergrande. Det pøsregnet en stund, men hva gjorde vel det når vi var innstilt på å bade?! Det er så deilig når det regner i tropiske land -det blir jo ikke kaldt. Det blir bare ekstra friskt! På denne plassen er det kun lokale folk. Lokale folk som ikke er vant med å se hvite folk. Alle som er hvite blir kalt amerikaner. Det er så klart superpoppis å være hvit. 

Min familie! ♥ Her har vi onkel til venstre (oransje trøye) og resten er søskenbarn. Bortsett fra S og Melinda selvfølgelig, hehe. 


Jeg har aldri opplevd til maken til oppmerksomhet! Melinda fikk såå mye oppmerksomhet i Filippinene. Hun elsket det. Det at folk tok bilder og selfies av/ med henne uansett hvor vi gikk ble en vane. Det var merkelig, men koselig syns jeg. Her i bassenget kom det ganske mange folk til slutt (etter bildene er tatt). Det var så tett med mennesker rundt oss at jeg rømte til andre siden av bassenget. Uansett hvor jeg rømte (haha), så fulgte hele flokken etter. Alle hadde 50 spørsmål hver om Melinda, og alle ville leke. Det var søtt, men helt på slutten ble jeg bittelitt lei. 

Alt koster penger i Filippinene. Sitteplasser er ingen unntak, men det er ikke så mye.

Melinda og søskenbarnet mitt, Carolyn leker på den svarte stranden. Jepp, hun er oppkalt etter meg! Hihi. Noe av det morsomste Melinda vet er å leke med sand. Hun kunne ha sittet her i timevis! Denne stranden har blitt omtalt som dødsstranden. Det ligger i navnet at det har vært noen dødsfall her. Veldig få filippinske folk er gode til å svømme og med sanden under vann som kan "lure" folk til å tro det ikke er så dypt er årsaken. 

Vann og bading er også noe det morsomste hun vet. Smelt! <3

Så mye leking tar virkelig på. Makt måtte til for å tvinge hun ut av leken for å sove. Hehe... og det tok ikke mange sekundene før hun var i drømmeland!


Såå koselig ♥

Dette var virkelig en fin dag :-)

Våken og klar for mer bading! :-D


Graduation party


Vi var heldige og fikk være med på søkenbarnet mitt, Rosita Mae sitt graduation party mens vi var i Filippinene. Det tror jeg faktisk aldri jeg har vært med på. Vi ble invitert til skolen tidlig på dagen. Det takket vi ja til. Alt tok så lang tid (flere timer) og det var en veldig varm dag. Det var ikke aircondition der og vi var bokstavelig talt gjennombløte av svette. Vi hadde med Melinda og hun ble så utilpass med den sterke varmen og alle menneskene. Det var masse venting, og til slutt måtte vi bare dra,. Vi fikk ikke sett det store øyeblikket, men vi tok igjen på feiringen hjemme. Det var like så greit :-D

Mine søte, energiske søskenbarn: Carolyn, Chrisha og Ji-ji.

Jeg er så glad for at alt gikk så bra med mat og drikke. Det har ikke vært noe problem. Vi tok med mat fra Norge i tilfelle maten ikke skulle falle i smak. Det ville hun ikke ha! Hun skulle bare ha filippinsk mat, og så mye hun har spist i ferien. Det gleder mammahjertet<3 

Dette er nasjonalretten -helstekt gris. 

I Filippinene er det veldig stas å ta bilde med grisen. 

Rosita Mae og bestemoren min.

Mamma

Når det er graduation party inviterer man hele familien, venner og naboer. Med andre ord: fullt hus! :-D

Dette bildet syns jeg var så koselig♥ Men det er umulig å ta bilde med blits uten å se nedsvettet ut! Haha. Det er kanskje kveld, men temperaturen holder seg på 30-40 ºc.

Min gode, venninne Gly♥ Vi har vært venner i mange år, men det sier seg selv at vi ser hverandre veldig sjeldent. Når vi først møtes virker det som om vi så hverandre i går. Jeg elsker slike venneforhold! Denne jenta her er så god og snill. Jeg er så glad for at jeg møtte henne, og det var veldig tilfeldig. Mens jeg var en ung og gal tenåring fikk jeg en ferieflørt her, og dette var venninnen hans. Men så ble hun fort min venninne, og har vært det siden ♥ 


Gutta boys hygger seg :-D

Den maten her, åhhh♥ Filippinene er virkelig noen mestere på grillmat!

Her prøver vi ut Filippinsk bowling:

Som vi lo av dette bildet. Hahaha! Jeg tror onkelen min, Dodoy ser på meg som om jeg er et spøkelse...?

Søskenbarnet mitt, Richard.

Bitt små bowlingkuler. Kunne tro det var små kokkosnøtter, hehe.

Naboen vår. Jeg kaller han for Jalmar, men han heter ikke det. Jeg har kalt han det i alle år, så jeg vet egentlig ikke hva han heter. Hehe! 

Movie time!<3 

Melinda er litt av en ramp om dagen. Hun syns det er så gøy å lugge andre...


Paradise Island

 

Vi brukte en dag på Paradise Island før vi dro til Boracay. Dette stedet er rett ved der vi bor. Kun en kort biltur + enda kortere båttur. Her er det ingen/ veldig få turister. Det liker jeg! Det er som regel familier som samler seg for å spise og ha det koselig mens barna bader. Det syns jeg er så koselig ♥

Vår søte, lille, liverpool supporter. Jeg er sikker på at dette blir en fotballjente. Når pappaen er veldig fotballinteressert og hun løper stadig rundt å roper "BALL!!!". Da løper hun etter og sparker. Dette blir aldri kjedelig. Hehe.

Min familie<3 Så glad for å bli brun i ansiktet, men etter jeg fikk se dette bilde måtte jeg fort finne et speil og dobbeltsjekke. Jada, flassingen i panna hadde allerede startet... 

Dette stedet forandrer seg for hver gang jeg er her. Nå var det blitt utrolig langgrunt, noe det ikke var før. Vi var her veldig mye før da jeg var yngre. Før det ble poppulært å dra hit. Jeg husker så godt når jeg sto på land og kunne se Nemo og vennene hans svømme så nærme. Jeg husker også at jeg så en slange her som var rundt 1m ca. Det er lenge siden, glad jeg ikke var så redd slanger før. Det er selvfølgelig ikke slik nå!




Melinda og søskenbarnet mitt, Johan. Den dama her er rett og slett rå! Jeg digger henne! Hun er så omtenksom og utadvendt Forrige gang jeg var i Filippinene var jeg tidlig i svangerskapet og var veldig dårlig. Eller det var jeg hele graviditeten, men den jenta her tok så godt vare på meg. Jeg var ikke i stand til å forlate huset, men hun holdt meg med selskap og ga meg mat om jeg skulle få lyst på det. 




Etter en dag på stranden var det godt å slappe av litt hjemme, men vi klarer aldri å sitte i ro for lenge! Det kan man gjøre hjemme. Haha. Melinda elsker å være på kjøpesenter (det gjør forsåvidt mammaen også.. hehe). Favoritt-kjøpesenteret vårt ligger bare rett over veien. Mange gode restauranter, spillehall og kino var der også. Da kan dere gjette hvor ofte vi var der, he he. Hver dag... med mindre vi var på Boracay eller Pearl Farm. Det er så fint for barna her også. Problemet er bare at det er for mye. Melinda ville jo aldri dra igjen, til og med når hun var så trøtt. Måtte bare leke liiitt til med de andre barna.










Når jeg skoshopper! <3 <3


Tropisk bildeinnlegg


Strandpromenaden

Nylig gått til innkjøp av selfiestang til GoPro'en vår. Her var vi litt usikre på hvordan det hele fungerte. 







Helt normalt...;-)

Hvem vinner dobbelthake-konkurransen? 




Frokost ute på strandpromenaden. Her kunne jeg kose med med frokost OG se alle forbipasserende. Perfekt<3


Middag i solnedgangen. Her spiste vi på en helt tilfeldig vanlig restaurant. Egentlig ganske billig. Lokalet var i underkant av OK standard. Det gjorde ingenting siden vi satt ute. Toalettene derimot var i dårlig standard. Maten?? DEN VAR KNALLGOD. Beste maten jeg har spist på hele Boracay. Det var så ufoventet. Jeg kom ikke med noen forventninger, men så fikk jeg bare et stort slag i trynet! Haha... ja mat har så mye og si for meg. Her bodde vi på Shangri-La og betalte flere tusen peso for middagen på hotellet. Så kommer vi hit og spiser middag for noen få hundrelapper og den smaker HIMMELSK og hakket bedre enn på hotellet!! Gjett om servitøren fikk sjokkert ansiktsutrykk når jeg fortalte at maten deres var bedre enn på Shangri-La! 

Selv om det var en del skyer på himmelen, så fortstår jeg godt hvorfor Boracay er så kjent for den vakre solnedgangen. "The beauty of Boracay" fikk vi høre av de lokale. 


White Beach på kvelden. Jeg liker veldig godt at det er en rolig atmosfære :-)

 


Ready, set, zipline!!


Eventyrene slutter ikke enda! Vi er nok paret som aldri får nok av opplevelser med mye fart og høyder! Er det noe rart -det er så gøy!! Jeg høres ikke riktig klok ut i hodet, men jeg elsker når jeg blir redd av f.eks høyder og når det er over, så sitter du med den gode mestringsfølelsen. Før vi valgte å ta zipline i Boracay hadde vi allerede tatt en runde i Davao. Det er som jeg sier -man blir aldri lei! Jeg har allerede hoppet fallskjerm et par ganger, vil jeg gjøre det igjen? Hell yeah! Hotellet COAST arrangerte denne aktiviteten for oss. Vi hadde med oss en fyr som fulgte oss hele veien. Han var med oss gjennom hele dagen og vi hadde ganske mye på programmet. Han fulgte oss også trygt hjem. Jeg syns det er så greit og ha med en som vet hvor vi skal. Ikke minst har vi fotograf hele dagen;-) Vi hadde nok funnet frem selv, men det hadde blitt veldig kronglete og tatt veldig lang tid. 


Har dere sett så grønt vann på en strand før? Det er ikke noe farlig! Bare alger. Ganske bra for huden:-) En gang i året er det algesesong som varer fra slutten av januar til mai. Dette gjør sanden hvit bl.a. Det var ikke over hele Boracay, men store deler. Litt kjedelig for oss. Jeg kunne tenkt meg og sett alt blått. Da vet jeg hvilken måned jeg skal besøke Boracay -til neste gang :-)

Nå er jeg ikke 100% sikker, men jeg tror vi betalte 1200 peso pr person (ca 210 kr). 


Ready, set, zipline!!

Zipline with a view♥ Vi fikk valget om vi ville kjøre tandem eller singel. Jeg brøt fort ut med -TANDEM! Tenk om vi hadde kjørt singel, også hadde en av oss dødd. Hadde jeg vært den overlevende hadde jeg selv dødd av dårlig samvitighet...  






 


Boracay: Ariel's point


Turen vår til Ariel's Point skreddersydde vi selv siden Shangri-La hotellet ikke ville hjelpe oss med det. Vi dro som tidligere skrevet inn til byen og kom i kontakt med en lokalperson. Vi leide egen båt, kjøpte oss en pose med øl og fikk med oss en guide. Guiden var langt i fra en "seriøs guide", men mer som en kompis som slengte seg med:-D Vi spanderte øl på han og stemningen ble tipp, topp!! Noe som er typisk oss er og dra til nærmeste butikk for og kjøpe det vi trenger. Det fikk vi ikke lov av guiden vår. Han ville heller ta oss med noe kvartal dit, en gate bort, noen kvartaler til hit og dit for å vise oss den billigste butikken. Veldig snilt gjort! Vi hadde det så gøy med han! 


White Beach♥ Fra her tok vi båten vi leide over til Ariel's Point.


Når vi gikk av båten gikk vi rett inn i en gråtte. Det var så kult og se. Jeg tenkte ikke på å ta bilder, men jeg filmet det med GoPro-kameraet. Det var trapp i fjellene, og på toppen var det sitteplasser og bar. Dette skiltet møtte oss. Jeg digger det! Det burde så absolutt være noen av disse i Norge også ;-)


Når vi betalte inngangen kunne vi få så mye drikke vi ville. Så mye øl og cocktails vi klarte! Vi betalte 2000 peso pr person for å komme inn. Ca 350 kr. Det er egentlig ikke så ille pris om man skal være der hele dagen og drikke så mye man vil. For oss som kom ganske sent, ble det mye.. Vi hadde ikke gjort noe research så vi hadde ikke peiling på åpning/ stengetider. Hehe, lurt å vite til neste gang. Vi trodde aldri det kom til å koste så mye, så det var vi ikke forberedt på i det hele tatt. Heldigvis var guiden vår veldig snill og lånte oss penger, siden vi ikke hadde nok kontanter selv. Hehe. 

Noe jeg egentlig burde skrive i øverste del av innlegget er at Ariel's Point er kjent for cliff diving. Nå husker jeg ikke hva cliff diving heter på norsk en gang. Haha, er det mulig. Man kunne hoppe fra 5m, 8m og 15m. 15m er så jævlig mye høyere enn det ser ut på bildet! Med en gang jeg så hvor høyt 15m egentlig var sa jeg til meg selv "nope, nope, der skal jeg IKKE hoppe i fra... kommer ikke på tale!". Vi hoppet først fra 5m, og bare der fikk jeg litt sånn vondt inni meg fordi det var høyt. Det gikk bra. Etterpå var det 8m og da sto jeg der LENGE og så ned. Det er jo det værste man kan gjøre! Det var helt forferdelig. Når jeg landet svei det også litt under fotbladene. Men... jeg måtte jo prøve 15m også.... trossalt gjorde S det, da måtte jeg også. Ellers hadde jeg blitt pingle. En ting var i alle fall sikkert nå -jeg skal IKKE stå der i 10 min å bare se ned. Det blir å hoppe med en gang, ellers så blir det ikke noe! Mens S skulle hoppe tenkte han at han måtte hoppe så langt som mulig ut så han ikke traff kanten. Når jeg skulle hoppe tenkte jeg: OK, jeg må gjøre dette. Jeg har trossalt betalt så mye for inngangen. Haha. 

Her er det også muligheter for å padle kajakk. Vi gjorde ikke det fordi vi gjorde det på Pearl Farm + vi hadde heller ikke tid til det.


Siden vi leide båt selv, fikk vi en privat båttur og sightseeing.

 

Jepp, jeg tror jeg ble hørt til alle øyer i nærheten. Dette er fra 15m. Jeg må si det har vært så deilig og hatt vippeextensions på ferie. Jeg har ikke hatt behov for å sminke meg, og det er digg! På facebook er jeg venn med damen som fikser vippene mine (jeg har full tillit til henne<3). På facebook har jeg også postet denne videoen, og det tok ikke lang før jeg fikk meldingen "pass på vippene!!!". 


Dette skal ikke skje på et 5 stjernes hotell

 

Mens vi bodde på Shangri-La på Boracay hadde vi en hendelse som ga hotellets ansatte helt hakeslepp. Det viktigste de gjorde her var å gi den beste servicen man kunne tenke seg. De var flinke med servicen, men vi kom nettopp fra et annet 5 stjernes PERLEplass (Pearl Farm)... og de nådde ikke helt opp til dem. Det er en annen sak. 
Etter denne hendelsen snakket vi med dem mer enn vi burde, syns jeg. Det var da ikke det verste som kunne skjedd, men de tok dette alvorlig og ville ha møte med oss. Her beklaget de seg så dypt at jeg trodde de skulle gå ned på kne. Jeg tuller faktisk ikke, men jeg fikk inntrykk av at de var veldig redde for at vi skulle poste dette på sosiale medier. De fortalte meg selvfølgelig ikke det, men jeg kunne skjønne det. Spesielt når de visste vi hadde knipset en del bilder av dette. Jeg poster det ikke på bloggen. Jeg syns det er småekkelt å se det på bilder.

Før vi skulle på en veldig fin middag med kleskode. Den gangen vi glemte finstasen vår og måtte få spesialgodkjenning for å komme inn i restauranten. Vi skulle begge ta oss en dusj før middagen. S gikk i dusjen først. Det tok ikke lang tid før jeg hørte et sterkt jentehyl fra dusjen. Dusjen var i et eget rom og ganske stor. Neida... OK så var jentehyl litt vel i overkant. I alle fall ropte han på meg så jeg måtte komme å se. I hjørnet av dusjen var det utrolig mye møkk og dritt. Vi ble begge nyskjerrige og når vi bøyde oss ned for å se... var det ikke bare møkk. Det var en maurtue med krypdyr, maur og egg. Det kravlet rundt i dusjen. Man fikk ikke særlig lyst til å gjøre dusjen sin ferdig. Heldigvis hadde rommet vårt badekar med enda en dusj i tillegg. Men... den var jo enten ikke rengjort i det hele tatt, ellers så var det veeldig lenge siden. 
Vi er faktisk ikke paret som er så veldig fisefine. Det hadde vært akseptert om det hadde vært en annen prisklasse. Men dette her. Her koster et vanlig rom mye, men vi hadde i tillegg oppgradert rommet vårt til noe finere. Vi betalte flere tusen norske kroner for å bo her pr natt. Da forventer vi at dette ikke skal skje. 

Vi er et eventyrlystent par. Før vi dro til Shangri-La hotellet bodde vi på et hotell i Boracay sentrum som heter COAST. Et hotell med 4 stjerner og åpnet for kun noen måneder siden. Jeg syns COAST fortjener 5 fulle stjerner, men jeg tror ikke de kan få det pga de ikke har suiter. Når vi skulle booke en aktivitet gjennom hotellet var de veldig hjelpsomme med dette på COAST. Det er så klart dyrere å booke gjennom hotell enn privatpersoner på stranden, men jeg likte det bedre. COAST scorer full pott på service (fra meg). Vi fikk hjelp med alt der. Selv om jeg kommer med noen vankelige oppgaver til dem, så gjorde de det beste de kunne for at jeg skulle få det som jeg ville. De ordnet og styret for at jeg som gjest skulle få til det jeg hadde planlagt! Vet dere hva jeg fikk til svar på Shangri-La når jeg spurte pent om hjelp til planene jeg hadde lagt? Av hotellet som skal være det beste på alt, eksklusivitet og serive?! Jeg fikk et NEI! Så klart på den hyggeligste måten man kan tenke seg, men jeg fikk et (pent) NEI! Greit at de sier nei, men før de sier nei med en gang -vil jeg gjerne at de prøver å få ordnet det! Den dagen ville jeg ta båt over til en øy som var rett ved siden av Boracay. Det er egentlig ingen problem og få fikset. Siden hotellet ikke ville sette oss opp på dette, tok vi shuttle inn til sentrum. Der kom vi i kontakt med noen lokale personer som gladelig ville hjelpe oss over til den øya. De tok som en selvfølge at vi kom til å gi dem litt penger, og det var ingen problem:-) Vi kom oss til slutt til øya og hadde en tipp, topp, dag! Den dagen var vi ikke fornøyde med Shangri-La sin service. 

Mitt råd: Viss jeg skal tilbake til Boracay en gang, kommer jeg ikke til å booke Shangri-La som hotell. Det var et enestående vakkert hotell, men alt i alt syns jeg ikke det lever opp til den summen de tar for pr natt. Da vil jeg heller velge COAST. Du får ikke mer moderne hotell enn dette. Alt er nytt. Netflix har du på tvn. Det er rent (ingen krypdyr i dusjen, hehe). Når du går ut av hotellet står du på White Beach. En 4 km lang pudderhvit strand. Servicen er upåklagelig og de er ekstremt hjelpsomme. Eneste jeg har å sette en liten finger på der er at dusjen har svakt trykk. COAST bærer en surfestil over seg, noe jeg syns er sykt kult! Jeg følte meg som en kjendis/ viktig person mens jeg bodde der pga av servicen. Uansett man trenger ikke å bo på så luksuriøst hotell som Shangri-La når man først er på Boracay. Boracay er utrolig nydelig og det er så masse å se/ gjøre. Man vil ikke sitte inne på hotellet sitt hele tiden da. 


Når vi kom hjem fra middagen vår var rommet helt plettfritt. Det var ikke et støvkorn (eller krypdyr) å se. På bordet hadde de lagt igjen et brev hvor det beklaget seg nok en gang. En vinflaske og en hau med nøtter hadde vi også fått. Shangri-La kan å beklage seg!:-) Skulle ønske vi likte nøtter der og da, hehe. 




 


Shangri-La: Boracay's mest eksklusive hotell


På eventyrferien vår til Boracay bodde vi på to hoteller. Hovedsakelig fordi hotellet vi hadde mest lyst til å bo på var så dyrt at prisen for 4 netter ga oss totalt bakoversveis. Hotellet vi tilbringte to av nettene på heter Shangri-La og er Boracay's dyreste og mest eksklusive 5-stjernes hotell. Det var virkelig en opplevelse å bo der. De var helt vilt -på så mange måter -ikke minst STORT. Jeg skrev i dette blogginnlegget om mine skyhøye forventninger. Jeg skrev i innlegget at dette hotellet kom til å ta kaka, men... helt ærlig tok det bare et stykke av kaken. Med alle ryktene, tilbakemeldingene og bildene jeg hadde sett hadde jeg nok dannet meg en litt for stor forventning. Jeg har absolutt ikke mye dårlig å si om hotellet, men... det er en hendelse som trekker hotellet ned til 4 stjerner for meg. 


Shangri-La har den mest behagelige innsjekken jeg har opplevd. Når vi ankom Shangri-La med hotelltransport fra vårt forrige hotell sto det klar en gjeng til å ta oss i mot. Fra der tok de bagasjen vår mens vi ble vist til resepsjonen. Der fikk vi velkomstdrink med en gang mens vi slappet av i den deilige store sofaen. Resepsjonisten satte seg ned mes oss i sofaen og hele innsjekken foregikk der. Vi oppgraderte rommet vårt og hun ble med oss til rommet og viste oss hvor alt var. Yoga/ cardio/ aerobic, kajakk, snorkle -timer (og mye mer) var også inkludert i prisen. 


Hotellet var så enormt stort. Kanskje det største jeg har bodd på. Vanligvis er jeg mest glad i små, koselige, moderne hoteller. Av og til syns jeg det kan bli litt rotete når det er så stort. Det er litt smak og behag, men det er vanskelig å få alt like bra når det er så stort. Mens vi holdt på med utforskningen vår ble vi sultne og måtte prøve ut ene restauranten på hotellet hvor det var mye lunsjmat. Alt på hotellet man kjøpte ekstra var veldig dyrt til å være Filippinene. Mat/ drikke f.eks. Når jeg kjøpte en vanlig cola i kiosken rett ved siden av huset vårt i Davao kostet den 8 peso (ca 1,5 nok). Når jeg kjøpte en vanlig cola her på Shangri-La kostet den 150 peso (ca 26,3 kr). Maten på dette lunsjsrestauranten var jeg ikke imponert over. Jeg bestilte "nybakt foccacia" som var hard og seig å tygge med ikke så veldig god smak heller. Pizzaen var helt OK. Ikke særlig imponert over denne restauranten, men det var flere å velge mellom som var finere. Vi spiste middag på en annen restaurant som tilhørte hotellet. Vi hadde ikke med finstasen vår og S hadde ikke langbukse. Dette ble et problem siden det var kleskode. Det måtte til noen telefonsamtaler og spesialgodkjenning fra en manager. Vi bestilte den billigste matretten som var lasagn og det var upåklagelig. Her kom kokken ut i fin uniform for å snakke med gjestene om maten. Han gjorde ikke det med oss da, hehe. Jeg føler kanskje det var fordi vi var paret som ikke var finest kledd + at vi bestilte det billigste (som var dyrt likevel). 
 



Rommet var veldig fint, men det var ikke nytt og moderne. Når hotellet åpnet dørene for første gang kan jeg tenke meg at dette var meningsløst fint. Skal et hotell få 5 stjerner fra meg er det nødt til å være disse to tingene bl.a -moderne og nytt. 

I parken på hotellet var det plassert senger og luftputer rundt omkring på plenen. Sengene var møkkete, så de ville vi ikke ligge på.. 

Hotellet hadde sin egen veldig fin privatstrand. Dette var +, men her var det alltid brudepar som hadde photoshoot. Gikk man litt utenfor var det mye spennende å oppdage. Hinder du måtte klatre under for å komme til neste strand osv :-D

Jeg er så glad for at vi valgte dette hotellet. Det er jo skikkelig insane fint! Det minner meg om hotellet jeg og S var på i Gran Canaria fo



Kveldstur på stranden med min kjære <3




Denne hotellfrokosten er virkelig den beste jeg har smakt i hele mitt liv! Dette var virkelig noe for seg selv. Her var det en egen stooor sushibar, 15-20 deilige filippinske retter. noodlebar, veganskbar, pizzahjørne, stor vegg full av donuts, iskrembar og de hadde absolutt ALT. Må ikke glemme den gode ferskpresset juicen og det store utvalget av fersk tropisk frukt <3mango<3.  


Viss du planlegger en overnatting på Shangri-La anbefaler jeg at du koster på deg noen hundrelapper for en fin utsikt fra rommet. Se på utsikten vår!


Lekerommet på hotellet var ikke noe småtterier. Det var et helt lekeland med flere store sklier. Det er absolutt fint og ha med barn hit. Basketball-maskiner, air hockey, ping pong, biljard eget playstation/ x-box/ wii -rom var det her også for gratis bruk (bortsett fra sistnevnte). Vi hadde mye gøy!!  






Vi var vitne til noe bryllupsgreier på stranden.... og jeg fikk ikke akkurat noe mindre lyst til å ha et tropisk beach-bryllup!!


Boracay er delt i 3 stasjoner. Shangri-La er stasjon 1, utenfor sentrum i et rolig område. Viss vi ville inn i byen var ikke det noe problem. Hotellet kjørte oss til byen om vi ønsket det. Vi måtte forholde oss til noen tider, men de kjørte en gang i timen på dagen og på kvelden var det hver halvtime. 
Når vi skulle til flyplassen igjen ble vi kjørt med hotellet sin speedbåt som gikk hver time. Vi var ikke de eneste som skulle på båten. Ordningen der syns jeg var litt kaotisk og vi ble 20 min forsinket. 

Det er fortsatt en hendelse som skjedde på hotellet som trekker alt ned. Jeg syns det fortjener et eget innlegg, så det kommer ganske snart!


En magisk verden under vann


Helmet diving


Dette er noe av det råeste jeg har opplevd i mitt liv!! Bare lov meg en ting! Er du på Boracay da MÅ du prioritere helmet diving. Ha det som prioritet #1. Det er massevis av eventyr å gjøre på denne øya, men dette! Det er som en magisk verden under vann. Bildene kan ikke beskrive hvor fint det var i virkeligheten, men det var altså så fantastisk. 





En funfact er at hjelmen som jeg har på meg veier 40-45 kg. Ganske tungt tenker du? Dette er over vann. Når vi kom under vann ble den så lett som 1-2 kg. Altså ingenting. Jeg tenkte ikke over at den var der en gang. Eneste jeg tenkte på var å holde i håndtaket på hjelmen for å holde balansen. Vi gikk ned i vannet via en stige, så var det en dykker som tok oss i mot og hjalp oss helt ned. Før vi gikk ned i vannet fikk vi et raskt kurs på hvordan vi skulle håndtere lufttrykket. Ulike teknikker osv. Det presser på ørene når man er så mange meter under vann. Det gikk fint å ta hånden under hjelmen for å holde nesa tett og blåse ut. Jeg ble litt redd når instruktøren snakket så mye om dette lufttrykket og presset på ørene. Jeg syns det gikk veldig fint! Denne aktiviteten kostet 1500 peso pr person. Ca 263 kr. I tillegg hadde du også en fotograf som tok bilder og filmet deg. Senere fikk du en CD med alle filene. Bildene i innlegget er tatt med vår egen GoPro. For denne prisen fikk vi også gratis speedbåt-transport og en person som hentet oss på hotellet og fulgte oss hele veien. Sørget for at vi hadde alt vi trengte, for å så følge oss hjem igjen :-)

 










 


Boracay: parasailing

 

Til tross for at været var veldig merkelig måtte vi prøve parasailing når vi var i Boracay. Det står jo på bucket listen! Hehe. Det var ingen som hadde forklaring på hvorfor været var som det var. Det går mot sommertider i Filippinene nå. Da er det veldig uvanlig at det er såpass med skyer. Til og med litt regn! Vanligvis skal det være knall, blå og skyfri himmel på denne årstiden. Jeg har aldri opplevd dette og jeg har reist hit hvert år (frem til jeg ble gravid og fikk barn). 


Parasailing var kjempe gøy! Og såå høyt oppe som vi var! Når vi var på tur opp ropte jeg til S: nå må vi være 50m over vannet! Han lo, og sa vi var i alle fall 30m. Hehe, det føltes mye høyere! Høyden gikk veldig bra, men jeg syns det var småskummelt med sikkerheten HER OGSÅ. Hadde jeg vært noen få kg tyngre, så hadde jeg falt rett ned følte jeg. Siden sikkerheten på snorene ikke så ut til å være sikre. Skjønner dere hva jeg mener? Dere kan se det på bildet rett under her. Det gikk veldig bra da :-)







- The storm never bothered us anyway - hahaha




Deilig å ta seg en dukkert på vei ned :-)


Dinner with a view: Jack's Ridge

 

Jack's Ridge
 


Se på disse tøffe trærne! Vi dro til Jack's Ridge for å spise middag. Her er får man fin utsikt, men det er mye mer enn bare en middagsplass. Det er basseng, café, turmuligheter, fin natur, stor lekeplass... Ved siden av middagsbordet vårt hadde vi også en apekatt som selskap! 






Hissig apekatt som ble lei av å bli fotografert. Til slutt angrep han kameraet mitt!:o Han ble blid igjen når jeg matet han med mango heldigvis :-)

Jeg syns så synd på denne apekatten. Han burde vært satt fri...





Trøtt, liten pike som sovnet rett før maten kom ♥


Hagimit Falls


Mandag på starten av denne uken var vi i Hagimit Falls. Et utrolig vakkert og friskt sted ikke så langt unna byen vår, Davao. Det er ikke så langt unna, men fy så lang tid det tar å komme dit. Derfor brukte vi en hel dag her. Hagimit Falls ligger på øyen Samal og vi må derfor ta båt dit, for så å kjøre videre. Jeg merker stooor forskjell på trafikken fra nå og noen år siden. Det har blitt mye, mye mer trafikk og det tar så lang tid å komme seg dit man skal. Hadde det ikke vært for den ekstreme varmen, skulle jeg gått dit jeg måtte. Det tar også veldig lang tid med båten, siden det er så lang kø (vi ventet over 1t) i bil uten aircondition. Minuttene blir lange da, meeen vi kom frem til slutt! Neste gang svømmer jeg over! Hehe.

 






Forrige gang jeg var i Hagimit Falls var jeg gravid. Jeg var under 3 mnd så det var fortsatt hemmelig. Dere kan lese innlegget mitt fra Hagitmit Falls HER fra 2015. Det var så mye finere der forrige gang jeg var der. Da strålte solen på himmelen og da blir vannet og alt mye finere! Sol eller ikke så er det lekkert her uansett! Jeg eeelsker å svømme i dette vannet. Det er så friskt som man kan få det!











Inngangsprisen har også forandret seg siden forrige gang jeg var her. Når jeg var her i 2015 var inngangen for en voksen 30 peso (5,26 kr) og nå var den jammen gått opp til 50 peso (8,77 kr). Veldig lite for oss, men stor økning for en lokal person. 















Jeg hater, hateer når det kommer små barn som tigger/ prøver å selge noe. Jeg får så vondt. Dette skjer dessverre veldig ofte. Siden vi hadde bil uten aircondition kjørte vi med vinduene oppe. Plutselig var det en liten gutt som hang i vinduet vårt. Han var overhode ikke velstelt og var desperat. Jeg syns det er litt skummelt når de prøver å klatre inn i bilen til deg. Vi hadde akkurat spist ferdig fast food'en vår. Jeg fikk heldigvis gitt han noen rester, og da hoppet han ut av vinduet igjen og forsvant på sekundet.  

Denne jenta her var så søt. Hun bare stirret deg inn i øynene, så var man solgt! Jeg vet ikke hva hun solgte, men vi kjøpte det i alle fall! :-)


ATV off road in Boracay

Hei fra Boracay!! Vi ankom denne fine øya i går, men vi har allerede gjort så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal starte! Vi måtte ta to fly for å komme hit. Når vi skulle ta første fly fra Davao, så ble hele flyplassen helt mørk før vi skulle sjekke inn. Jeg fikk jo de villeste tanker i hodet siden jeg har sett for mye film. Jeg sa til S med en gang: "OK vi må ha en plan i tilfelle noe skyting skulle starte nå!" Haha, det gikk bra altså. Det tok faktisk en stund før de fikk på strømmen, så vi gikk da rundt i mørket og så ut som noen spørsmålstegn. Bra ingen så noe. Når vi ankom flyplassen i Caticlan/ Boracay, eller skal jeg si rullebanen. Da ble vi hentet med buss når vi gikk av flyet som kjørte oss videre til selve flyplassen som var 10 min unna ca. Da sto en ivrig person med stort skilt fra hotellet som skulle ta oss i mot. Vi var de eneste fra det hotellet, som forresten heter COAST. Det nyeste hotellet på hele Boracay. To ansatte hadde blitt sendt fra hotellet for å hente oss. Jeg har aldri sett på makan til service! Jeg følte meg faktisk litt som en kjendis, haha. Det var så mange som ventet på å ta oss i mot! To hentet oss fra flyplassen for så å kjøre oss til båten. Ene kjørte bil, og den andre sin jobb var å ønske oss velkommen til Boracay og rett og slett snakke med oss. Videre ble vi overført til en speedbåt hvor vi ble møtt av to nye. Alle var så imøtekommende! Når vi hadde ankommet selve Boracay, ble vi IGJEN møtt av to nye som skulle kjøre oss så nærme hotellet det gikk an. Hotellet ligger midt på stranden, så det er ikke mulig å kjøre helt inntil. Vi kjørte så nærme som mulig og måtte gå de siste 3 minuttene. Det var ingenting, men det var så klart veldig varmt. Boracay er kjent for å være en veldig varm plass. Der vi ble slept av ventet det igjen en til ansatt fra hotellet som skulle følge oss de siste meterene. Ved inngangen ble vi møtt av blide resepsjonister og velkomstdrink. Dette ble veldig langt og kanskje litt rotete, men vi møtte iallefall ganske mange på den korte turen! Hehe. Vi ble fulgt hver cm og det er så mye bedre enn å prøve å finne frem selv. Syns jeg da. Alt dette helt gratis! Ikke rart det så og si ikke finnes dårlig feedback hos dem.
Frokosten på dette hotellet er ulikt alt annet jeg har sett! Det er skikkelig kult. Alt er i beach-style og maten? HIMMELSK. Her snakker vi nystekt pizza til frokost, og annerledes retter. Det var dårlig forklart fordi jeg ikke kan navnet på alt dette. Hehe. Jeg tror jeg heller skal knipse noen bilder! 


Første dagen, som vil si i går, var vi litt slitne siden vi hadde reist hele natten. Men altså! Man kan jo ikke ligge å sole seg hele dagen når man ser listen over aktiviteter på denne øya. Jeg har lyst til å gjøre ALT! I går valgte vi å kjøre ATV off road. Jeg hadde aldri gjort det før, så jeg var litt skeptisk. Spesielt med tanke på at jeg hater å kjøre bil (det er derfor jeg ikke har lappen). Dette her, det var DRITGØY! Jeg vil gjøre det igjen!
 


Vi kjørte til en privatstrand. Der hadde vi en pause på 20 min ca? Eller det skulle være det, men guiden vår var så snill, så jeg tror vi var der litt lengre enn tiden. Hehe. Livet er så himla bra nå!! Kjøre rundt i ATV, bade, kjøre videre...





Vi er utrolig fornøyd med hotellet vi bor på nå. Boracay har 3 stasjoner i seg. Stasjon 1 holder backpackere til. Stasjon 2 (her er vi nå), her er White Beach, som vi bor på. White Beach er en 4 km lang strand med kun hvit puddersand. Det ligger vel i navnet, hehe. Det er også den lengste hvite stranden i Asia. Bildet rett over her er ikke White Beach. Stasjon 2 har en utrolig flott strandpromenade med masse liv. Stasjon 3 er det ganske rolig og fint. Dyre eksklusive hoteller.
Vi skal kun bo på COAST hotellet til i morgen. Da flytter vi opp til stasjon 3 på et helt vilt hotell som heter Shangri-La. Jeg har bodd på mange fine hoteller, men det hotellet tror jeg kommer til å ta kaka. Det har jeg skyhøye forventninger til! Flere har spurt hvor vi skal etter vi drar fra Coast i morgen, da har vi sagt Shangri-La. Absolutt alle har fått hakeslepp. Og alle sier "very expensive" "most expensive hotel in Boracay!!". Ja, det er sinnsykt dyrt der og vi er smågale som har bestilt oss et slikt hotell. Før vi velger hotell er vi veldig flinke på research. Vi bruker flere timer, dager på å velge hotell. Vet dere hva? Vi har ikke klart å funnet EN negativ kommentar på internett om Shangri-La hotellet. Det er første gangen også! Det scorer fullt på alt. Forventningene er store til morgendagen. Jeg gleder meg!:-D 


Next stop: Boracay


GOD MORGEN<3 Nå skal jeg være lynrask til å skrive dette innlegget. Kl her er 08:15 mens i Norge er den rundt 2 på natten. Akkurat nå sitter vi på Cebu flyplassen og er klare for en magisk reise til øyen Boracay. For å komme til den øyen må vi ta to fly fra Davao city der vi bor. Vi har jo allerede reist 27t for å komme dit, så ja... hvorfor ikke reise litt lengre? Hehe. Det er bare jeg og S som reiser, så det blir enda en klissklass ferietur! Som jeg elsker det! Kan ikke vente med å komme frem. Boracay var kåret til nummer 2 fineste øy i verden for noen år siden. Nå er det boarding på flyet vårt, så nå må jeg bare gå. Såå dere? Blogges i BORACAY da!! ♥

 

























 


Eventyr oppe i luften

 

Vet dere hva? Blogg er ganske frustrerende til tider. Jeg hadde brukt over 1t på dette innlegget og lagt til god informasjon om en park vi besøkte. Når jeg trykte publiser vil blogg.no at jeg skal logge inn på nytt. Alt ble slettet. Ganske irriterende, så jeg gjør dette til et bildeinnlegg i steden for. Om det er noe du lurer på, så still spørsmål i kommentarfeltet, så svarer jeg der! Vi skal rekke et fly som går om noen timer, så nå skal vi prøve å få litt søvn før det. Natta!
 


























 


i<3life





































 


Middag for to på stranden

 

Hei dere! Nå har vi kommet oss "hjem" til Davao igjen. Det var så stas at Melinda ble så utrolig glad for å se oss. Det varmer hjertene våre♥ I går var vår siste kveld på Pearl Farm. I går utforsket vi naboøyen, som også hører til Pearl Farm. Der var det noen helt insane villaer!! Jeg vil ha en! Jeg og S er så interessert når vi ser hus som skiller seg ut. Vi fikk beskjed om at det ikke var noen som bodde på øya akkurat nå av personalet på Pearl Farm. Da tenkte jeg og S at det kanskje var greit at vi kunne se litt ekstra på dem. Kanskje til og med gå litt nærmere. Det gjorde vi, men når vi kom til den siste som var plassert oppe ved en klippe fikk vi helt hakeslepp. Det var så stort og så luksuriøst! Det var flere kameraer der som vi oppdaget da vi hadde gått litt for nærme. Plutselig dukket det opp en rengjøringsmann som pent sa vi ikke kunne være der. 
Denne øyen var virkelig noe for seg selv. På en bra og... rar måte? Det var virkelig vakkert. Det var hvit strand og det var hengekøyer. Der koste vi oss lenge. Bartenderen fra ressorten hadde sendt med oss en pose full av is og et par lokale ølflasker til hver, som vi skulle kose oss med på øy-utflukten vår. Med "rar" så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Det var dødsfint der, men vi begge tenkte på LOST. Det var en LOST -øy (som i tv-serien). Plutselig kom det noen merkelige lyder bl.a som vi ikke kunne finne ut hva var osv..


Når vi kom hjem fra øy-utflukten ventet det noe stort. Vi skulle nemlig ha middag på stranden for to. Vi ble litt lenge på den andre øyen, så tiden ble knapp når vi kom tilbake. Men hallo -vi måtte jo også bade i bassenget siden vi ikke hadde gjort det den dagen. Det må vi jo også gjøre for vi skal dusje og ordne oss for kvelden. Så bading ble det! Hehe. Middagen rakk vi akkurat på minuttet.



Dette er absolutt den fineste middagen jeg har hatt! Mest romantiske også kan jeg vel si♥ Atmosfæren med lysene, lyden av bølger, den utrolig gode maten, og den fantastiske mannen min. Nei, vettu hva?! Jeg er verdens heldigste jente!!




- Den mest romantiske middagen -







Snorkletur med tropiske fisker


God kveld! Her er kl ett på natten og jeg blogger på reservebatteri. I går snorklet vi og fikk mate de fine fiskene her. Det er mange fine steder å snorkle, så vi hadde planer om å ta et sted i går og et nytt sted i dag. Vi måtte gjøre om på planene våre i dag, eller hele dagen egentlig. Vi er blitt så utrolig solbrente at det gjør vondt bare å se på. Haha. Det gjør så vondt bare å ha på seg klær! I går sovnet jeg på en flytemadrass i bassenget OG det var stekende sol. Jeg vet ikke hvor lenge, men det var en stund. Også snorklet vi lenge etter det. JEG ELSKER SNORKLING. Spesielt her. Det er helt magisk! Det var så skuffende når vi ikke fikk gjort det i dag. Det blåe vannet og det nydelige livet i havet er bare så interessant! Vi hadde med masse brød som vi fikk fra restauranten som vi matet fiskene med. Skal si de likte det! Det var en veldig fin opplevelse. 


Rett før vi reiste kjøpte vi Gopro HERO 5. Det er jeg veldig glad for at vi gjorde. Det er så lite og lett å ha med seg. Ikke minst får man skikkelig kule bilder/ videoer. 




Jeg hadde tidenes kveld i går. Hver dag er det happy hour, og i går tok det liiitt vel av. Det ble til en fest med oss, bartenderen og en fyr fra japan. Det er den morsomste "festen" jeg kan huske i de nyere tider!! Fy søren så gøy vi hadde det. Og det mest komiske? Det var at vi ikke forsto hverandre i det hele tatt! Han japanske fyren hadde alltid telefonen med siri/ google translator i hånda. Han snakket japansk til telefonen, og telefonen oversatte det til engelsk. Jeg elsker når vi bare er en liten gruppe som drikker sammen og har det dritgøy. Med andre ord: ikke superglad i store nattklubber..



















Solnedgang<3


Etter man har badet så lenge i havet, så er det så deilig å hoppe i bassenget etterpå. Det gjør alltid vi. Åååhh som jeg elsker å bade. Jeg gleder meg allerede til i morgen. Jeg håper solbrentheten (er det et ord?) har gitt seg bittelitt da. Da har vi nemlig kajakk på to-do -listen vår før vi drar "hjem". Jeg gleder meg til å se Melinda'n vår<3<3 Vi har veldig sjeldent barnevakt. Så dette her, alt vi gjør nå -det er en enorm frihet som vi nyter!! 







Dette er paradis!!


HEI FRA FILIPPINENE!!

Plutselig dukker jeg opp på bloggen igjen, og da er jeg jammen meg på andre siden av jordkloden! Så... vi har altså reist 27 timer med en 1-åring, tre fly, to mellomlandinger og fredag kunne jeg og S juble i taket for at den lange reisen endelig var over. Eller vi skal jo tilbake, men det orker vi ikke å tenke på enda! Dette er skikkelig stas fordi alle har gledet seg til å treffe Melinda for første gang. Ikke bare Melinda, men Steinar også! Superkort fortalt: Jeg er halvt filippinsk, min mor er fra her og jeg har stor familie. Mange søskenbarn, tanter, onkler og bestemor. Jeg kan ikke språket, så det meste går i engelsk, kropsspråk og miming. Hehe.


Akkurat nå har jeg fortsatt jetlag. Fremfor meg akkurat nå har jeg en herlig utsikt mot bassenget, havet, hvit sand og ja.. dere kan tenke dere! Jeg koser meg så innmari og ALT er perfekt. Vi befinner oss på en perle som heter Pearl Farm. Vi må ta båt for å komme hit og når vi gikk til land ble vi møtt av velkomstdrink, søte jenter i en slags drakt som spilte musikk og spilte instrument. Akkurat som på film! Dette er et veldig luksuriøst sted og jeg visste det kom til å være dyrt her (mat, drikke osv...). Jeg tenkte kanskje jeg kunne ta med litt mat og drikke i kofferten, så vi kunne spare litt penger. Meen... dette er det aller første stedet jeg har vært på hvor man åpner all bagasje og går igjennom alle tingene dine før de slipper deg inn! 
Ellers er det litt styr rett før man slipper deg inn med ting du må lese, underskrive osv. Det skal være nøye gjort her -det er sikkert! Det som er så kjekt her på Pearl Farm er at det er så lite. Og det liker jeg. Det er ikke veldig lite, men det er ikke for stort  kan jeg si. Det er faktisk håp for at jeg kan lære meg veien hit og dit til og med. Det hadde kanskje ikke vært noe problem fordi det står biler (m/ sjåfør) rundt omkring på hele området. Du bare hopper inn i bilen og de kjører deg dit du ber dem om, gratis! Bilene ser ut som store golfbiler. Nå hørtes det veldig stort ut her likevel, men det er altså gåavstand til alt! Vi har bambushus i vannet, nesten rett ved siden av der vi gikk i land, men likevel ble vi kjørt. Når vi gikk inn i bambushytta vår, sto baggasjen vår allerede der. Luksus! 
 

Stefaren min, Rune, Melinda og meg.

Mamma, Melinda, tanten min, Cecilie er også med på øya. De drar "hjem" i dag med Melinda og Rune, mens jeg og S skal tilbringe to netter her til<3


Hit tenkte jeg og S vi skal dra til senere i dag. Klokken er kun 06:00 her (hjelp, jeg har vært våken hele natten). Jeg sovnet på stranden mens jeg solte meg i går. Når jeg våknet var det mørkt!! Jeg skjønte absolutt ingenting! En annen fin ting med Pearl Farm er at de kjører deg gratis med båt også. Vi tenkte vi skulle dra en tur til øyen som jeg kan se rett på andre siden fra hvor jeg sitter akkurat nå. Jeg ser masse hvit sand og store palmer, så det måå være bra! 

Lille gullet<3








Seee for et paradis!








Viktig med skygge og masse drikke til disse små:)


Her er det også happy hour! Ganske ålreit å sitte på barstolen å se dette :-D


Sneak peek: barnerommet

 












(Ja jeg vet jeg har gjort en stygg feil her.... men kan dere se den?)





Da var vi endelig snaaart ferdige med barnerommet. Det mangler kun en ny taklampe der nå. Jeg tenker en skikkelig jente-lampe med krystaller. Det tror jeg blir fint! Vi har fått en stor slik en i stua nå også, og den er så fin! Det viktigste er at Melinda trives på rommet sitt og det ser vi hun gjør. Det har vært veldig gøy å planlegge barnerommet, så det er nesten litt trist det snart er ferdig. Vel.. vi får håpe jeg (vi) får planlegge flere barnerom om noen år (hihi♥). 



Valentine's

Hadde dere en fin valentine's day i går? Det hadde jeg! Det var ikke måte på hvor bra jeg ble behandlet. Rett etter jeg var ferdig på jobb dro jeg på trening. Når jeg var ferdig der ventet det en blid mann som overrasket meg med DEN rosebuketten! En stor pose med smågodt og masse annet godt. Jeg hadde ikke spist godteri enda i 2017, men det siste døgnet har jeg spist så mye at jeg tror det holder til jul. Haha! Vi spiste godteri i hele går kveld og vi lagde favorittmiddagen vår. Massasje, champagne, film og masse kos♥ Vi har egentlig ikke tid til sånt, men valentine's day er jo ikke hver dag akkurat. Visste dere at 14 februar er favorittdagen min? Jeg liker valentine's day bedre enn bursdagen min, nyttår, jul... Jeg sa selvfølgelig ikke dette da jeg var singel, haha.. da likte jeg ikke valentine's day i det hele tatt. Jeg hatet all mulig slags kliss-klass, men kanskje jeg bare var sjalu på alle som hadde det. Nå er jeg skikkelig klissete blitt. Jeg blir småirritert inni meg når kjærestepar sier at valentines bare er noe tull. HVORFOR det?! Da setter man av tid med sin kjære og gjør noe koselig man vanligvis ikke gjør hver dag. Det trenger ikke å være store greier. I fjor leide vi hotell en helg for å feire valentine's (innlegg HER), i år ble den feiret hjemme OG det spiller ingen rolle hvor eller hvor "stort" du må gjøre det -så lenge du er med din kjære ♥
 

Min lille nr.2 valentine<3




Melinda har ikke vært i den beste formen i det siste. Hun får vanligvis ikke lov, men nå som hun er småsyk får hun lov til å spille fantorangen på mobilen min. Da blir hun SÅ stolt når hun får drive med noe hun vet hun vanligvis ikke får lov til. 





Jeg elsker morsdag!

 

I går var jeg på bursdag og i dag er det... MORSDAG♥ Enda en ting å feire! Gratulerer med dagen til alle flotte mødre. Dere er noen superhelter!:-)
 

Stoort glis for morsdag<3


Kosestund på gulvet. Det liker vi! Både Melinda og S lå fortsatt i sengen da jeg dro på treningssenteret i dag tidlig, så morgenkosen måtte vi ta når jeg kom hjem igjen<3


Melinda kaster seg frem om dagen for å gi oss kyss. NOE så nusselig. Lurer på hvem som har lært henne opp, hmmm.... he he


Rett fra trening og gårsdagens sminke (hurra for vippeextensions!) 


Temperaturen var iskald, men solen var så vakker på den klare himmelen. Det måtte bli en utedag! Vi har kjørt akebrett og grillet pølser i gapahuken. Det var altså såå koselig og gjøre noe slik når det har vært mye jobbing i det siste + ny leilighet. Nå teller jeg ned til vi skal på en tre ukers ferie om ca 1 måned..!



Frøkna her elsker å kjøre akebrett. Hun blir skikkelig irritert om vi er for lenge rolige. Hun skal ha fart og spenning -og det fikk hun! Vi sendte henne nedover bakken med humper. Jeg hadde hjertet i halsen de første gangene, men hun lo og hadde det SÅ gøy. Selvfølgelig ville hun bare mer og mer. Jeg måtte løpe opp og ned, opp og ned. Det ble nesten treningsøkten det i seg selv. 







Pølsegrilling<3



Takk for en helt knallfin dag! Nå vurderer vi takeaway-mat. Søndager♥


Did you know?


- Jeg vil enten ha et stort eller lite bryllup. Et medium bryllup er altså ikke aktuelt, haha. Jeg drømmer om et strandbryllup på Maldivene.
 

- Jeg bestiller alt for mye når jeg er sulten. Her snakker vi fire Egonskåler med fløtegratinerte poteter til biffen m/ pomfri. 
 

- Jeg har vært fotograf for Lilli Bendriss. Jepp, det stemmer. Haha. Hun ga meg mobilen sin og spurte om jeg kunne ta bilder av hun og følge sitt. Det var ikke bare ett bilde som kunne gjøre den dama fornøyd for å si det slik. Det ble en del.
 

- Jeg har prøvd å sett serien SKAM. Jeg har til og med gitt den (nesten) en hel sesong. Jeg forstår bare ikke hva som får hele det Norske folket til å bli frelst av den serien?! Jeg syns den er så dårlig og ser bare ikke hva som får folk til å se på det...?
 

- Jeg kunne ønske jeg likte tomater. Altså, jeg hater det. Jeg har prøvd og fått meg selv til å like det med å smake på det nå og da. Det er like ille hver gang. Det går bare ikke. Er vi på restaurant og jeg får tomat, spørr jeg alle om det ikke er noen som vil ha litt ekstra tomat. 

 


- På noen bilder syns jeg selv det ser ut som jeg har photoshopet ansiktet mitt. Spesielt om jeg smiler og det er tatt fra siden. Da mener jeg photoshopet på en rar måte og ikke fint. Det ser så bølgete ut. Hahaha, jeg må innse at det faktisk er slik jeg er. 
 

- Noe som irriterer meg kjempe mye med barberhøvel-reklamer er at jentene der shaver leggene sine uten et millimiter langt hårstrå. Hva er vitsen da egentlig?! Vis meg noen legger med hår, og fjern håret med høvellen istedet. Da skal jeg tro på produktet dere prøver å selge...


Green


Før jeg starter med det innlegget egentlig skal handle om, så måå jeg bare fortelle dere hva som skjedde i går!! Jeg føler jeg traff min soulmate! Faktis ikke tull. OK, så alle vennene mine vet hvor ekstremt stor fan jeg var av serien Ghost Whisperer tidlig i ungdomstiden min. Første gang jeg så den aller første episoden var jeg 11 år. Hovedpersonen var den vakreste Jennifer Love Hewitt som heter Melinda i serien. Fra den dagen var jeg fast bestemt på at barnet mitt skulle hete Melinda. Ikke fordi hun var mitt aller største forbilde på den tiden, men jeg hadde aldri hørt navnet før. Det var bare så vakkert! Jeg fortalte det til alle. Til og med læreren jeg hadde på den tiden. Læreren svarte med "Det kommer ikke til å skje, det er bare noe du sier akkurat nå". Jeg husker at jeg til og med søkte på alle som hadde Melinda som navn på Nettby for så å skrive til dem at de har et nydelig navn. Haha, kjenner jeg er litt flau for den!! 
I går tok jeg som vanlig med meg Melinda på trening. Elixia har barnepass, noe som er fantastisk. Når jeg var ferdig trent og skulle hente Melinda var det et annet barn der som også hadde navnet Melinda. Jeg ble overrasket! Jeg har aldri møtt noen andre som heter Melinda. 
Moren kom like etter meg. Hun så ut som en snill person som det lyste av. Vi begynte å skravle i vei når begge hadde det samme navnet på døtrene sine. Det er ikke så mange i Norge som har det navnet. Jeg begynte å fundere på hvor hun fikk navneidén sin fra, så jeg spurte. 
Hun svarte: "....fra en tv-serie". Jeg så på henne med store øyner og gliste. Det ble stille før vi begge sa likt "GHOST WHISPERER!!!" Vi ble SÅ glade begge to, tok like så greit en high five og lo godt! 


Jeg er blitt en skikkelig pannekake-person. Jeg EEELSKER pannekaker med frukt. I dag har jeg fri fra jobben, som betyr pannekaker til frokost og lunch. Pannekakene jeg spiser er som regel proteinpannekaker, men til lunch i dag tenkte jeg skulle prøve en ny variant. Grønne pannekaker. Jeg skulle gjerne gitt dere oppskriften, men jeg er usikker på den enda. Jeg prøvde meg bare frem med det jeg hadde. Det ble sånn delvis vellykket. Når jeg har prøvd meg frem noen ganger, deler jeg den gjerne om det er interesse. Så må jeg si at det beste jeg kan spise før jeg skal trene -det er pannekaker. 




 


Nissejenta vår<3

Det ble ikke noe julekort på oss i år, men nissebilder -det fikk vi noen få av. Jeg liker å få det som jeg vil, det er ingen hemmelighet. Jeg haddde et perfekt bilde i hodet mitt om hvordan julekortet skulle se ut, men jeg fikk det ikke til. Eller jeg fikk ikke bildene til det. Selv om jeg prøvde veldig hardt. Jeg dro langt for å komme til den skogen jeg ville, vi hadde lånt gammel kjelke, været og lyset var perfekt, kledningen til Melinda var ikke til å klage på..... men dessverre var ikke Melinda helt på den fotogene siden den dagen. Litt irriterende, men da sparer vi den idén til neste år! :-) Her er noen nissebilder fra julen:

 









 


Hvor er "hjemmefølelsen"?

 

Nå har vi bodd i den nye leiligheten i to uker. Det har gått fort, men samtidig sakte. For meg var det veldig trist å flytte fra den gamle leiligheten. Gamle, det føles så rart å skrive. Der var det så lite, koselig, varmt og trygt. Her i det nye er det dobbelt så stort, dobbelt så kaldt. Jeg savner veldig mye den gamle leiligheten. Det sier jeg til alle som spørr hvordan jeg trives her i den nye. Det er så nytt, så uvant, helt ny beliggenhet, nye naboer. Ja, nytt. Jeg er en person som ikke liker nye og store forandringer! Jeg liker ikke at det blir nytt design på sosiale medier, jeg liker ikke at det blir nytt treningsprogram på timene jeg pleier å være med på fast. Men... vi kommer ikke til å flytte tilbake fordi jeg ikke liker at alt er "nytt". Viss jeg skal se positivt på dette, noe jeg prøver så hardt å gjøre -så liker jeg meg bedre her nå enn jeg gjorde de første dagene. De første dagene føltes det ut som jeg var borte, kanskje på besøk hos noen, jeg vet ikke. Av og til så jeg på klokka for å se hvor mye den var. Var det ikke på tide å reise hjem snart? Første uken var det så rart når jeg skulle dra hjem fra jobb. Jeg gikk en helt annen vei og gikk inn i denne leiligheten og alt føltes såå fjernt. 
Sakte, men sikkert kommer ting på plass. Jeg følte vi hadde kommet bra i gang med oppussing, men dere vet kanskje hvordan det er. Når man først begynner med én ting, er det fort flere ting som baller på seg. Akkurat slik er det nå! Helt til slutt blir det nok knallfint her, det er jeg sikker på. Jeg gleder meg til å vise venner og familie vårt nye hjem når alt er på plass. Men.. det kommer ikke til å bli som før! Tenk så mange fine minner jeg har lagt igjen. Det var der jeg forelsket meg, der forholdet vårt utviklet seg, der jeg fant ut jeg var gravid og der jeg gjennomførte halve fødselen min(!). I den bitte lille 43 kvd store leiligheten♥ 


Et lite TB-bilde. Dette ble tatt i julen og her var vi klare for julebord. Stua vår var stort sett fullt opp med leker, men det syns jeg bare var koselig:-) 



 


Slik går no dagan













 


Turen vår til Paris i video

I september 2016 var jeg og S på kjærestetur til Paris. Jeg har laget en egen kategori som heter "Paris 2016" i sidemenyen som du kan ta en titt på om du vil. Det var en helt fantastisk tur! Bare vi to var det! Man vet ikke hvor lett det er å reise alene, før man selv har fått barn OG skal reise alene! Vel.. nå har vi bestilt oss en ny reise♥ Til et litt varmere strøk enn Paris (selv om det var meget bra temperatur når vi var der i september). Nå snakker jeg hvit sand, palmer, blått vann, tropisk luft.... Dette skjer i mars!! Håper dere vil følge bloggen min da:-) Her er noen videoklipp fra Paristuren vår<3

 

Trykk på hjulet og endre kvaliteten til 1080p for å se i HD


Ellers er dette en periode hvor jeg ikke har tid til bloggen. Vi er midt i flytteprosessen nå + oppussing. Det er slitsomt, men gøy også! I dag er vi i gang med å bytte gulvet, jeg har startet å pusse vinduskarmer... jada.. det går fremover! Vi må være ferdig innen torsdag(!!), Det er SÅ mye som skal gjøres. Jeg prøver å være ganske rolig, men S er veldig stresset og sier han blir enda mer stresset om jeg skal være rolig. Haha. Nei... jeg gleder meg i alle fall til å bli ferdig:-)  


Bildedryss: julaften 2016

 

Hei! Håper dere har hatt en fin jul og fortsetter med å kose dere♥ Det er vi jammen flinke på her. Det er litt hit og dit siden vi prøver å se mest mulig av familie + jobb. På julaften hadde vi det så utrolig trivelig, men stressende. Vi var nemlig på to steder julaften. Først var vi hjemme hos meg i Kvam, så tok vi turen tilbake til Lillehammer og feiret videre der på kvelden. Stressende, men vi hygget oss og fikk feiret med begge familiene<3


Melinda og Aebykier. Melinda elsker virkelig Aebykier. Når hun er i nærheten blir hun så kosete på Aebykier. Hihi, da skal jeg si deg det er en stolt fadder som lyser opp!


Siden vi var på Kvam først på dagen, så åpnet vi pakkene fra min side av familien her. Det kom ikke som en overraskelse at 75% av pakkene under treet var til Melinda. Hhihi. Hun fikk altså SÅÅ masse fint! Jeg og S som foreldre ble helt målløs! 


Denne stolen har stefaren min, Rune snekret. Melinda er så glad i å sitte i den. OG klatre på den. Det er litt skumle dager vi har her akkurat nå. Bare vi snur oss bort i 2 sekunder står hun på toppen av gardintrappen å danser. Herlighet jeg får hjertet i halsen hver gang!! 

 

Store jenta vår. Melinda er faktisk 14 mnd i dag :-)


Rune, stefaren min er en myntsamler. Har går rundt med metalldetektor og finner masse mynter overalt. Selvføgelig ikke på denne årstiden, hehe. Han har så mange mynter han samler i snusboksen sin. Til jul fikk han myntalbum av meg, S og Melinda. Han ble såå glad for den! Det gledet oss veldig:-) 



Her fikk Melinda prinsesseslott/ telt. Dette gleder vi oss til å slå opp!


Julefrokost.





Her er vi på besøk hos oldemor. 


Oldemor hadde kjøpt en stor tøydukke uten klær. Så strikket hun klærne til dukken selv. Luen passet faktisk til Melinda, så den bruker hun selv nå. Hihi:)


Først spiste vi julefrokost, SÅ spiste vi julemiddag kort tid etterpå. SÅ dro vi på kaffe og kake hos bestemor. SÅ dro vi til Lillehammer og spiste julemiddag der også. Etterfulgt med kaffe og kake. Jeg trodde jeg skulle rulle ut døren til slutt. Kan ikke vente med å komme meg til hjem kjære hjem (elixia) når julen er over! 



Endelig var kvelden her!



Melinda ble så glad når nissen kom! I fjor var hun så nyfødt, så da var det ikke like stas. I år smilte hun og danset når barna sang til nissen ♦


Kjekkasen min ♥





Vanskelig å sette ord på hvor høyt jeg elsker disse to<3 Tror ikke jeg skal prøve en gang -for det blir verdens største klisjé og enda verre.

Kakemonster!

Alle kalenderlukene er åpnet og det var en glede for Melinda kan dere se. Hehe. 

My man 

Kos på fanget til oldemor.



Arkiv


2017
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2016
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2015
April, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2014
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2013
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2012
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2011
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2010
Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember.



hits