Forferdelig tyfon i Filippinene

Det er så forferdelig å se bilder fra monstertyfonen som har ødelagt så utrolig mye. Mange liv har blitt borte. Rundt 10 millioner er berørt av dette fæle uværet. Det virker så uvirkelig å skrive 10 millioner! Det er alt for mange, så mange at man ikke kan forestille seg alle disse menneskene. For kun noen måneder siden var jeg i Cebu. Husker når jeg skulle ta flyet fra Cebu og fly til den andre siden av Filippinene, da tenkte jeg det var så vakkert der. Nå er alt og alle berørt på en aller annen måte. Tecloban er hardest rammet. Jeg er så glad for at det blir organisert innsamlinger til mange som bokstavelig talt står på bar bakke i Tecloban.

Folkene i Tecloban sier det var forberedt på stormen, men det var vannet de ikke hadde ventet. Fleste folk i Filippinene kan ikke svømme. Det er heller ikke mange i familien min som kan svømme. Vannet var så stort at befolkningen trodde det var en tsunami! Nå som jeg nevnte familien min, så kan jeg si at de har det bra! Heldigvis. Er så glad for at de bor der de bor. De bor i Davao. De sier det regner veldig mye. Storm er ventet, men ikke så katastrofal ille. Flom må man forvente det blir der, men heldigvis er det sagt at det ikke blir en sterk storm.

Jeg har sett mange videoer på nett av katastrofen. Lokalnyheter som har blitt postet på nett. Aebykier satt ved siden av meg som oversetter. Det var en reporter som gikk rundt å spurte hvordan det gikk med folk. Masse folk flokket seg rundt henne, gråtende. Det var en kvinne som hadde mistet barna sine. Noen hadde mistet foreldrene sine. Det var en dame som så inn i kamera og ga en beskje til broren sin om at han ikke måtte komme hit fordi moren hadde dødd, sammen flere søsken. Det var bare så utrolig trist of forferdelig å se på. En kvinne tryglet en reporter om å få internasjonal hjelp nå. Jeg siterer “ikke i morgen, nå! Dette er verre en helvete”. Barn roper om hjelp. Det er bare forferdelig. Jeg sitter her med tak over hodet og full mage. Verden er så urettferdig.

Masse mennesker trodde de var trygge i tilfluktsstedene, som de ikke var. Det er seriøst snakk om store krefter som herjer når kirker, skoler og offentlige bygninger der folk hadde søkt skjul, ble knust. Jeg leste på NRK at lokale myndigheter sier at de ble blåst til pinneved eller skylt vekk av vannmassene. Det er bare helt sinnsykt! Jeg klarer ikke en gang å forestille det i hodet mitt.

Jeg har så lyst til å ta ut alle pengene fra kontoen min, pakke kofferten fullt med klær, og bare dra dit å hjelpe. Disse bildene sier mer enn 1 million ord for meg, og jeg vil så gjerne gjøre noe. Jeg vil være der, jeg vil hjelpe. Selv om det kun er en dråpe i havet, men jeg vil! Jeg er ikke noen superhelt som klarer å hjelpe alle, men litt hjelp er bedre enn ingenting. Disse menneskene trenger hjelp, nå. 

18 kommentarer

Siste innlegg