I dag fikk vi gå litt tidligere fra skolen siden læreren måtte komme seg hjem før veiene stengte. Yess, da kunne jeg ta tidligbussen, tenkte jeg. Vi kom ikke særlig langt før et ras hadde gått som blokkerte veien, og vi måtte rygge tilbake. I tillegg klarte bussjåføren med et uhell å rygge på en annen bil bak oss. Det ble en lang omvei og jeg kom senere enn vanlig hjem.

Når jeg kom hjem så jeg den lilla bygda mi, Kvam på TV siden vi er så hardt rammet. ”Oi, det er ille, tenkte jeg”. Rett etter skulle mamma kjøre meg til nabobygda en tur og da fikk vi litt av en overraskelse.

Her kommer vi ingen vei med bil, nei.

Stefaren min, Rune som har fått de brannskadene ble nesten ”innestengt” av flommen. Det var ikke på det samme stedet som dere ser på bildet, men han skulle gå over veien igjen. Da falt han, og slo seg. Han som har mer enn nok skader fra før. Uff.

Det lille røde huset dere ser bak trærne er mitt. Veien rett utenfor huset mitt har nok blitt en elv.

Rune, mamma og bestemor med den fargerike paraplyen.

…. Ooog her forsvant gjerdet.

Grøfta til bestemor.

Det at det er voldsomme krefter som er her er det ingen tvil om!

Her har dere en stor bildedryss:

Det røde huset er Aebykier sitt. Huset ble ikke ødelagt, men hagen ser ikke så pen ut.

Det er så trist med folk som får ødelagte hus. Det er 113 beboere som er evakuert fra flommen.

Her er Kvam sentrum og E6

Til venstre er det den nye kafen som nettopp har åpnet.

Er det noen som har en båt til salgs?

Støvlene fulle av vann, jeg var våt, kald og gjørmete. Gledet meg til å komme hjem og ta meg en varm dusj. Så klart er vannet borte, verre så er internetten borte. Nå er jeg hos Aebykier for å blogge, hehe.

Dette pleide å være badeplassen vår. Du kan se hvordan det egentlig ser ut i DETTE innlegget.

Dette er da veien opp til meg:

Rune. Veien var borte når jeg kom hjem, så vi kommer ikke så langt med bil akkurat.

Voldsomme krefter…