Hei! Jeg tenkte jeg kunne fortelle dere hva jeg gjør om dagen. Bortsett fra det å være mamma som er det eneste jeg skriver om da! Når jeg var i mammapermisjon var planen klar. Jeg skulle kun jobbe etter permisjonen tok slutt. Men så.. tok oppfølgingstjenesten kontakt med meg. En utrolig flott ordning av kommunen egentlig. Da endret ting seg. Det er kanskje ikke alle som vet det, men jeg har ikke fullført vgs. Jeg hadde ikke første året godkjent en gang, før nå nylig. Så.. denne oppfølgingstjenesten fikk meg til å søke inn på skole, igjen. Fristen for å søke var så kort, så det ble ganske spontant for meg. Jeg rakk ikke å tenke. Jeg hadde ikke første året godkjent på vgs fordi jeg strøk i matte. Jeg har alltid hatt problemer med matte, jeg får det bare ikke til. Det er så vanskelig. Det har det alltid vært. Denne oppfølgingstjenesten fikk meg inn på sommerskolen her i Lillehammer. Sommerskole, hvor dritt høres ikke det ut som? Helt forferdelig, helt jævlig tenkte jeg! Matte hver dag i to uker. Bestod jeg der, har jeg bestått første året på vgs. Det var små klasser, noe som gjør at læreren kan hjelpe mer. Alle som var der var på mitt nivå. Vi hadde en sykt flink lærer. Veldig flink! Trond het han. Vi hadde en assistent også som var veldig grei, men det er meget få lærere som klarer å lære meg matte. Så jeg forholdet meg til han læreren som het Trond. Vet dere hva? Han fikk meg til å bestå! Jeg, jeg stryker jo i alt som har med matte å gjøre. Han klarte å lære meg så mye matte på to uker at jeg fikk 4 i karakter(!!). Jeg følte meg som en super woman. Jeg var så stolt! Og jeg er det fortsatt.
Vi hadde også massevis av goder. Vi fikk god mat og drikke hver dag, vi fikk stå på vannski, dra til klatrepark, ubegrenset kinobesøk i to uker, gratis inngang til badeland så mye vi ville, busskort for hele sommeren og de som hadde behov -hotell (m/ middag og frokost). Ikke minst fikk jeg en super klasse! Jeg kom rett inn i en klasse hvor de føltes ut som vi hadde kjent hverandre en god stund allerede. Dette var på dag 1!
Så nærmet det seg høst og skolestart. Jeg hadde søkt meg inn på noe jeg absolutt ikke ville gå. I tillegg starte på første året. Jeg vet ikke hva jeg tenkte med når jeg tok det valget. Jeg tror å kunne huske at jeg ville ha en skole som var så nærme som mulig hjemme, så jeg kunne være nærme Melinda. Jeg var redd noe skulle skje henne, så var jeg på en skole som var langt unna.
Det endte opp med at jeg dukket opp første skoledag på den videregående skolen jeg hadde søkt på. Jeg hadde bestemt meg for å bytte linje. Jeg ville fullføre det jeg en gang startet på. Media og kommunikasjon. Jeg ble ikke møtt av noe hyggelig personale. Jeg følte at jeg plaget dem når jeg kom i resepsjonen og trengte hjelp til dette. Jeg fikk høre at det burde jeg ha ordnet på forhånd og ringt skolen jeg ville bytte til. Dette er ikke slik det fungerer, og det sa jeg til damen bak disken også. Jeg kan vel kanskje kalle meg “erfaren” på dette området, fordi jeg har byttet linje flere ganger! Da har alle vært så hjelpsomme, og jeg vet hvordan prosessen fungerer. Til slutt fikk jeg kranglet meg til hjelp, men da måtte jeg vente i over 1t fordi de første måtte finne ut hvordan de skulle gjøre dette her.
Det tok hele første skoledagen det her. Jeg husker en gang for noen år siden jeg skulle bytte både linje og skole på samme dag. Da møter jeg rådgiver(e) som jeg har samtale med også er det noen tlfsamtaler. Det er fort gjort og de gjør det på en hyggelig måte. Wips, så er det bare å sende meg videre.
Når jeg til slutt kom meg til skolen jeg nå har startet på. Som forresten er en skole som heter Gausdal vgs – pierre de coubertin, der ble jeg møtt av så trivelige folk! Jeg ble godt tatt i mot og de visste hva de skulle gjøre. Her skal jeg i alle fall prøve å fullføre det jeg en gang startet på i… det begynner å bli så lenge siden at jeg ikke helt husker årstall. Jeg mener det var rundt 2012/ 2013! Haha!
Jeg var veldig spent på hvordan det var å gå i klasse med folk som er flere år yngre enn meg. Jeg tenkte at nå blir jeg kjent som “hun med barn”. I klassen min er det to til som er på samme alder som meg. Jeg er heller ikke den eneste med barn. Jeg har fått en venninne som heter Emilie (bloggen hennes her). Hun har også to nydelige barn på 2 år og 7 mnd. Ofte har hun de med på skolen også. Det syns jeg (og alle andre) så klart er dødskoselig<3
Vi er nå i tredje skoleuka på VG2, så langt har jeg klart meg bra. Det blir spennende og se hvordan dette går:-) Ønsk meg lykke til!
lykke til <3 så fine bilder av dere <3
Så spennende! Godt du fikk ordnet det til slutt da, med å skrifte linje osv. og at de var mer imøtekommende på den nye skolen! off.. utrolig kjedelig når det skal være sånn..!
Masse masse lykketil!
Må bare si GRATULERER med å ha tatt et veldig klokt valg! Utdanning er ikke alt, men det er jammen ikke dumt å ha i bakhånd heller 🙂 Lykke til videre!