Tropisk regnvær slutter jo aldri! Hehhe, det er litt irriterende. Regner det ute faar man vere inne, og i dette tilfellet har jeg og soskenbarnet mitt, Johan vert paa Abreeza i mange timer.

Jeg har gjort en god gjerning i dag forresten! I dag kjopte jeg en bluse som kostet 849 peso. Da betalte jeg med en 1000-lapp og skulle faa igjen 150 peso, men jeg fikk igjen 1050 peso! Dette la jeg merke til med en gang, men sa ingenting fordi hjernen min klarte ikke klarte aa tenke saa langt, haha. Naar jeg kom hjem klarte jeg endelig aa skjonne at hun ga meg for mye penger, saa jeg dro tilbake og ga tilbake pengene + restene som var 100 peso eller noe til den sote butikkdamen? Hun ble saa glad at hun klemte meg saa hardt at jeg nesten ikke fikk puste med gledestaarer. Dette er veldig strengt i Filippinene fordi dette var lonna hennes for fire arbeidsdager + at hun hadde kommet til aa faatt sparken. Slike tabber skal egentlig ikke skje. Naar man forst ikke har jobb er det veldig vanskelig aa finne en.   

Saa dro jeg til Canon og saa paa Canon 600d! Vil ha, vil ha! Noe er galt med kameraet mitt saa jeg spurte mannen om hjelp. Men han kunne ikke saa veldig godt engelsk, ogsaa sa han saa mye rart, saa vi laa nesten paa golvet og lo begge to. Ogsaa ble han rod som en tomat, og det var saa morsomt. Saa begynte vi aa ta bilder sammen osv og ble venner. Var kanskje inne i den butikken i to timer og lo!  

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Naar jeg logget paa Facebook var det fult av bilder av oss med tittelen ”I meet a girl…!”. Hahha. Jeg skulle flytte paa en knapp og da sa han: -you, you have to move this, oh… moves like jagger! Hahahha jeg og den daarlige humoren min brot ut i latteranfal. Stakars Johan, mannen (James) ville ikke ha hun med paa bildet 🙁

En god latter forlenger livet!

Saa er det et must og stikke paa Starbucks hver dag aa kjope seg en frappe.

Siden jeg er der hver dag, saa har jeg faatt meg noen venner ogsaa. Han paa bildet heter Charles. Han er veldig snill og sot. Koen er utrolig lang inne der, saa istedenfor aa staa der i 20min, saa faar jeg stille meg fremst pga Charles. Hehhe, litt slemt. Ogsaa gir han meg to klistermerker paa Starbucks kalenderen min. Juhhu.

Dette maa vere den BESTE restauranten med BEST service i hele Davao! Det var musikken som forte meg inn der fordi det var saa hoy donk-donk musikk. Naar jeg kom inn saa staar de og danser og har skikkelig kule moves! Ogsaa prover de aa dra meg med aa joine dansen. Om jeg danset eller ikke, skal jeg ikke skrive noe om. Men ntaa de var saa sote. De sa at jeg lignet paa en dukke ogsaa lurte de paa om jeg noen gang ville komme inn der igjen fordi de ville se meg igjen.