Jeg er litt i det følsomme hjørnet i kveld og skal faktisk skrive et personlig innlegg. Personlig nok til å være meg. På jobben i dag har jeg brettet hundrevis av servietter. I lengden kan nok det bli litt kjedelig. Jeg begynner å tenke litt for meg selv mens jeg titter bort på sjefen som står med kalenderen. “Tenk at det allerede snart er juli”, sier hun. Da fikk jeg et smell i trynet. Jeg er ikke så borte at jeg ikke vet hvilken dato det er, men juli? Da er det snart august. August? Da starter jo skolen. 
Jeg droppet ut av videregående i fjor som mange vet. Jeg startet på mitt andre år på media. Kort oppsummert så likte jeg meg overhode ikke der, eller miljøet. Klassen så mindre og mindre til meg, og til slutt var det ikke vits mer. Møte med rådgivere og lærer, så var jeg ute. Jeg husker så godt den dagen. Jeg gikk ut døra med et stort GLIS og følte meg så fri. Jeg hadde og har planer og mål om å fullføre videregående. Angret jeg på at jeg droppet ut? NEI. Jeg har gjort så masse, jeg har møtt så mange. Jeg hadde aldri hoppet i fallskjerm, jeg hadde aldri dratt på alle turene mine og jeg hadde aldri møtt Ingus! Tenk på det. Han er jo nå en av mine nærmeste venner.
Et spørsmål jeg fikk masse når jeg droppet ut, “hva skal du gjøre nå da?”. Jeg var alltid usikker på hva jeg skulle svare på det. Jeg ga det samme svaret til alle, “finne meg en jobb vell”. Det var enklere sagt enn gjort. For det første var ikke jeg så veldig engasjert til å finne meg en jobb. Jeg husker jeg tenkte at når jeg først hadde fri, skulle jeg ha helt fri. I lengden ble det litt kjedelig må jeg innrømme. Heldigvis har jeg en mamma og venner som pushet meg til å skaffe en jobb. Jeg hadde jo egentlig ikke så veldig lyst, men til slutt etter alt maset ga jeg meg. Kameraten min hadde allerede satt opp jobbintervju til meg og lagt inn noen fine ord. Skal si han var nervøs for at jeg skulle rote det til! Vet dere hva? Jeg har jo allerede sagt det før, men jeg elsker jobben min. Jeg har et så bra forhold med sjefen min. Jeg angrer ikke et sekund! Jeg husker jeg fikk tilbudet for ett år siden også, men da var det ikke en gang aktuelt. Jeg gjorde ingenting når jeg gikk på skolen, men likevell var jeg alltid så sliten. En pause var akkurat det jeg trengte!

“Hva skal du gjøre neste år?”, er også et spørsmål jeg fikk masse av. Rådgivere, blogglesere, venner og familie fikk det samme svaret -“Jeg skal gå service og samferdsel”. Hva visste jeg om den linjen egentlig? Hah, ingenting. Ikke at jeg vet så masse nå heller, men jeg vet at matte er det ikke akkurat lite av. Matte er faget jeg sliter mest med, og til og med den enkleste matten er veldig vanskelig for meg. Ingen hemmelighet, slik er det bare. Vil dere gjette hva jeg har søkt på som førstevalget mitt? Jepp, service. Med tanke på vanskelighetsgraden det er på matten der og matte i programfagene, så kommer hodet mitt bare til å gå i surr. Uansett hvilken linje jeg går, så vet jeg at den fordømte matten kommer til å hjemsøke meg hele veien. Jeg føler heller ikke det var riktig av meg å velge service. Jeg tok det på førstevalget fordi drømmen siden ungdomsskolen var å bli flyvertinne og den linjen egner seg best der. Nå som jeg har hatt noen måneder med pusterom, så har jeg satt et spørsmålstegn ved yrket som kabinansatt. Jeg syns det høres kjempespennende ut og er virkelig noe jeg kunne tenkt meg en gang, men. Nå tenker jeg veldig langt frem i tid. Langt nok for en som tar alt spontant og aldri planlegger noe. Jeg kan ikke tenke meg at jeg er så begeistret for å reise så masse om jeg hadde barn og mann. Da hadde jeg hatt noe å være knyttet til, og det hadde vært forferdelig å dra fra og ikke kommet hjem samme dag. Vel, det var veldig langt resonnert. Planen min da: Dukke opp første skoledag på service og snakke med lærer/ rådgiver med en gang og fortelle at jeg ikke vil gå service, men…… hold dere fast…. helse og sosial! Det er en linje jeg har tenkt på en del de siste månedene. Kanskje ikke en linje som passer perfekt for meg, men det er det nærmeste jeg kommer. Jeg er også sikker på at det er en utrolig flink og snill lærer der siden jeg har hatt henne i et fag før. En annen grunn er at jeg er i gåavstand fra jobben min. Skulle jeg gått service måtte jeg valgt en skole som ligger lengre unna, som mest sannsynlig vil si det er noen dager jeg ikke får jobbet. Penger tapt, og det liker vi ikke! 

Jeg er forberedt på det meste, og må bare finne meg i det om de ikke vil la meg hoppe over til helse. La oss nå si at jeg får ønsket mitt og havner på helselinja. Dette har jeg unngått og tenke på fordi jeg… rett og slett er redd. Klassemiljø spiller en stor rolle for meg. Klassemiljø har mye å si på motivasjonen min. Jeg vil det skal være mulig og snakke og smile til alle. Jeg kommer til å gå i en klasse med folk som er to år yngre enn meg selv. Akkurat i den alderen jeg er i nå, vil jeg si at det er en stor aldersforskjell. Hvordan kommer det til bli? Den tanken er jeg veldig redd for. Jeg vil påstå at jeg blir veldig fort og lett kjent med folk når jeg er ute å reiser. Hvordan vil det bli når jeg er tilbake på skolen? Jeg må si jeg er veldig redd og usikker fordi de er yngre enn meg. Nå skal ikke jeg stå opp å si jeg er såå voksen fordi jeg er to år eldre enn de jeg kommer til å havne i klasse med. Tanken på det skremmer meg litt likevell for å være ærlig. Sånn er det bare. 

Hvorfor vil jeg gå helse og sosial? Jo, nå skal dere høre. Nå kommer jeg til å skrive som at jeg allerede har kommet inn, men vi får se. Det ender ikke alltid som man forventer og vil det skal gjøre. Planen er å gå to år helse. Jeg håper at på de to årene har mine mattekunnskaper forbedret seg, så jeg kan gå tredje året påbygg og stå i matte. Nå tenker jeg langt frem igjen, men når jeg er ferdig på videregående om tre år. Da får vi se hva som skjer. Viss jeg er veldig sliten, så tar jeg ett år fri. Viss ikke, eller året etter der igjen, så går jeg rett på sykepleierstudiene. Jepp, mange overraskelser nå! Jeg har tenkt tanken på å bli sykepleier! Jeg liker gamle folk og kommer godt overens med dem. Jeg syns det virker veldig spennenede, men målet er å bli ferdig med videregående. Det er det viktigste. Bli ferdig på videregående, få en utdanning, mann, hus, barn…. OK CARO NÅ FÅR DU SLUTTE. Neida, men jeg må ikke få for høye forventninger til meg selv. Jeg har et mål om å klare videregående og stå i alle fag, så det bør jeg tenke på når jeg setter meg på skolebenken igjen. 
  

Røyker du? Ja, det gjør jeg. Jeg røyker en del når jeg får i meg alkohol ELLER når jeg tenker på ting som gjør meg redd og usikker (som dette temaet her). Eller av og til etter jeg har spist god mat. Da fikk jeg også svart på det spørsmålet. Da har jeg svart på noen av spørsmålene deres. Dere kan fortsatt stille flere spørsmål HER.