Jeg må bare takke for alle kommentarene på forige innlegg. Jeg blir virkelig så GLAD av det dere skriver! Det eneste jeg vil er å hjelpe andre, men jeg hadde virkelig ikke forventet å få så god respons av det. Følelsen når jeg leser kommentarer som ”du er et forbilde” og ”du har et godt og varmt hjerte” er ubeskrivelig. Ja, jeg må skryte litt av kommentarene jeg får fordi de gjør meg virkelig glad!
Jeg har fått høre av venner og bekjente at det jeg gjør er helt supert, og at de har respekt for meg! Det har jeg aldri hørt før, men det er selvfølgelig ikke jeg som skal ha mest oppmerksomhet! Jeg vil bare si TUSEN TAKK for alle fine kommentarer
(Kanskje litt uforståelig, men det er autografen min under ”respekt”)
Hei! Vi mediafolk vettu løper bare rundt og knipser bilder hele tiden, neida. Haha. Vedder på at når 2 og 3-klassinger går forbi oss så tenker de ”herregud, se på 1.klassingene da som tar bilder av blomstene hele tiden. Bilder jeg tok i går:
Det å starte på ny skole kan jeg skjønne er skummelt. Når det er nye fjes og se over alt. Det er spesielt når du kommer fra barneskolen og rett til ungdomsskolen. På barneskolen er man kanskje vandt til at det ikke er så mange gjenger, men heller at alle løper rundt og leker. Når man kommer til ungdomsskolen merkar man fort at folk ”grupperer” seg. Det merket jeg fort selv når jeg startet på ungdomsskolen. Husker jeg tenkte ”herregud, så kjedelig dette kommer til å bli”. Jeg tok feil! Jeg var utrolig heldig. Jeg kom i en klasse hvor alle var snille mot hverandre etter mitt syn. Jeg kunne bare hoppe inn i en gjeng og begynne å snakke om alt og ingenting. I mitt trinn var det heller ikke noen ”popularitets skala”. Kan hende at noen misslikte hverandre en liten periode, men da måtte det være en spesiell grunn. Tror jeg hadde ên krangel i løpet av hele ungdomsskolen. På trinnet mitt var det så og si nesten aldri drama. Alle var snille mot hverandre nesten. Desverre er det ikke alle som har det slik.
Jeg ble kontaktet på facebook for ikke så veldig lenge siden. Tror jeg ikke skal nevne navnet. Jeg kan godt skjønne at man kan føle seg nokså utrygg på en helt ny skole, spesielt folka. Noen kan være tøffere bak skjermen og skrive ting der, enn på skolen. Alle som har det slik burde ha noen de kan snakke med. I dette tillfellet var det meg. Jeg kjente ikke personen, men jeg ville så gjerne hjelpe. Jeg vil ikke at noen skal ha det slik på skolen eller være utrygg. Personen som sendte meg meldingen går på skolen jeg gikk på. Jeg tok meg tid i dag morges til å gå til ungdomsskolen, og snakke med denne personen. Jeg ga h*n mange klemmer, og det er bare å snakke ut. Det er helt ok å felle noen tårer, da er man bare ekstra modig. Jeg fikk også møte venner av denne personen, og alle virket som en super gjeng! I ettertid fikk jeg høre at jeg var et forbilde, og det jeg sa hjalp personen så mye. Det må virkelig være noe av det fineste jeg har hørt, og jeg ble så glad! Jeg sitter med en god samvittighet, og jeg er så glad jeg kunne hjelpe selv om jeg ikke kjenner denne personen. Selv om det bare var ord.
Arkivbilde. Klassen min på ungdomsskolen. Jeg var utrolig fornøy med klassen min, og må si jeg savner den gjengen!
På bildet under, så kan dere se tre damer. Hun til venstre er Ninni som er diakon/ sykepleier og er moren til venninna mi, Frøydis. Den vakre jenta i midten er hun det handler om. Hun blir så trakassert og mobbet på plassen hun bor på. Dama til høyre er mora til mobbeofferet. Hun bor i en liten bygd som heter Harpefoss, som er nabobygda mi. Frøydis og Aebykier har allerde møtt henne, og de kan virkelig ikke fatte hvorfor denne jenta blir mobbet på det groveste. Jeg må virkelig understreke ”GROVESTE”. Ta dere tid til å lese artikkelen under bildet, så skjønner dere hvorfor. Mobberne hadde også laget en facebook gruppe hvor det sto noe lignende som ”alle negre burde drepes”. Jeg kan virkelig ikke fatte at slike folk bor så nærme meg! Jeg blir kvalm av tanken på at noen av mobberne går på skolen min. Denne situasjonen har snart holdt på ett år nå, og de har ikke gjort noe med saken. Dette er så alvorlig, og jeg blir så lei meg.
MEN jeg skriver dette fordi jeg MENER DET. Når jeg mener det så holder det ikke kun å skrive et blogginnlegg om hvor forferdelig det er. Jeg må gjøre noe. Jeg har de siste timene tatt noen telefoner, og jeg skal få møte denne jenta jeg har hørt har en fantastisk personlighet. Jeg gleder meg så mye! Jeg håper jeg kan komme på besøk til henne i helga, eller omvendt. Jeg vil virkelig at denne jenta skal ha noen venner i nærområdet.
Det å være brun gjør deg ikke mindre verdt enn andre. Skal jeg ta meg selv som eksempel? Jeg er selv brun. Viss man tenker slik har man ingenting å gjøre i dagens samfunn. Viss du er enig i at dette er galt, så del linken over bildet!
For tre år sidan var Freweini Asfaha frå krigsherja Eritrea glad og såg fram til ein ny start i fredfylte Norge. Enda større glede vart det når ungane hennar, Samyawit (16) og Tesfazgi (14), kom til Harpefoss oktober i fjor. Endeleg kunne dei starte eit nytt liv og leve saman i fred og ro.
Slik har det ikkje gått. Opphaldet i Sør-Fron har blitt deira verste mareritt, og nå føler familien seg nesten like utrygge på Harpefoss som dei gjorde i Eritrea. Dei fryktar for livet sitt og har sete inne i stua fleire gongar og gråte saman medan ungdommar har herja utanfor.
Gjekk rundt med øks
– Glas blir knust på gardsplassen, blomsterkrukkene blir velta og ungdommar kastar snøballar på huset vårt. Nyleg var det ein med øks som gjekk rundt ute på gardsplassen og hogde i trea samstundes som han ropte. Før jul i fjor dansa nokre ungdommar utanfor huset vårt i to timar medan dei sang, seier mora Freweini.
Aller verst er det kanskje at det vart oppretta ein Facebook-profil som vart brukt til å terrorisere familien. På profilen stod det mellom anna at familien burde rundjulast og sendast ut av landet. «Dei lyg som f …» står det vidare. Denne profilen er nå fjerna.
Spytta på og kalla «svarting»
Også skulekvardagen har vorte eit mareritt for ungane. Samyawit tør ikkje å gå på skulen lenger. Det tok ikkje lang tid frå ungane starta på skulen til dei vart kalla for «svarting» og «tjuvar». Bannord som «fuck you» har vore vanleg.
Eg har ikkje vore på skulen sidan skulestart i august. Eg tør ikkje gå på butikken ein gong, seier Samyawit.
I løpet av skuledagen har ho opplevd at nokon har slengt døra i andletet hennar og hivd ryggsekken rundt. Ho har også opplevd å bli sparka på. Broren har opplevd at jamaldrande har spytta han i ansiktet. Mora bryt inn og fortel da sonen hennar kom heim frå skulen og fortalde at folk kalla ungane hennar for «svarting».
Må flytte frå her
– Han lurte på kva det skulle tyde. Kva skal ei mor seie til slikt? Kva har vi gjort for at folk oppfører seg slik mot oss? Eg trur at einaste løysinga er å flytte. Vi må til større plassar som er vant til å ta imot flyktningar, seier Freweini.
Ho har prøvd å ordne opp.
– Vi har informert politiet, og har elles hatt møte med skulen og mange andre vi trur kan hjelpe. Alle seier dei kan hjelpe og at det berre er å ringje dersom det fortset. Men kva hjelp det når situasjonen er like ille? Vi tenkjer på dette heile tida og er redde. Norge er eit trygt land, og når dei som plagar oss ikkje høyrer på skulen eller politiet, kva skal vi tru da? Eg vil at ungane mine skal ha like stor fridom og tryggleik som andre, seier Freweini.
Venninna til Freweini, Brit Ninni Fossli, som også er diakon i Nord-Fron, reagerte med vantru fyrste gongen ho høyrde kva familien opplevde.
– Eg kjenner Freweini gjennom torsdagstreffet på Frivilligsentralen på Vinstra. Vanlegvis er Freweini veldig blid og pratsam, men etter kvart såg eg at var noko som plaga ho. Men ho ville ikkje ut med kva det var. Til slutt så fortalde ho alt og eg er rysta, seier Fossli til GD.
Meir rysta vart ho da ho fekk høyre at fleire instansar er inne og har sett i gang tiltak, utan at situasjonen har vorte betre. Ho etterlyser eit system som fungerer betre og fangar opp slike situasjonar.
– På meg verkar det som om «alle» har visst om dette. Det har pågått sidan oktober i fjor, og det er fyrst nå tiltak blir sett i gang. Men nå er eg redd det er for seint. Situasjonen har låst seg, og tiltak skulle vore sett i gang tidlegare. Kvar er foreldra, kvar er medelevane, kvar er dei ansvarlege i systemet og kvar er alle andre? På meg verkar det som om folk er redde for å seie frå fordi forholda her er for små, seier Fossli.
Må vere medmenneske
Ho opplyser at mange er redde når dette kjem ut i pressa og mange har teke kontakt med henne.
– Men det bryr eg meg ikkje om. Det er jobben min å vere eit medmenneske og ta vare på folk. Eg er redd einaste løysinga for familien er å flytte. Det kunne gått betre for familien dersom dei hadde busett seg på Vinstra, som er vande til å ta imot flyktningar, seier Fossli.
Hei! Når jeg skypet med Jørund og Anh, så hadde vi leken ”før jeg dør vil jeg….”. Det er så mye jeg vil gjøre! Tenkte å dele noe av det på bloggen, men det er selvfølgelig mye mer!
Spise en STOR hamburger helt alene Få et kyss av Justin Bieber
Jeg har en uvane når jeg skal pugge til prøver. Jeg utsetter alt til kvelden før. Jeg bruker hele kvelden min på å sitte på skype, facebook, blogg og se filmer så klart! Pleier å sette meg ned å lese når klokka er 1-2 på natta. Men dette må jeg virkelig endre på snart! Skal bare sitte på skype noen timer til også se et par filmer, SÅ skal jeg pugge litt. Haha!
Har forresten blitt xtra sunn, jeg skal spise salat hver dag!
Uten linser og vipper. Joda, jeg klarte å forsove meg i dag. Haha
I dette sekundet, så skyper jeg med Anh og Jørund. Haha, Jørund har redigert et zoombie-bilde av oss. Han er også veldig forever alone i dette øyeblikk som sitter i en stor hage for seg selv og drikker saft.
Jeg har aldri skrevet på bloggen (tror jeg..) at jeg har en facebook-side for bloggen min. Haha, det har blitt helt glemt. Jeg oppdaterer ofte der -blandt annet når det er nytt innlegg. Dere kan gjerne følge meg der. Når jeg først er inne på temaet ”facebook”, så har kanskje flere av dere lagt merke til at jeg godtar lesere på facebook. Jeg er litt annerledes fra andre bloggere fordi jeg godtar absolutt alle dere lesere. Jeg syns det er koselig at dere prøver å ta kontakt med meg, og facebook er en fin plass å holde kontakten!
Hallo! Så lite blogging det har blitt helgen, men har vært litt opptatt med det bloggere pleier å gjøre. Sove og spise. Men nå dere! Nå! Nå er jeg ferdig med å jobbe hos Sinclair. Jeg har jo jobbet der store deler av sommeren og fått litt erfaring som er bra og ha med seg videre. Har funnet ut at resturang/ cafê/ kro er noe som ikke passer meg, og jeg har heller ikke interesse for å jobbe med det. Viss jeg skal ha en sånn liten jobb, så vil jeg jobbe i en klesbutikk eller skobutikk. Kanskje jeg tar meg et friår etter vgs? Kanskje, kanskje.
Min siste jobbdag gikk kjempe greit og fort. Jeg hadde store deler av tiden gøy med de som jobber der. Møtte også lesere, flere faktisk! Motiverte meg til å blogge når de sa de vakreste ting til meg! Gjerne send meg bilder på mail som dere tok ([email protected]), det er alltid koselig og ha!
Nå slepper jeg å gå i hestehale. Yess, haha, noe av det verste jeg vet.
Hei! I dag er Sjøna, hunden til søskenbarnet mitt 6 år! Fra da jeg mistet Tass har Sjøna også vært litt ”min”. Hun har fått tørrfisk og en gåtur rundt Veikledalen. Det var stas vettu! Uansett må jeg gå 40 min hver dag. Det står i den duste-kontrakten. Jeg angrer på at jeg ble med på dette veddemålet. Gjett hva mamma gjorde når hun fikk vite at jeg har blitt med på et diett-veddemål?! JODA, hun har handlet inn et tonn med godteri og sjokolade. Noe hun ALDRI pleier å gjøre. Hun sa at nå kan hun få sjokoladen sin for seg selv uten at jeg må spise den og skylde på noen andre. Haha. Men jeg kan ikke trekke meg nå. Jeg må/ skal vinne!
Slik blir det blogging av når du bor på landet, hhehe.
JA, nå har jeg startet på diett! Det er et veddemål mellom meg, Frøydis og Aebykier. Og jeg kan IKKE tape. Dere aner ikke hvor vanskelig det er å holde seg unna godteri! Men jeg skal holde ut en stund! Slik er kontrakten vår:
I denne kontrakten har vi følgende regler: Små porsjoner, men ofte. MAX 5 Spise for å miste sult følelse, ikke for å bli mett.(metthetsfølelse=neinei) Ingen godteri, hold dere unna mat med mye sukker. Eks: yougurt, vaffler, syltetøy, is, brus. Generelt mye sukker. Hold dere unna salt. Ikke ekstra salt på mat! Gå minst 40 min hver dag, om ekstra energi. Gjør 50 situps. Istedenfor bil og kolektivtrafikk som framkomstmiddel, bruk beina. Drikk masse vann. 2 liter dagelig. Hold deg unna hvete om mulig. Velg heller grove produkter. Små posjoner ris(dette gjelder deg aebykier)
Vil du ende opp alene? Feit og ensom?- Nei vi skal være sterke å stå sammen!
** Den som dropper ut av denne kontrakten må: SKRIVE PÅ FACEBOOK. – ”JEG ER EN STOR FEIT LOOSER SOM IKKE KLARER Å VÆRE SUNN. JEG KOMMER TIL Å ENDE OPP ALENE, MIN ENESTE VENN ER MINE 40 KATTER.”
-Dette må gjentas en gang i uken i løpet av en måned. Altså 4 ganger.
Denne kontrakten gjelder: Aebykier, Caro og Frøydis.
Denne kontrakter gjelder også som følger: – 100% ærlighet
Belønning: Vinneren får evig ære, og valgfritt klesplagg (på salg under 200-lappen)
