Første skoledag

Etter ett år med masse reiser og mange nye bekjentskaper er det på tide å sette seg på skolebenken, igjen. Eventyret er over for denne gang og i dag hadde jeg min aller første dag på skolen. Jeg var så nervøs! Tidlig på morgen i dag måtte jeg ringe og vekke de nærmeste jentevenninne mine for å sutre og klage mens jeg gråt hardt innvendig. Jeg hadde ikke lyst til å dra til en skole som jeg har hørt så masse dritt om. Jeg kom inn på førstevalget mitt som var service, men det hadde jeg endret mening om. Jeg ville verken gå service eller på den skolen jeg har hørt så mye negativt om. Jeg endte opp med å dra til den skolen. På bussen møtte jeg gamle venner jeg har gått i klasse med før, og det var kjempe gøy å se dem igjen! Jeg var fast bestemt på at jeg ikke ville gå service, så det var rett inn til rådgiveren og få byttet til ny linje og skole. Jeg har nå endt opp på samme skole som jeg gikk før, Vinstra VGS. Hehe, jeg som sa jeg aldri skulle tilbake. Nå går jeg første året på helse og sosial. Jeg må innrømme at tanken på at jeg skulle gått i tredje klasse nå er litt sur, men det har jeg meg selv og takke for. For Guds skyld jeg angrer ikke på at jeg tok valget om å droppe ut i fjor. Jeg hadde virkelig ikke klart en dag til i klassen/ skolen på den tiden! 

Jeg var veldig spent på hvordan det kom til å bli. Nå er jeg ærlig -jeg bryr meg veldig om hva folk synes/ sier om meg. Jeg hater det, jeg henger meg alt for mye opp i det. Jeg husker når jeg, Anh og Thomas gikk i gatene i Praha og jeg hadde på meg en lang, sommerlig maxikjole som jeg selv var veldig fornøyd med. Vi gikk forbi en vietnamesisk familie, og da ropte moren høyt “Fy faen for en stygg kjole!! Hvordan kan hun gå med den?!!”. Hun sa det på vietnamesisk, men Anh kunne forstå det og hun holdt på å knekke av latter. Jeg lo masse selv, men det blir aldri glemt! Haha. Det er slike morsomme ting som ikke gjør meg noe, men jeg er alltid småredd for at folk skal titte på meg, snu seg og så hviske noe stygt til sidemann som jeg hører. Jeg tenker det værste om skolen så pessimist som jeg er. Det som er litt rart er at jeg blir helt forandret når jeg er på skolen. På skolen bryr jeg meg mye mer, men er jeg ute, eller i et annet land, så kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva folk sier om meg. Jeg forventet at ingen skulle titte på meg og smile, eller hilse, eller starte en samtale. Kanskje jeg burde slutte å tenke så negativt når det kommer til skole. Det var mange som smilte og hilste. Det gjorde meg i godt humør! Jeg er fortsatt sjokkert fordi jeg hadde overhode ikke forventet noe slikt. Så takk til jenta med rødt hår i døren som smilte og sa hei, takk til den nydelige jenta i klasserommet som reiste seg opp, smilte og håndhilset på meg. Jeg følte meg mye mere trygg og dagen min ble tjue ganger bedre! Vet dere hva, denne dagen var overhode ikke så ille som jeg trodde den skulle bli. 

Jeg får avslutte med å fortelle om klassen min selv om det kanskje er litt tidlig. Vi er 2 gutter og 14 jenter. Jentene i klassen min var alle nydelige… så nå vil jeg bytte linje igjen. Neida, haha, litt sjalusi får jeg overleve med. Førsteinntrykket jeg fikk var veldig bra og jeg tror det kommer til å bli et bra klassemiljø. HÅPER JEG for en gangs skyld. Bra miljø er noe av det viktigste for meg, for det går på trivsel. Forrige gang var ikke trivselen bra hos meg og dere så jo hvordan det endte. I år skal jeg prøve og gjøre det bra, så ønsk meg lykke til på helse og sosial! FØR jeg avslutter så må jeg så klart vise dere “Første-skoledag-outfit” som jeg gjør hvert år. Here it isss:  

5 kommentarer

Siste innlegg