hvil i fred, tass

Rundt klokka ni på onsdagsmorgen mistet jeg min beste venn, Tass. 08.02.2012. Det var utrolig tungt. Det er starten på 2012 og jeg har allerede møtt to store og tunge motbakker. Det er virkelig rart når en som har vært der for deg i 12 år plutselig er borte. Det er akkurat som det mangler en vegg. Her om dagen gikk jeg tur alene for første gang på 11 år. Jeg tok samme rutine som jeg og Tass gjorde. Jeg stoppet på plassene Tass gjorde, og jeg tittet bak meg, men han var ikke der. Det var tomt. 
Dagen etter klarte jeg ikke en gang å dra på skolen. Jeg klarte ikke å innse at han faktisk var borte. Om jeg på en eller annen måte kunne fått han til å bli litt lengre, hadde jeg med en gang sagt -nei!. Det hadde blitt for smertefullt. For 2-3 måneder siden fikk han kreft, men det var det ingen av oss som visste. En veldig aggressiv kreft. Tidlig den onsdagsmorgen tok dyrlegen rønkenbilde av han, da ble det funnet en diger svulst. Svulst på 2-3 kg som hadde utviklet seg på de få månedene.
Valget var -avlive han nå, eller vente litt. Det var ingen vits å vente, det hadde blitt smertefullt for Tass. Dyreplageri rett og slett. Siden svulsten var så stor fikk han problemer med å puste. Han kunne ikke en gang ligge. Han fikk to sprøyter og sovnet stille og rolig inn.

Tass betydde utrolig mye for meg. Han var det man kan kalle ”alt”. Han var min beste venn, barndomsvenn og mann. Mann? Hahhe, vi giftet oss når vi var små faktisk. Siden jeg bor i en liten bygd med et få antall innbyggere, så hadde jeg ikke mange venner jeg kunne leke med. Jeg hadde klassen min, men vi var ikke mange i den heller. Den jeg lekte mest med av alle var… Tass. Han var også den jeg fortalte alle hemelighetene mine til. Ved siden av huset mitt fins det en liten ”skog” som jeg pleide å gå til når jeg var lei meg. Der jeg gråt, gråt og gråt, men Tass var alltid ved siden av meg. Vi har mange minner sammen. Jeg vil aldri glemme deg Tass. 

Skal huske han som fotogen! Hver gang han så at jeg plukket opp kamera fikk han det ”uttrykket”

Det var ingen som ville ha Tass fordi han hadde ett blått og ett brunt øye. Jeg syns de var verdens fineste.


I de siste årene mistet han også to fortenner. Søt!

Lurer på hvor mange turer vi gikk sammen? Hvor mange mil? Jeg bryr meg ikke. Jeg har hatt det kjempe gøy!

Jeg husker når jeg og noen venner av meg lekte gjemsel med Tass. Han måtte alltid finne oss og ikke omvendt.

Favoritt årstiden hans var nok vinter! Da likte han seg best. Akebrett og snø var stas.

Her nyter vi sommerdager i 8.klasse.

Søskenbarnet mitt og Tass. Hehhe, Tass likte å løpe etter oss når vi kjørte nedover med akebrett.

Vi på 17.mai for mange år siden. Tror jeg var 8-9 år her.

Tihii


Her feirer vi dåpen til hamsteren min, Tussi. Hahha, ja, dåp. Tass var iallefall med på alt og alle likte han.

Sommeren 2010 badet vi hver dag. De siste sommerne har vi ikke fått badet pga dårlig vær og flommen.

Vi hadde mange filmkvelder der vi bare chillet sammen!

Jeg savner Tass ufattelig mye, men jeg er sikker på at han er på et bedre sted nå.

    1. skjønner akkurat hva du mener! har en katt som betyr alt for meg, som jeg har hatt over halve livet mitt. i forrige uke ble hun angrepet av en ørn, og jeg trodde hun var død siden hun ikke kom hjem. har ikke vært så lei meg på veldig lenge. men så kom hun tilbake, heldigvis <3 det er så rart hvor glad man kan bli i et dyr.. de som ikke har noen dyr kan virkelig ikke skjønne hvor glad man kan bli i dem, og bare ser rart på deg når du forteller dem noe om dyret ditt og sånt.. men jeg skjønner deg veldig godt! håper det går bra med deg 🙂

    2. Uff da.. så trist :/
      Vet akkuratt hvordan du har det, har mistet hunder jeg har vært utrolig glad i selv.. det er utrolig tungt..
      Kondolerer! Og hvil i fred nydelige Tass! <3
      -Marielle

    3. Vet hvordan du har det.. For 5måneder siden snart, måtte vi avlive katten min, hadde hatt henne nesten hele livet mitt. Når jeg gråt pleide hun og tørke tårene mine, ta de i pelsen på en måte. Hun fikk også kreft, jeg fikk aldri sagt hade til henne.. Det er så sprøtt hvordan du kan knytte deg til ett dyr ..
      Jeg syns veldig synd på deg, sitter og gråter av det du skrev. Hvil i fred Tass ..

    4. Så ufattelig trist. Og jeg kan med handa på hjertet si at jeg vet hvordan du har det. 6.oktober 2011 måtte vi avlive min hund som vi hadde hatt i 11 år, og han hadde fulgt meg gjennom hele barndommen her på gården hvor jeg bor. Sorgen bli lettere med tiden, men den slipper aldri taket.

    5. Uff.. så utrulig trist. Har lest så mange innlegger om tass. Kondolerer så mye. Tass var så utrulig skjønn, kjente at tårene trilte da jeg leste alt! ;(

    6. AW! Mistet min bestevenn (Hund) i november, Døde også av kreft, 12 år gammel. Vet hvor jævelig det føles. Må bare ta tiden til hjelp
      Klem <3

    7. Nå ble jeg lei meg, skikkelig lei meg 🙁 Jeg har selv hatt noen tøffe stunder den siste tiden da jeg mistet bestevennen min 4.søndag i advent, 18.12.11. Han ble dessverre ikke eldre enn litt over 6 år, men jeg kan ikke huske hvordan ting var før jeg fikk han. Det begynte med en ørebetennelse som ikke ga seg og kun ble verre, prøver tok de masse av og det ble konstantert kratig allergi for husstøv. Det ideelle hadde vært å ha han ute, men en dasch er ikke laget for å være ute døgnet rundt, så det var ikke noe å diskutere! Vi gjorde alt vi kunne og ørebetennelsen forsvant gradvis. Så begynte vi med nytt allergifôr. Dette fallt ikke i smak, men vi kunne ikke gi han noe annet. Han raste ned i vekt og vi måtte tilbake på det gamle. Da var har så tynn og det var ikke noen sjanse til å få han til å spise som normalt. Nye prøver ble tatt og de kontanterte igjen nyresvikt. Når organene svikter og det kommer frem på prøver er prosessen allerede i gang. Da har det gått for langt til at det er mulig å gjøre noe som helst. Ørebetennelsen var bagateller i forhold til det som var problemet. 18.12 var har dårlig og han klarte ikke å stå på beina sine. Han hadde ikke blodsirkulasjon og smertene var uendelige. Da tok vi det tungste valget vi noen gang har tatt. Vi lot han slippe.. Jula ble ikke som forventet og vi har felt utallige tårer. Han lever i hjertet mitt for alltid, og dyrlegen mente at hadde vi ikke hjulpet han hadde vi funnet han død dagen etter, for det var ikke liv i kroppen hans 🙁 Tårene renner når jeg skriver dette, for dyrene våre betyr så mye for oss – ihvertfall menneskets bestevenn. Jeg priser meg lykkerlig for alle stundene jeg gikk med min bestevenn og regner med at du gjør det samme. Det er veldig tung i ca. 1 uke, men så går det bedre og bedre og nå smiler jeg når jeg ser bilder av han 🙂 Han var den beste! Jeg tenker på deg <3

    8. Så utrolig nydelig hund, og så fryktelig trist at han ble borte… jeg ble litt lei meg jeg nå altså, selvom jeg ikke kjenner deg eller kjente Tass. Men dette syns jeg var trist altså :/

    9. Rart hvor glad man kan bli i dyr.. Jeg blir bare trist av å tenke på et liv uten hunden min, kondolerer♥

    10. Begynte og gråte selv. Jeg mistes hamstret mitt 2008, for dere er et hamster kanskje ikke så mye som en hund, men for meg så var hun alt for meg! Jeg fikk henne på bursdagen min når hun var noen uker gammel, og hun var ikke så tam. Hun bet meg og sant, men etterhvert klarte jeg og temme henne og hun ble så god hun kunne kjenne igjen stemmen min når jeg ropte på henne, og når jeg tok hånden min inn i buret kom hun og la seg i hånden. Men en dag fant mamma henne død på gulvet.. Katten min hadde drept hun. Jeg var så lei meg, og jeg gråt i flere dager. Hun var det beste dyret jeg hadde. Men hun vil alltid være i minnet mitt, og jeg vil alltid huske henne. Hadde jeg ikke hatt hun hadde jeg ikke får oppleve og passe på et dyr for første gang. Hun var verdens nydligste hamster og jeg vil alltid ha henne i hjerte mitt ♥
      – Jeg kondolerer♥

    11. Så utrolig trist, kjente tårene presset på. Fikk frysninger når jeg leste det. Skjønner godt at du ikke greier å blogge noe særlig, og jeg skjønner ikke helt hvordan du greide å skrive dette innlegget. Du er utrolig sterk.
      Tass var en utrolig skjønn hund, men han er aldri helt borte. Så lenge han er i hjertet ditt så eksisterer han fortsatt.
      Kondolerer så masse <3

    12. Da eg leste det fantastiske du skrev, så fikk eg tårer i øynene! Han var nydelig! Eg har mistet en hund eg også, han hadde eg fra da eg var født, men nå er han ikke her lengere.Han ble jo 13 år da, men bestefar fant han død i hudegården.Eg be så lei meg og fikk ikke såve om natten, det varte i mange uker. Men nå har eg innsett att man bare må gå videre, men eg får fortsatt tårer i øynene da eg tenker på han. Han var alltid så glad, og en bestevenn eg mente eg aldri skulle miste, men det går jo ikke.. Det er så utrolig trist, men man må jo bare gå videre da.. 🙁
      Kondolerer <3

    13. Så trist. Jeg har vært leser her en stund, og jeg syntes han var skikkelig kul hund<3 R.I.P verdens beste hund.

    14. Rip <'3 hukse døkk gikk tur i kvam ænn gong e kjørte forbi, e har en hond, den dø snart. den fe nesten itje te å sove æll någgå, å e kjem te å savnen forferdele! dakkar tass

    15. kan ikke fatte hvor trist det må være for deg, satt og gråt da jeg leste dette, gjør vondt!
      Har hund selv, og han er alt for meg, jeg kondolerer så masse til deg. Håer du har det bra 🙁 <3

    16. Stakars deg det må ver frykteleg og miste sin beste venn:-( eg mista mesten min beste venn og men det gjikk bra heldigvis men det var definitift tungt klarte mesten ikkje og få fram eit ord:-) eg støtter deg på dette:-)

    17. Hvil i fred Tass! <3
      Jeg satt å gråt når jeg leste det,jeg kjenner ikke hunden en gang,jeg så bare på bildene og gråt,jeg har aldri begynt å gråte ved å se på et bilde.. !
      Håper du har det bra der du er nå tass! :/ <3

    18. Huff, håper virkelig det går bra med deg og andre pårørende. Det er helt forferdelig å miste noen, ihvertfall noen som er så nært ènselv. Kondolerer veldig! Var utrolig trist og skjønner at du tar deg pause fra blogging og sånt. Be strong!

    19. Naww. Hvil i fred Tass! ^^ Den nusselige hunden. Jeg forstår det er trist å miste en hund man har hatt i mange år og som har hvert med deg hele tiden. Begynner nesten å gråte selv nå!

    20. aw, så fint skrevet! Men så trist! Hadde en shæferhund som het Kaiser, hadde han fra da jeg var 2 år til han ble så gammel at han døde i 2007, han ble hele ti år.. Jeg husker hvor mye jeg gråt. Hvor mye jeg savnet han. Tenkte på han vær eneste dag. Så på bilder av han å gråt. Det var så fælt. Men likevel så hadde det det mye mye bedre i dyrehimmelen. Når noen blir borte så er de fortsatt i hjertene våre, det er så fint med det. Mens Kaiser enda var blitt veldig gammel, så kjøpte vi en shæfervalp som vi kalt Aigir. Han har vi enda, og han er min aller, aller bestevenn! 🙂

    21. Ble sikkelig rørt når du skrev at du fortalte Tass alt, at han var din bestevenn. Ingen fortjener å miste noen. Hvil i fred Tass <3

    22. Begynner å gråte når jeg leser det. Det beste er jo å huske hvor gøy dere hadde det og de gode minnene dere har hatt <3

    23. aww :(fetteren min har en hund i samme rase,ho er ei jente på 14 . jeg har alltid elsket hunden deres og jeg gikk alltid tur med den og jeg løp ,lærte den ny triks ,koste den<3 men nå er hun 14 hun løper nesten like fort som før men hun puster tyngre og hun er nja gammel og jeg elsker henne så høyt. og er så redd for å miste henne :''(( jeg og hun er som bestevenninnen som ikke kan snakke men lytter godt til hva jeg hvisker inn i det lodne øret, hun som gir meg high five når hun er glad ,hun som reddet min fetters liv fra å bli påkjørt. er så glad i henne<3 jeg gråt når jeg leste inlegget ditt<3

    24. utrolig trist å lese, felte nettopp noen tårer 🙁 utifra det du har skrevet virker det som du har samme forhold til hunden din slik som jeg har med min, hun er 9 år nå, og det jeg er mest redd for i hele verden er å miste henne. helt siden første gang jeg holdt henne har jeg vært redd for å miste bestevennen min. jeg føler virkelig med deg! et dyr betyr like mye som et menneske <3

    25. Kondolerer masse! Da du skrev det med at tass hadde et blått og et brunt øye, og at ingen ville ha han, da ble jeg utrolig trist, søskenbarnet mitt sin hund har også en hund som nesten er prikklik tass, jeg har alltid tenkt at han er spessiell, for han har ett blått og et brunt øye! Mangen tenker sikkert ” hun gråter bare for en hund” men en hund er akkurat som et menneske, de hører på deg, de er glad i deg og det viktigste de betyr det samme som et menneske. Og ikke for og få dette til og handle om meg, men 13.1.12 døde bestemora mi, på en fredag den 13, akkurat en måned siden, 1 uke etter var begravelsen, hennes, på en fredag, en uke etterpå, døde søskenbarnet til pappa, av kreft, en uke etter var begravelsen, en uke etter det, døde den snilleste og hyggeligste naboen min, uken etter det var begravelsen hanns.Og dette har virkelig gått inpå meg. Så jeg vet på en måte hvordan du har det, men alle reagerer ulikt! Tenk på at tass er på en bedre plass en hvor/hvordan han hadde den når han døde, og han lidde! Hvil i fred kjære søte, spessielle, Tass ! ♥

    26. Jeg vet virkelig hvordan du har det, natt til søndag døde min aller beste venn. han var i kenya og skulle hjelpe fattige barn, da de ble kræsjet med en lastebil. øystein var den eneste som døde, jeg savner han virkelig. han var og alt for meg. og rett før han reiste på onsdag sa han: vilde, jeg er tilbake før du engang rekker å savne meg.

    27. stakkar! Hater når dyr dør, det er alltid trist..
      Elsker hunder med et blått øye, det er så søtt. var søtt at han manglet to tenner også!
      så på videoene, han så ut som en morsom og koselig hund..

    28. herregud så rørende skrevet .. jeg kondolerer masse. Jeg hadde en katt jeg var så utrolig glad i, som hadde vært hos med siden jeg var en liten 1.klassing. Før var jeg redd henne, men jeg ble utrolig knyttet til den lille svarte katten. Hun var så spesiell så sær, men så vakker. En dag hadde hun ikke kommet inn over natten, vi tenkte det var helt okei, hun pleide å være ute på nettene. Men nei, denne gangen var det ikke slik. Noen hadde ringt på døren og spurt mamma om det var vår katt som lå utenfor huset vårt, i grøfta. Hun hadde blitt påkjørt. Jeg tror jeg aldri har grått så mye i hele mitt liv, jeg gråt hele dagen lang.
      -Synes virkelig synd på deg, stakkars lille Tass. Hvil i fred♥♥♥

    29. uff, så utrolig trist.. kondolerer 🙁
      opplevde selv det samme sommeren 2010. hadde hatt hunden min i ca. 7 år og vi var UTROLIG knyttet til hverandre. men så ble han så gammel og syk at vi rett og slett måtte avlive han.. jeg gråt og gråt og gråt.. det er noe av det verste jeg har vært med på. har av og til bare sittet og lurt på hvordan han har det nå osv, og jeg savner han utrolig masse den dag i dag også. men det er såklart blitt mye bedre. ta vare på minnene du har! de er gull verdt.

    30. Uff, så utrolig trist… jeg har 3 hunder, og jeg gruver meg skikkelig til de dør! Mn tass var utrolig søt, mn det er da du åsså da Caroiz!<3 øynene dine er så fine og hele dei er pen!<33 og jeg tror tass hadde kommet til å satt pris på det du skrev om han! Og glem aldri, han er alltid i hjerte ditt!<33 always and forever!

    31. å fy faen, sitter her og griner for en hund jeg ikke kjenner men fy faen jeg har hatt en katt som jeg var utrolig glad i.. den var alt for meg.. den var akuratt som tassen vi gjorde utrolig mye sammen, selv om det lissom er en katt.. herregud greier ikke stoppe og grine, åååå.. fy faen jeg er en sånn dyre elsker, elsker alt med dyr og jeg kondolerer virkelig, når katta me døde pleide jeg og legge synden på meg katten het nusse en helt nydelig katt, men jeg trur også at dem er på et bedere sted nå.. men jeg kodolerer virkelig skjekk ut bloggen min atet.blogg.no har lagt ut et innlegg om deg og tasse og litt om meg da ;))

    32. Jeg sitter å griner nå, herregud så trist. Får meg til å tenke på Chica, som vi måtte avlive på grunn av lammelser etter at hun ble påkjørt. Hun var ikke min, men bestemor og bestefar sin. Hun var verdens beste hund, kondolerer kjempemye.

    33. Så utrolig trist..Utrolig fin og virket som en perfekt hund som ingen som kjente han kommer til og gleme(har sett han selv og synes han var utrolig vakker<3) Håper han får vile i fred et vakkert sted som han liker seg:) JEg tror på att det var tungt å miste han:(

    34. Huff, det er så forferdelig trist å miste dyr.. sine bestevenner♥ utrolig flott innlegg du har laget om Tass Caro, han fortjener det. Utrolig herlig å se et så flott vennskap :’) ♥ Huff, gråter for deg jeg nå :’c ♥

    35. Han var jo sykt spesiell, hvem vil vel ikke ha en sånn fin hund?
      begynte å gråte når jeg leste det. kondolerer <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg